ICOMs (International Council of Museums) museumsetiske regelverk påpeker at når følsomt materiale som menneskelevninger brukes i formidling, må dette gjøres med takt og respekt for opplevelsen av menneskelig verdighet som alle folkeslag har felles.
Da mumien ble tatt ut for første gang siden åpningen i 1890, bar den preg av at den den gang hadde blitt plassert tilbake i kisten svært tilfeldig. Mumien så også ut til å ha vært utsatt for generell vanskjøtsel for øvrig. En del av konserveringsprosessen handlet derfor om å gjenskape den verdigheten den døde kvinnen hadde med seg i graven. I dag fremstår mumien som ren og stelt, med løse tekstilfragmenter festet på plass og den blottlagte bukhulen tildekket av svøpet som hørte til. Der hun nå ligger utstilt i kisten, med hodet tildekket og armene krysset over brystet,
hviler det en stor ro over henne. Forhåpentligvis vil dette synet inngi både respekt og undring, og samtidig gi betrakteren en følelse av den verdighet og skjønnhet som nå preger den døde kvinnen fra oldtidens Egypt.