Kolam
Kolam Natima – ablegøyer, sosial kritikk og religiøst rituale?
Kolam: maskerade, karneval, fantastisk utseende
Natima: dans
Fra Ambalangoda Masks Museum. Foto: Øivind Fuglerud
En Kolam-forestilling er full av absurd overspill og komisk dialog. Folk kjenner seg igjen i situasjonene og skikkelsene som presenteres. Maskedansen Kolam Natima er en kunstform fra sørvestlige Lanka.
Fra Ambalangoda Masks Museum. Foto: Øivind Fuglerud
I Kolam ser vi verden gjennom landsbyboernes øyne. Maskene gir liv til skikkelser fra deres dagligliv:
• landsbylederen, arrogant og hovmodig
• trommeslageren, fattig og undertrykt
• muslimen, landsbyens slakter
• det gamle ekteparet som er redde for demoner og ville dyr
• soldaten som kommer såret og syk hjem fra krigen mot britene og
• den frodige unge kvinnen som er gift med en av landsbyens impotente oldinger.
Som tilskuer, i utkanten av handlingen, finner vi kongen. Dette er Maha Sammata, menneskenes første konge. I følge singalesisk folketro står han for den perfekte statsmakt, et gudegitt styresett i harmoni med tilværelsens orden. Den store kongemasken brukes ikke i selve forestillingen. Den betrakter scenene som utspiller seg fra sidelinjen.
Representanter fra den demoniske underverdenen har også viktige roller i kolam. Eksempler på dette er generalen fra demonenes hær, Purnaka, og slangedemonen, Raga Naksha.
Fra Ambalangoda Masks Museum. Foto: Øivind Fuglerud
Kolam Natima handler om vanlige menneskers dagligliv. Det komiske og det tragiske avløser hverandre. Handlingen beveger seg innenfor det området av eksistensen menneskene har fått tildelt. Området ligger mellom det guddommelig opphøyde og den demoniske underverdenen.
Neste: Masker og mål
|
