Kleopatra – verdens første kjendis?

Kleopatra og hellenistiske portretter

Kleopatra er en av historiens mest sagnomsuste personer. Mytene omkring henne er uløselig knyttet til hennes vakre utseende og forføreriske evner. Men stemmer mytene med den historiske virkeligheten?

Kildene til hennes utseende gir oss noen svar, og de historiske omstendighetene rundt hennes fall og selvmord hjelper oss videre. Mynten i utstillingen er blant de beste kildene vi har til Kleopatras fysiske utseende. Den ble utgitt [nøyaktig bestemmelse].

Herskere og viktige personer har blitt avbildet gjennom tusener av år. Men de tidligste fremstillingene kan ikke kalles portretter. De var idealistiske, og skulle være symboler for makt og store bragder. På 400-tallet fvt. blir personfremstillinger i skulptur og på mynter mer individuelle, særlig i Persia og Lykia. Aleksander den store (336-323 fvt.) ble sterkt påvirket av orientalske herskerkulter, og dyrket frem et idealisert bilde av seg selv som konge og seierherre. Etter hans død fortsatte herskerkulten i den hellenistiske perioden helt frem til Kleopatras død i 30 fvt. Den første kongen, Ptolemaios I Soter innledet kort etter år 300 fvt. en lang tradisjon med herskerportretter.

Bildet kan inneholde: mynt, metall, bronse, penger, valuta.
1. Ptolemaios I Soter, tetradrakme ca. 285 fvt. Kulturhistorisk museum.
2. Kleopatra som Venus Genetrix, med sønnen Cæsarion. Veggmaleri fra Pompeii, Markus Fabius Rufus hus, ca. 46 fvt. Wiki Commons.

Kleopatra, Cæsar og Markus Antonius – et historisk drama

Kleopatra ble født i en tid med store endringer i det østlige Middelhavet. Romernes makt og innflytelse økte raskt, også i Egypt. Kleopatras far, kong Ptolemaios XII døde i 51 fvt., og i kjølvannet fulgte borgerkrig og romersk inngripen. Kleopatra ble til sist tvunget til å oppgi tronen.

Borgerkrig herjet også i Roma der Pompeius og Cæsar kjempet om makten. Egypt ble slagmark i konflikten da Pompeius ankom den egyptiske kysten og ble drept av egyptiske styrker. Under påskudd av å hevne Pompeius hjalp Cæsar Kleopatra tilbake på tronen i Egypt. Kort tid etter fødte Kleopatra Cæsars sønn, Cæsarion.

I 44 fvt. befant Kleopatra og Cæsar seg i Roma. 15. mars ble Cæsar myrdet, og Kleopatra returnerte til Aleksandria. Hun tok livet av sin bror, kong Ptolemaios XIV, og gjeninnsatte seg selv og sønnen Cæsarion på Egypts trone.

I Roma hadde alliansen mellom generalen Markus Antonius og Cæsars adoptivsønn Oktavian (senere keiser Augustus) slått ned opprøret mot Cæsar. De delte makten mellom seg, Oktavian i vest og Antonius i øst. Antonius trengte militær støtte for å angripe partherne i øst, og inngikk en tett allianse med Kleopatra. Deres barn, Aleksander, Kleopatra og Ptolemaios, ble gitt symbolsk kongemakt over store, nye landområder i 34 fvt. Det egyptiske riket ble det mektigste i Middelhavet – kun utfordret av romerne i vest.

Oktavian erklærte krig mot Antonius og seiret i det berømte slaget ved Aktion i Hellas. Antonius og Kleopatra søkte forgjeves tilflukt igjen i Aleksandria. Der begikk begge selvmord da Oktavian angrep bare måneder senere. Dette verdensberømte selvmordet i år 30 fvt. la veien åpen for Det romerske keiserrikets totale dominans i Middelhavsområdet.

Bildet kan inneholde: mynt, penger, bronse, historie, metall.
1. Lorenzo A. Castro, Slaget ved Aktion. 1672. Wiki Commons
2. Markus Antonius, denar med hans portrett på forsiden, utgitt i Aleksandria ca. 32 fvt. Kulturhistorisk museum.
3. Oktavian/Augustus, denar. Portrett på forsiden og en krokodille og AEGYPTO CAPTA (Egypt er erobret) på baksiden, ca. 28 fvt. Kulturhistorisk museum.

Hvordan så Kleopatra egentlig ut?

Avbildningene av Kleopatra gir oss få entydige svar. Ingen større statuer og svært få portrettbyster er helt sikkert fremstilinger av henne. Et portretthode i Vatikanet ligner myntportrettene i stor grad, mens et annet i Berlin som har blitt regnet å være av henne, er nokså ulikt. Myntportretter gir oss de sikreste holdepunktene, men også her er det stor variasjon.

Blant de første myntene med portrett av Kleopatra var store sølvmynter, tetradrakmer, utgitt i Ashkelon i dagens Israel rundt år 50 fvt. Selv om portrettet er idealisert, fremstilles dronningen med en tydelig nesebro («krokete nese»), markant hake, bølgete hår satt opp i en knute, øreanheng og perlekjede. Disse trekkene sees ofte i andre avbildninger også.

Myntbildene varierer, men store sølvmynter (tetradrakmer) fra Fønikia og dagens Syria, små bronsemynter fra Aleksandria og Kypros og denarer fra de østlige romerske provinsene gir samlet sett et godt inntrykk av dronningen. Hun har et ovalt ansikt, markerte kinnben, rett panne, mandelformede øyne, krokete nese og rund, litt fremstikkende hake. Det bølgende håret er trukket bakover og samlet i en knute, bundet opp med et diadem, som en dronning.

Datidens myntportretter skulle fungere fremstille herskere, guddommelige konger og dronninger, og ikke være naturtro gjengivelse av enkeltpersoner. Likevel gir Kleopatras myntportretter oss et bilde av en moden kvinne, med tydelige, individuelle trekk som få i dag vil kalle en «blendende skjønnhet».

Bildet kan inneholde: bryst, hode, mynt, historie, hake.
1. Marmorhode, muligens Kleopatra. Ca. 50-38 fvt. Funnet ved Via Appia, Roma. Altes Museum, Berlin. Wiki Commons.
2. Tetradrakme med Kleopatraportrett, fra Askhelon, ca. 51-50 fvt. British Museum.
3. Markus Antonius, denar med portrett av Kleopatra på baksiden, utgitt i Aleksandria ca. 32 fvt. Kulturhistorisk museum.

Hvorfor fascineres vi av utseende hennes?

Vanligvis benytter ikke historikere seg av beskrivelse av utseende for å forklare historiske hendelser. Men Kleopatras utseende blir tillagt stor betydning, i populærkultur så vel som av fagfolk, i antikken og i dag. Hvorfor er det slik?

Påfallende mange var opptatt av Kleopatras vakre utseende i samtiden. Den romerske forfatteren Cassius Dio skildrer hvilken betydning hennes skjønnhet hadde da hun første gang møtte Cæsar i 48 fvt. Historieskriveren Plinius den eldre mente dronningen benyttet sitt vakre utseende for å prostituere seg for å vinne makt og innflytelse over Markus Antonius.

Men myten om hvordan Kleopatra benyttet sin skjønnhet for å forføre og forhekse de mektige romerne skyldes nok heller hennes hardeste politiske motstander, Oktavian, den senere keiser Augustus. Han ville sverte hovedmotstanderen Markus Antonius og markere at han ikke anerkjente henne som den mektigste og rikeste herskeren i det østlige Middelhavet.

Oktavians propaganda har gitt stadig ny næring til myten om den skjønne, forførende Kleopatra. Nå er tiden inne for å anerkjenne Kleopatra som en av antikkens mektigste herskere og en av historiens viktigste skikkelser – uavhengig av kjønn og utseende.

Bildet kan inneholde: metall, svart og hvit.
1. Markus Antonius og Kleopatra, denar. Aleksandria, 34 fvt. Verdens vakreste kvinne? Münzkabinett, Staatliche Museen zu Berlin.
2. Den italienske skuespilleren Sophia Loren som Kleopatra i Mario Mattolis film Due notti con Cleopatra fra 1954.
3. Karl Friedrich Schinkel, Kleopatra. Kobberstikk, 1820. Staatliche Museen zu Berlin.

Kleopatra – verdens første kjendis?

Bildet vi har i dag av Kleopatra er i stor grad preget av de store filmproduksjonene Hollywood har gitt oss, der blant andre Elizabeth Taylor, Vivian Leigh og Sophia Loren har skapt liv til myten om den vakre, forføreriske dronningen.

Dikt, tv-serier, bøker, flere balletter, et tyvetalls dataspill, tretti filmer, nærmere femti operaer og nesten hundre skuespill er viet Kleopatra. Hun opptrer i alt fra Shakespeares skuespill, tegneserier og dokumentarfilmer, til Kim Kardashians magasinforsider. Såper og parfymer, asteroider, sigaretter og undertøysreklamer bærer navnet hennes.

Bildet av Kleopatra i populærkulturen står i sterk kontrast til det vi nå vet om den historiske personen. Tross Oktavians effektive svertekampanje, så imponerte Kleopatra aristokratiet og herskerne i Roma. Da hun innså sitt nederlag, tok hun regien selv, og arrangerte sin død med en stolthet som gjorde inntrykk på romerne. Med hennes død endte de romerske borgerkrigene og Egypts selvstendighet. Det skulle gå nesten 2000 år før landet fikk tilbake sin uavhengighet. 

Til syvende og sist kan vi tilskrive Kleopatra seieren. Cæsar, Antonius og Oktavian ble historie, Kleopatra en legende.

Bildet kan inneholde: produkt, parfyme, likør.
1. Kleopatra som actionfigur.
2. Cleopatra, parfyme.
3. Theda Bara som Kleopatra i J. Gordon Edwards stumfilm «Cleopatra» fra 1917.

 

Publisert 24. juni 2020 13:21 - Sist endra 24. juni 2020 13:21