Amerika - samtid - fortid - identitet

Gjennom denne utstillingen lar vi muséets amerikasamlinger fortelle levende historier om urbefolkninger og minoriteter i hele denne enorme regionen – historier om sosialt liv og identitet.

Bildet kan inneholde: mennesker i naturen, himmel, grovfôr, felt, gressfamilie.

Comanche Buffalo Foto: © Marthe Thorshaug

Identitet er holdning til, eller idéer om ens egen rolle i verden og forhold til fortid, nåtid og fremtid. Identitet er en del av selvbildet hos individer og grupper.

Selv om mange av gjenstandene er gamle, er de ikke døde eller stivnede historiske dokumenter. Gjenstander lever når de inspirerer til nye ideer og får nye betydninger. Gjenstander kan være symboler på sosialt liv i perioder med store og små endringer. Masker, keramikk, kurver, vevede tepper og sølvsmykker som før ble laget kun til eget bruk, er etter hvert etterspurt kunst og kunsthåndverk.

Mange gjenstander og de ritualene, festene og den øvrige bruken som ga dem betydning, er levende tradisjoner hos grupper i dag. Dermed er gjenstandene og handlingene sentrale i forvaltning av identitet og selvfølelse.

Mangfold er Amerikas viktigste arv. Amerikas sammensatte befolking er resultat av folkevandring og langvarig sosial endring. Amerika er sammensatt av regionale, nasjonale og lokale samfunn med ulike holdninger.

I Amerika ble urbefolkninger marginalisert som resultat av europeernes erobring, bosetting og utvikling av stater. Mange mennesker døde av sykdommer som europeerne brakte med seg.

Tap av territorium, tvangsflytting og slavearbeid var vanlige i hele Amerika og Karibia. Europeernes tvangsflytting av urfolk var en måte å frata dem jord og viktige naturressurser. Jorda var livsgrunnlaget og naturen ga materialer til klær, mat, hus og bruksgjenstander. For å overleve dramatiske endringer måtte befolkningene tilpasse seg nye forhold.

I hele Amerika prøvde myndighetene å endre urfolk – å assimilere dem – gjøre dem mer lik folk med europeisk bakgrunn. Gjennom utdanning og religion, sammen med andre tilbud og forbud prøvde myndighetene å endre urbefolkningers verdier. De ble presset til å bli kristne og forlate sine gamle livssyn. Myndighetene forbød noen aktiviteter som var viktige for urbefolkningers levemåter.

I dag anser mange urfolk assimilering som en trussel mot deres rett til å styre sin egen kulturelle- og økonomiske utvikling – og til og med som brudd på menneskerettighetene. Bevissthet om tvangsflytting, assimilering og undertrykking av identiteten som urfolk, står sentralt i deres selvbilder i dag. Kulturell overlevelse er et viktig krav i kampanjer for selvstyre, menneskerettigheter, miljøvern og politisk deltagelse hos mange grupper.

I mange lokalesamfunn har urfolk krevd likestilling for sine språk, verdier og lokale praksiser. Lokale verdier styrkes gjennom undervisning i lokalhistorie og tradisjonell miljøkunnskap. Et viktig virkemiddel mot assimilering er å organisere seg politisk for å kreve kulturundervisning, undervisning tilpasset lokale språk og andre ordninger.

Miljøbevissthet og urfolks levemåter henger nøye sammen. Lokale måter å leve på er ofte basert på kunnskap om naturen og tilgang til jord og lokale ressurser. Trusler mot lokale levemåter ser vi eksempler på i avskoging i Amazonas, utbygging av demningsanlegg der pomogruppene bor i delstaten California, og i Colombia hvor miljøkatastrofer har ført til flytting av hele urfolksgrupper.

I dag har lokale ressurser og produksjon av tradisjonelle gjenstander blitt til viktige inntektskilder for mange grupper, samtidig som dette styrker menneskenes forhold til fortiden.

Flere grupper kjøper tilbake gamle eller nye territorier. Forvaltning av egne lokale ressurser og beskyttelse av disse felles verdiene står sentralt i mange gruppers arbeid for å bygge opp sin identitet. Mange urfolk kjemper for å styrke sine verdier gjennom å rette fokus på levende tradisjoner, miljøet og politisk organisering. Gjennom kulturundervisning, museer og kultursentre tar de vare på sin lokale historie og tradisjoner for fremtiden.

Illustrert kart som viser den geografiske plaseringen av de utbefolkningsgruppene representert i utstillingen
Kartet viser den geografiske plaseringen av de utbefolkningsgruppene representert i utstillingen.

Gjennom denne utstillingen belyser vi noen relevante levende tradisjoner. Levende tradisjoner kan være aktiviteter, verdier og gjenstander som mennesker tar vare på for å styrke koblingen mellom sin samtid, fortid og identitet.

Nåtidens levemåter kan også inspirere fremtidens levende tradisjoner og nye ideer, hvis de blir til relevante symboler for menneskers forhold til sin samtid, fortid og identitet.

I Nord-Amerika er fokuset på selvstyring og levende tradisjoner med eksempler fra nisga’a-folket, harefolket, pomogruppene, comanche, hopi og navaho.

I Mellom-Amerika er fokuset på kontinuitet og levende tradisjoner med eksempler fra huichol, tzletzal maya og feiringen av De dødes dag i Mexico.

I Karibia-området er fokuset på nyskaping og levende tradisjoner med eksempler blant annet fra Cuba.

I Sør-Amerika er fokuset på miljøet, overlevelse og levende tradisjoner i Amazonas, de tropiske slettene og Andesfjellene, med eksemplene fra nasa i Colombia, warao i Venezuela og flere grupper som bor i nasjonalparken Xingu.

Columbus Dag: Fødsels – eller dødsdag?
For mange er Columbus reise til Amerika ikke en anledning som skal feires – det er en hendelse som forbindes med sorg. For mange er europeernes ankomst sterkt knyttet til undertrykkelsen av amerikanske urfolk, erobringen av kontinentet, trekanthandel og afrikanske slaver i Amerika.

Utstillingen finnes i nettversjon her.

Tema: Amerika

Publisert 13. sep. 2019 13:25 - Sist endret 13. sep. 2019 13:43