45. Tverrsnitt av hodeskallen viser hvordan hjernen har blitt åpnet via venstre nesebor, og at flytende harpiks har blitt helt inn som en del av balsameringsprosessen. Foto: Bjørn Høgåsen, Sentrum Røntgeninstitutt, Oslo

Som en del av undersøkelsene ble det tatt røntgenbilder og computertomografi-bilder (CT-scan) av mumien. Disse bildene bidro til å øke kunnskapen om mumien, bl.a. om helsetilstanden hennes mens hun var i live, og detaljer om balsameringsmetoden.

Bildene viser en kvinne som var mellom 40 og 55 år gammel da hun døde. Det er ingen tegn til forandringer i skjelettet som følge av mangelfull ernæring i oppveksten. Kroppen hadde heller ingen tegn til slitasje utover det som naturlig følger alderen, og hun hadde mange godt bevarte tenner. På bakgrunn av disse opplysningene kan man tenke seg at hun stammer fra et høyere sjikt i befolkningen. Dette bekreftes også av den avanserte balsameringsmetoden som var blitt brukt. Hjernen var fjernet, fingre og tær var omhyggelig surret for seg og en stor mengde harpiks var blitt brukt. Alt dette må ha vært kostbart.

46. Tverrsnitt av brystkassen viser hjertet til høyre i bildet, inne mellom pakker av tekstiler («padding») som ble brukt til fyllmaterialer. Foto: Bjørn Høgåsen, Sentrum Røntgeninstitutt, Oslo

Røntgenbildene viser et skjelett som er så utrolig godt bevart at det kunne vært bilder av en nålevende person. Et tverrsnitt av hodeskallen viser at hjernen er fjernet og at de har gått inn gjennom skallen via venstre nesebor. Deretter ble skallen halvveis fylt med harpiks. Harpiks hadde en konserverende effekt og ble også sett på som helliggjørende (Fig. 45). De indre organene ble fjernet under balsameringsprosessen, med unntak av hjertet som kan sees i brystkassen (Fig. 46). Egypterne oppfattet hjertet som setet for intellekt og følelser og det ble derfor værende i den døde kroppen.