Dagens Luxor er en liten by i det øvre Egypt. Her har folk det de trenger for å overleve i en moderne verden; togstasjon, flyplass, sykehus, skoler opp til ungdomstrinnet etc. I antikken var dette ett av verdens desidert største kultursentra. Waset, som egypterne kalte den, eller Theben, som grekerne kalte den, var da som nå delt i to av Nilen. Jordbruk ble drevet på begge sider. På østbredden lå det mektige Karnak-templet. Vestbredden var, som mange andre steder i det gamle Egypt, forbeholdt de døde. Nekropolene lå på vestsiden av elven fordi man trodde at inngangen til dødsriket var der hvor solen gikk ned.

37. Deir el-Bahri er mest kjent for de mektige gravtemplene til Mentuhotep II og Hatshepsut, men her finnes også mange andre godbiter. Kart Andrei Niwinski

De mektige faraoene fra det Nye Riket, imperiets tid og gullalderen i det gamle Egypt, ble opprinnelig gravlagt i den bortgjemte Kongenes Dal i ørkenfjellene i nord-vest. Faraoenes gravkamre var fylt av uvurderlige rikdommer og ble lagt til Kongenes Dal for å beskyttes mot gravrøvere. Omkring 1000 år f.Kr. (i det 21. dynasti) oppdaget prestene imidlertid at Kongenes Dal ikke ga tilstrekkelig beskyttelse for sine verdifulle hemmeligheter.

Flere av kongegravene var allerede helt eller delvis plyndret, og tiltak måtte iverksettes for at faraoene skulle få hvile i fred. I all hemmelighet ble en gigantisk flytteoperasjon satt i gang. I nattens mulm og mørke flyttet prestene faraoenes sarkofager og gjenværende gravgods til et nytt og sikkert gjemmested. Synet av de sønderknuste sarkofagene og opprevne mumiene i gravkamrene må ha skremt prestene. De fryktet nok at en slik vanskjebne også kunne ramme deres egne og deres prestebrødres graver. Det tok ikke lang tid før de satte i gang å flytte sine egne og embetsbrødrenes graver til et mer avsidsliggende gjemmested. Begge operasjonene var vellykket. Det skulle gå nesten 3000 år før prestenes hemmelige flytteoperasjoner ble avslørt.