English version of this page

Gull verdt - når mynter blir historie

Gull er makt – gull gir ære. Gjennom å utgi gullmynter, har herskere gjennom 2600 år gjort det mulig å møtes og utveksle verdier i tillit. Enkeltpersoners bragder lever videre gjennom ærestegn i gull.

gullmynter

Gullmynter fra samlingen. Foto og montasje Kulturhistorisk museum,UiO/ Lill-Ann Chepstow-Lusty.

Oppfinnelsen av mynter – og dermed penger i moderne forstand - fikk store konsekvenser for menneskers virksomhet med handel, jordbruk, bydannelser og samfunnsorganisering. Penger sikret at mennesker som ikke stolte på hverandre kunne samarbeide effektivt. Penger er det eneste tillitsbaserte system som kan krysse nesten ethvert kulturelt gap, og diskriminerer ikke på religion, kjønn, rase, alder eller seksuell legning.

Det er gull alt som glimrer

Gjennom 5000 år har gull dannet utgangspunkt for status, rikdom og verdimål. Gullet løper som en rød tråd gjennom pengenes historie, fra de første myntene fra Lilleasia omkring 610 f.Kr. opp til det tjuende århundre da gullreserver var grunnlaget for pengesystemene våre.

Mynter og medaljer i gull har alltid vært forbundet med prestisje og store verdier. Gullmynter og gullmedaljer troner verdimessig øverst enten det gjelder kong Krøsus’ største mynter, romerske keiseres gullmedaljonger, middelalderens mest verdifulle utgivelser, moderne tids ypperste myntutgivelser eller de mest prestisjefylte utmerkelser som tildeles enkeltpersoner.

Mynten som etablerte Norges pengevesen

I vår introduserer vi en enestående mynt på Historisk museum: En penning fra overgangen fra vikingtid til middelalderen, omkring år 1050. Det var kong Harald Hardråde (1015-1066) som sørget for at Norge for første gang fikk et nasjonalt myntvesen. Hans penning ble preget etter én størrelse og standard, og veide 0,9 gram. Ganske raskt ble alle utenlandske mynter erstattet med Haralds egne mynter, og de ble gyldig betalingsmiddel i hele riket.

Motivet på forsiden kalles triqvetra og er et symbol for den kristne treenighet. Baksiden har et kors, slik det var vanlig i andre kristne land. Men Harald valgte også et dypt religiøst motiv på forsiden, hvor vi vanligvis finner et kongeportrett.

Dette er den best bevarte mynten fra Harald Hardrådes tid, og en av svært få vi kan tyde skriften på: HARALD REX NO, «Harald, nordmennenes konge» på forsiden og VLF ON NIDARNE, «Ulf, myntmester på Nidarnes» på baksiden. Foto: Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo / Lill-Ann Chepstow-Lusty.

Funnet i Sarpsborg

I 1852 besluttet bystyret i Sarpsborg å bygge en ny vei gjennom den gamle middelaldervollen St. Olavs voll. Veiarbeiderne oppdaget en myntskatt med 45 mynter fra vikingtiden. Det var her penningen fra Harald Hardrådes tid kom for en dag sammen med én mynt fra Det bysantinske riket, 39 fra Det hellige romerske riket (Tyskland), tre angelsaksiske fra England og én fra Sør-Skandinavia. De utenlandske myntene er preget før Harald Hardråde kom til makten. Derfor kan vi anta at kong Haralds sølvpenning ble preget samme år han ble konge, år 1047.

Gull verdt

Utstillingen viser utvalgte gullmynter gjennom 2 600 år, men viser også hvordan for eksempel husdyr ble brukt som penger før mynter og sedler kom i omløp. Fridtjof Nansens og Roald Amundsens omfattende samlinger av ordener og gullmedaljer er også utstilt. Og ikke minst kan 15 000 gullmynter fra Norges Banks gullbeholdning sees i gullportalen. Dette gullet spilte hovedrollen i et av okkupasjonstidens største dramaer. Mange av gjenstandene har aldri tidligere vært utstilt.

Utstillingen ble åpnet til Myntkabinettets 200-års jubileum i 2017.

Galleri

Besøk oss - billettpriser, kart og åpningstider

 

Emneord: mynter, gull, Numismatikk
Publisert 26. mai 2017 11:54 - Sist endret 15. juli 2019 14:53