Kistene fra begge funnene er laget i løpet av en periode på nesten 150 år, fra begynnelsen av det 21. dynasti (ca 1050 f.Kr.) til begynnelsen av det 22. dynasti. Kistene er antropoide, og religiøse motiver er påmalt i stor tetthet på gul bakgrunn. Over malinglaget på kistens kropp har man smurt et tykt lag med harpiksholdig lakk som har bevart kistene usedvanlig godt, helt fram til vår tid. Den gule kisten, dekket med den glinsende lakken, fikk kisten til å se ut som om den var laget av gull, det samme materialet man trodde gudenes hud var laget av.
For å etterligne gudenes hår, hadde mennenes kister en blåstripete parykk som skulle ligne den kostbare edelstenen lapis lazuli. Mennene hadde armene i kors over brystet og lukkede hender. På haken hadde de et langt, kunstig skjegg, som også var et tegn på guddommelighet8. Kvinnene hadde ensfargede parykker og utstrakte hender. Ofte hadde de modellerte bryster som var pyntet med roset-
ter. Også ørene og hendene kunne være prydet med påmalte smykker. Noen ganger kan man se forskjell også på ansiktstrekkene. Museets to kister viser tydelig dette.
Et annet karakteristisk trekk var at hver mumie hadde to kister, en utvendig og en innvendig i samme stil. Mumien var utstyrt med et mumiedeksel formet og dekorert på samme måte som de to kistelokkene. Kisten så nesten ut som en russisk matrushkadukke, åpnet man den ytterste kisten, fant man en mindre versjon innenfor, før man til slutt nådde
kjernen – mumien selv.