Sledene

I Oseberggraven ble det funnet tre praktfulle sleder og en enkel arbeidslede. De to første sledene som ble funnet fikk navn etter de arkeologene som hadde ansvar for å grave dem fram; Shetelig og Gustafson. Deretter ble det funnet en arbeidslede og etter den nok en praktslede som så fikk navnet "fjerde slede".

Den enkle arbeidsleden er bygd som en kjelke og hadde en løs karm av bord satt opp på understellet. Karmen var festet i hjørnene med vidjesurringer. Sleden var så ødelagt at det ikke var mulig å sette sammen bitene til en hel slede. For å få et inntrykk av hvordan den har sett ut, ble det laget en kopi basert på Gustafsons feltnotater og tegninger.

De tre andre sledene var staskjøretøy hvor hele sleden var dekket av utskjæringer. Alle de tre praktsledene er bygget på samme måte, en løs kasse uten bunn er satt oppå sledeunderstellet. Kassene var festet til understellet med tau. Sledene har hatt en trekkstang festet foran og ble trukket av to hester.

Det er tydelig at flere treskjærere har arbeidet på sledene. Opprinnelig var treverket lyst og detaljene i skjæringene var markert med farger. På Gustafsons slede er det også satt på fortinnede naglehoder som en del av dekorasjonen.

Den fjerde sleden var så mye brukt at meiene var kraftig slitt. Det har derfor vært satt på en ny slitemeie under for å beskytte hovedmeiene som er vakkert dekorert med utskjæringer.

Også i Gokstadgraven ble det funnet rester av en slede. De bevarte delene har flotte utskjæringer og viser at det har vært en praktslede av samme type som sledene i Oseberggraven.

Teksten er basert på:
A.W.Brøgger, H.Schetelig Osebergfundet. Utgitt av den norske stat 1917.
Christensen, Arne Emil Kongsgårdens håndtverkere, Osebergdronningens grav, vår arkeologiske nasjonalskatt i nytt lys. 1992
Fører for Vikingskipshuset. 1984

Les mer om sledene på Konseveringsseksjonens sider.