I det moderne Luxor ligger fortsatt byens sentrum på østbredden. Den lille landsbyen Sheikh Adb el-Qurneh, som har klamret seg fast i fjellskråningene på vestbredden, er atskilt fra selve bysentrum. Det er uvisst akkurat hvor lenge denne landsbyen har ligget der, men i alle fall siden de første europeere satte foten i Egypt, og den var antakeligvis gammel allerede da.

38. Intet sted i verden ligger oldtidsmonumentene så tett som på vestbredden av Teben (dagens Luxor). Fra «The Complete Valley of the Kings», av Reeves & Wilkinson. Auc Press 1996

For de første europeiske oppdagelsesreisende og vitenskapsmenn var landsbyen en pest og en plage. Den lå midt i den gammelegyptiske nekropolisen, og folk brukte de gamle gravkamrene som kjellerboder og staller for dyrene sine. Dessuten var de svært skeptiske, ofte med god grunn, overfor de hvite nykommerne. Det kunne gå så langt som til væpnet konflikt mellom landsbyens beboere og de europeiske skattejegerne.

I løpet av 1800-tallet skjedde en gradvis tilnærming mellom de to partene. Egypterne i landsbyen ble vant til de fremmede, og når de også forsto deres motiver, kunne man komme til enighet. Europeerne var ute etter antikviteter. Det hadde Thebens vestbredd nok av, og ingen kjente området bedre enn folket i Sheikh Abd el-Qurneh. Selv om jordbruket fortsatte som før, gikk det ikke mange tiårene før antikvitetshandel ble hovednæringen for landsbyen. Det skjedde først i all åpenhet, men etter at lovforbudet mot ukontrollert antikvitetshandel på midten av 1800-tallet kom, gikk virksomheten under jorden. En omfattende svartebørshandel tok til.