Kulturhistorisk museum – Isens arkeologi – Funn fra fonner i fjellet

| StartsideKulturhistorisk museum | English |

Apollon segl


INNHOLD

Introduksjonstekst

Villrein og tamrein

Hva villrein kan brukes til

Fangstmetoder

Effektivt skyts

Hvem var reinsdyrjegerne

Norges eldste sko

Vær er ikke klima

Arkeologer jubler ikke

Hva skjer i verden?

På Norges tak

Ned fra himmelen, opp fra isen

Lever vi nå i den Anthropocene epoke?

Klimapark 2469

 

Fangstmetoder

Å veide rein på fonnen med pil og bue var en enkel, men effektiv jaktmetode. Folk i Bøverdalen kunne dra opp i fjellet på varme sommerdager. Der la de seg bak buestillingene og ventet på reinsdyrflokken som kom for å avkjøle seg på Juvfonna.

Fangstmetoder

Klikk på bildet for å se det i større format.

Fangst i groper, også kalt dyregraver, er en gammel fangstmetode som trolig går tilbake til bronsealderen. Fangstanleggene er vanskelige å datere fordi de har vært brukt i forskjellige perioder over et langt tidsrom.

Det krevdes svært god innsikt i reinflokkenes trekk- veier for å lage fangstanlegg. Mange dagsverk gikk med til å grave groper, mure gropenes vegger og bygge gjerder som ledet reinflokken mot fallgropene. I slike anlegg kunne mange dyr fanges og slaktes. Etter slakten måtte skrott og gevir fraktes til bygda. Alt dette krevde planlegging og en form for ledelse.

Drivfangst; reinflokken ble drevet til et sted hvor jegeren ventet. Ved Sumtangen på Hardangervidda hadde folk bygget rekker av varder som ledet rein- flokken ut i Finnsbergvatn. Der ble de innhentet av jegere i båt. Arkeologer har funnet enorme mengder bein etter slik massefangst.

Skremmepinner
Skremmepinnene var plassert i lange rekker for å lede reinsdyra dit jegeren ønsket. De består av tre deler; stikke, snor og en bevegelig, øvre del.

Stikken er laget av spaltet treverk eller av en rundkvist, og kan ha et hakk og ”hode” for feste av en snor. Snoren har vært brukt til å feste en lett og tynn vimpel av trespon til stikken. Den var laget av ull, dyrehår eller sener. Toppen av skremmepinnen kan også ha vært laget av never eller bunter av bjørkeris som ble festet til stikken med en vidjeknute.

Det vokser ikke trær eller busker så høyt til fjells. Derfor må alle pinner som finnes være fraktet dit. I to tilfeller har arkeologene funnet et stort antall skremmepinner på samme sted. Kan disse være en bunt pinner som er båret opp og lagt til side til senere bruk? Eller har kanskje jegerne samlet sammen skremmepinnene etter årets sesong for deponering til neste?

Neste: Effektivt skyts


Historisk museum
Frederiksgate 2 (ved Tullinløkka)

Museet er åpent tirsdag til søndag
15. mai til 14. september kl. 10 – 17
15. september til 14. mai kl. 11 – 16

Utstillingen

Utstillingen


Funn fra fonner i fjellet 1

Funn fra fonner i fjellet 1

Funn fra fonner i fjellet 2

Funn fra fonner i fjellet 2


| Kulturhistorisk museums webredaksjon | Prosjektgruppe |

Administrer dette dokumentet