English version of this page

Fersk forskning om vikingdrakt – en nettutstilling

Forskere ved Nationalmuseet i København har rekonstruert klær fra to av Danmarks mest kjente graver fra vikingtiden. Her ser du resultatet.

Rekonstruerte drakter fra to graver datert til 900-tallet, en mannsgrav fra Bjerringhøj, Mammen og en kvinnegrav fra Hvilehøj. Begge ble begravet i flotte gravhauger beliggende på Jylland i Danmark. Foto: Roberto Fortuna, Nationalmuseet.

Mannsdrakt fra Bjerringhøj

I en gravhaug ved landsbyen Mammen, i Jylland ble en mann gravlagt i en kiste inne i et gravkammer av tre.

Det rektangulære gravkammeret var plassert dypt nede i jorden. Over graven var det bygget en høy gravhaug. Tegning: Magnus Petersen.

Han hadde fått med seg et rikt utstyr og han må ha tilhørt tidens overklasse.  Han lå på en stor dundyne, hodet hvilte på en blå ullpute. Drakten han hadde på seg er bevart i mange fragmenter av ull, silke og pels, men det ble ikke funnet noen rester etter sko. 10 gylne paljetter var sydd på drakten. I graven som er datert til 900-tallet lå også to økser, en trespann, en bronsekjele og et stort vokslys.

Bildet kan inneholde: produkt, brun, fotografi, naturlig materiale, så.
Disse velbevarte draktstykkene ble funnet i graven. De er antakelig mansjetter som har sittet rundt buksebena, og er laget i brikkevev og samitum. Foto: Nationalmuseet
Bildet kan inneholde: skulptur, rektangel, historie, antikkens historie, historisk sted.
I graven lå disse forseggjorte «vimplene», som er de eneste av sitt slag som er funnet i en grav fra vikingtiden. Hva slags funksjon har de hatt?? Foto: Roberto Fortuna, Nationalmuseet.
Drakten har vært prydet med små gullskimrende paljetter. De er laget av to lag folie i ekte gull og sølv. Foto: Roberto Fortuna, Nationalmuseet.
Bildet kan inneholde: brun, beige, virvelløse dyr.
Mange fragmenter av et plagg laget av ull har vært brodert med blader, masker, dyr og fugler. Her ser vi et stort fragment brodert med akantusranker, et motiv som ikke er vanlig å finne i nordisk kunst i vikingtiden. Foto: Roberto Fortuna, Nationalmuseet.
Bildet kan inneholde: natur, brun, gul, fotografi, hvit.
Silke var et særdeles kostbart, importert materiale i vikingtiden. Dette fragmentet er laget i teknikken samitum. Foto: Roberto Fortuna, Nationalmuseet.

Rekonstruksjonen

Tekstilrestene fra Bjerringhøj er trolig de best bevarte fra en vikinggrav i hele Skandinavia, Men vi vet ikke akkurat hvor de enkelte bitene har sittet på drakten og hvordan de har vært brukt. Rekonstruksjonen er derfor en tolkning. Den består av en ufarget ullkjortel med broderte motiver av akantusblader, firbente dyr, fugler og ansiktsmasker. Frakken er av beverpels, dekorert med et brikkevevet ullbånd. Lærskoene er en kopi av sko funnet i vikingbyen Hedeby i Nordtyskland.

Bildet kan inneholde: erme, menneskekroppen, sko, tekstil, stående.
Mannen har fått et belte om livet som ender i to silkevimpler. Nederst på vimplene er et felt av sølv- og gulltråd utført i nålebinding og et brikkevevet bånd. Foto: Roberto Fortuna, Nationalmuseet.
Bildet kan inneholde: tekstil, kunst, broderi, sengetøy, kreativ kunst.
Kjortelen til mannsdrakten er brodert med mange ulike motiver. Det ferdige resultatet er basert på inngående studier av fragmentene som ble funnet i graven fra Bjerringhøj. Foto: Charlotte Rimstad.
Bildet kan inneholde: brun, fotografering, nærbilde.
Her rekonstrueres «vimplene» ved hjelp av nålebinding med sølv- og gulltråd. Foto: Lone Bjørnskov-Bartholdy.
Bildet kan inneholde: tekstil, rød, rosa, mønster, magenta.
Håndledd og bukseben er dekorert med mansjetter av silke og brikkebånd. Originalene til båndene av samitumvevet silke er nå nærmest ensfarget gyldne, men har en gang vært i rødt og gull med et vakkert hjertemønster. Her er den ferdige rekonstruksjonen. Foto: Åse Eriksen.
Bildet kan inneholde: metall, knute.
Her rekonstrueres brikkevevde bånd i ull, funnet i mannsgraven. Foto: Marie Wallenberg.

Om vikingtidens mannsdrakt

En mannsdrakt besto av flere lag. Innerst bar mannen en skjorte av lin eller ull, og over den en ullkjortel som rakk til midt på låret eller ned mot knærne. Begge hadde lange ermer. Menn brukte bukser av ulike fasonger og lengder. Til buksene kunne man ha lange eller korte vevde sokker «hoser»», eller man kunne bruke fotkluter. Som yttertøy brukte man en kappe eller en langermet frakk av stoff eller pels.

Kvinnedrakten fra Hvilehøj

I en haug nær Randers på Jylland lå en spesiell grav. Den avdøde, en fornem kvinne, ble begravet i en vognkasse av tre, sammen med mange kostbare gravgaver. Hun lå på en ulldyne fylt med dun. Drakten hennes er bevart i små stykker av ull og pels, og ved føttene var hennes sko av geiteskinn bevart.  Hun var pyntet med et perlekjede med et anheng laget av en frankisk mynt fra midten av 900-tallet. Hun eide også to kniver, en saks og en håndten til å spinne garn med.

Bildet kan inneholde: brun, beige, så, insekt, virvelløse dyr.
Dette er deler av et pelsplagg med brikkevevde bånd med geometriske mønster, ullruller og samitumvevet silke som ble funnet i graven fra Hvilehøj. Foto: Roberto Fortuna, Nationalmuseet.
Bildet kan inneholde: brun, linje, mønster, beige, rektangel.
Ni små fragmenter av ullstoff vevet i toskaft med et innvevet geometrisk mønster har vært del av kvinnedrakten. Alle fragmentene ble funnet i området ved den dødes brystparti. Foto: Roberto Fortuna, Nationalmuseet.
Bildet kan inneholde: brun, mønster, beige, rektangel, torget.
Det ble funnet en rekke fragmenter av brikkevevde bånd i graven. Her er en detalj av et brikkebånd laget i silke og sølv. Foto: Roberto Fortuna, Nationalmuseet.
Bildet kan inneholde: brun, blad, beige.
I graven fant arkeologene rester av fine skinnsko. De er laget av geiteskinn og har hatt hårsiden vendt utover. Foto: Roberto Fortuna, Nationalmuseet.
Bildet kan inneholde: rektangel, beige, naturlig materiale, foto av stilleben, torget.
Det er ikke uvanlig å finne perlekjeder som en del av vikingtidens kvinnedrakt. Dette er perler som ble funnet i Hvilehøj-graven. Foto: Roberto Fortuna, Nationalmuseet.

Rekonstruksjonen

Draktdelene fra graven i Hvilehøj er kun bevart i små fragmenter. Rekonstruksjonen er derfor en tolkning, basert på vitenskapelige analyser.

Bildet kan inneholde: erme, skulder, tekstil, stående, kjole.
Den rekonstruerte kvinnedrakten består av en rød kjole med innvevde hvite korsmønster. Foto: Roberto Fortuna, Nationalmuseet.
Bildet kan inneholde: rød, magenta, rødbrun.
Dette er vikingtidens kvinnedrakt slik du aldri har sett den før. Da arkeologene undersøkte det fine mønsteret på ullstoffer i Hvilehøj-graven, oppdaget de et geometrisk mønster som var i slekt med mønstrene som finnes på en rekke brikkevevde bånd, men her er de sammensatt på en helt annen måte og vevet inn i stoffet. Foto: Ida Demant.
Bildet kan inneholde: tekstil, motiv, visuell kunst.
Her veves brikkebånd til kvinnedrakten i silke og sølv. Kontrasten mellom de fint avstemte fargene fremhever det geometriske mønsteret i båndene. Foto: Ariadne Kordélla.
Bildet kan inneholde: brun, tekstil, så, lever, fawn.
De rekonstruerte skoene fra Hvilehøj-graven er laget i geiteskinn. Her er ett av skinnene klart til bruk. Foto: Theresa Emmerich Kamper.
Bildet kan inneholde: tre, samling.
Pelskappen er laget av skogmår. Den er kantet med beverpels og ulike vevde bånd av ull og silke i teknikker som brikkevev og samitum. På føttene bærer hun enkle sko av geiteskinn. Foto: Theresa Emmerich Kamper.

Om vikingtidens kvinnedrakt

Flere ulike typer lange kjoler ble brukt i denne perioden. Innerst bar kvinnen ofte en underkjole eller serk av lin eller ull, gjerne med lange ermer. Over den hadde hun en overkjole som ofte var av ull. Mest kjent er selekjolen, hvor overkjolen har seler som er festet ved skulderen med store ovale spenner som dem du kan se i Vikingr-utstillingen. Kjolen fra Hvilehøj er av en annen type uten seler. Som yttertøy hadde kvinnen enten en langermet jakke eller en kappe festet i fronten. Den kunne være av stoff eller pels, enten fra sau eller geit, eller luksusutgaver med pels av ville dyr.

Prosjektet Fashioning the Viking Age

Fashioning the Viking Age ledes av Ulla Mannering, Eva Andersson Strand,

Ida Demant og Charlotte Rimstad. Prosjektet er finansiert av VELUX-fondet og har base ved Nasjonalmuseet i København i tett samarbeid med Centre for Textile Research ved Københavns Universitet og  Sagnlandet i Lejre. En rekke dyktige håndverkere har bidratt til rekonstruksjonene.

Utforske videre

Se Instagram-kontoen til Fashioning the Viking Age.

Publisert 11. jan. 2021 13:42 - Sist endret 12. jan. 2021 10:50