English version of this page

De egyptiske mumiene

Museet har Norges eldste og største samling av egyptiske gjenstander. Flere av disse kom til Norge som gaver fra den svensk-norske unionskongen Oscar den II.

mummie fra utstillingen
Fra Egypt-utstillingen. Foto: Kulturhistorisk museum, UiO / Lill-Ann Chepstow-Lusty og Ellen Holte

Fra ulike epoker

Fire mumiekister danner en vakker utstilling i en sal med dempet belysning, noe som vekker assosiasjoner til et egyptisk gravkammer. Kistene representerer ulike historiske epoker, fra begynnelsen av 1000-tallet f. Kr. til 200-tallet f. Kr. Utstillingen gir et innblikk i de gamle egypternes gravskikker, og deres ønske om evig liv i dødsriket.

Mumifisering

Mumifisering som ble introdusert i det fjerde årtusen f. Kr., da den første farao forente Øvre og Nedre Egypt til ett kongerike. Tradisjonen med mumifisering opphørte gradvis etter at Egypt ble en del av Romerriket i år 30 f.Kr.

I den egyptiske religionen markerte døden begynnelsen på et nytt, evig liv. Velstående personer fikk med seg personlige eiendeler i graven, og den avdødes kropp ble mumifisert.

Prestene utførte mumifiseringen. Først ble kroppen vasket. Innvollene ble fjernet for å mumifiseres separat. Den avdøde ble lagt i et naturlig salt (natron) i 40 dager, til saltet hadde tørket ut kroppen. Prestene pakket den avdøde inn i store mengder linstoff som ble holdt sammen av kvae (harpiks). Til slutt ble mumien forseglet med naturlig asfalt, såkalt bitumen. Dette er opprinnelsen til ordet mumie.

Hvordan kom de hit?

De egyptiske gjenstandene i Kulturhistorisk museums samling har kommet som gaver. De fleste kom hit på 1800-tallet da europeiske museer bygget opp store egyptiske samlinger. Den siste egyptiske gjenstanden ankom i 1962.

Mumien Dismutenibtes kom fra Teben. Den ble anskaffet av armeneren Giovanni Anastasi, som var norsk-svensk generalkonsul i Alexandria. Mumien ble donert til det Kongelige Frederiks Universitet (i dag Universitetet i Oslo) i 1838.

Mumien som vi kaller Nofret kom fra Akhmim. Den ble i 1889 overrakt kong Oscar II av den tyske egyptologen Heinrich Karl Brugsch, i forbindelse med den "åttende orientaliskongræs". Kongen ga mumien videre til Universitetets Ethnografiske Samling i Oslo, under forutsetning av at mumien ble åpnet. Museumskatalogen forteller: "I Henhold til et af Hans Majestæt udtrykkelig fremsat Ønske er Mumien 7 October 1889 aabnet af fhv. Professor i Anatomi Voss, i Nærværelse af Professor Lieblein og Samlingens Bestyrer, hvorved Armene, Brystkassen og Bækkenet aabnedes. Bagefter er Mumien, saavidt muligt, tildækket af Anatomikarl Jens Jacobsen." Kongen var selv tilstede under fremlegging av rapporten. 

Museets største enkeltsamling fra Egypt stammer fra et massefunn i Deir el-Bahri i 1891. Over 150 prestemumier var blitt gjemt unna i sin samtid. Da de ble oppdaget var det umulig for det egyptiske museet i Kairo å forvalte et så stort funn. Derfor ble gjenstandene fordelt mellom flere europeiske land som gaver fra Khediv Abbas II av Egypt. Slik kom to gule mumiekister fra Egypts 21. dynasti til Norge.

I dag anskaffer Kulturhistorisk museum ikke aktivt gjenstander fra antikken. UNESCOs konvensjon av 1970 regulerer handelen med kulturminner. Norge forpliktet seg til å følge konvensjonen i 2007, og norske lover er tilpasset dette.

Besøk oss - billettpriser, kart og åpningstider

Mer informasjon

Publisert 18. okt. 2012 10:08 - Sist endret 26. okt. 2018 10:49