Vognen

Vognen fra Osebergfunnet er den eneste vi kjenner fra norsk vikingtid. Den var gammel allerede før den ble lagt i graven. Trolig er den laget før 800.

Konstruksjonen består av hjulaksler som bærer en y-formet undervogn. Undervognen er laget av bøk. Den støtter et par bukker som bærer vognkarmen som ligger løst i bukkene. Vognkarmen er av eik, og bygd av langsgående bord som er klinket sammen omtrent som bordgangene i en båt. Vognen har to drag av ask som henger sammen med en kort jernlenke. Sannsynligvis har vognen vært trukket av to hester, en på hver side av dragene.

Bukkene som vognkarmen ligger i ender i utskårede mannshoder. Alle hodene er forskjellige. Vognen har flotte utskjæringer. Dels møter vi vikingtidens kjente dyreornamentikk, dels bilder av en annen art. På ene langsiden er det et opptrinn med en rytter, en hund og en mann og en kvinne til fots. På forsiden av karmen ser vi en fremstilling av en mann som ligger på ryggen og blir angrepet av ormer.

I vikingtiden har det antagelig ikke eksistert noe veinett der man kunne kjøre med vogn og derfor blir vognen oftest tolket som en seremoniell gjenstand, brukt til prosesjoner i religiøse sammenhenger. I Danmark og Nord-Tyskland er det funnet rester av lignende vogner. Vognene har med noen få unntak vært lagt ned i rike kvinnegraver.

Teksten er basert på;
A.W.Brøgger, H.Schetelig Osebergfundet. Utgitt av den norske stat 1917.
Christensen, Arne Emil Kongsgårdens håndtverkere, Osebergdronningens grav, vår arkeologiske nasjonalskatt i nytt lys. 1992
Fører for Vikingskipshuset. 1984
Anne Stine Ingstad: Osebergdronningen hvem var hun, Osebergdronningens grav, vår arkeologiske nasjonalskatt i nytt lys. 1992.