Aleksandra Karaban

Det plastiske avskyr det rette. Det geometriske. Det harde. Det flyter og nekter å la seg kategorisere. Det strider mot det menneskeskapte byrom, men må dette være tilfellet?

Bildet kan inneholde: topp, panne, ansikt, nese, hår.

Mennesket er et plastisk vesen. Vi endrer oss i form og karakter ettersom vi beveger oss i tid og rom. Det er en iboende kvalitet at vi danner strømmer som preger plasser likeså plassen betinger bevegelsen og tempoet vårt. Tullinløkka er en slik åre, gjennom hvilken utallige mennesker strømmer hver dag og i dette prosjektet reflekterer byrommet nettopp denne plastisitet i sin gest og ånd. Gjenfortalt som en plass som kaller tilbake til krusedullene en tegner før en lærer å ense kanter og rette linjer. Et øyeblikksbilde av en rask sekvens med penselstrøk.

Se prosjektplansje

Publisert 22. apr. 2021 08:55 - Sist endra 3. mai 2021 08:24