English version of this page

Huicholenes kamp mot diskriminering

Huicholene holder til i Sierra Madre-fjellene. Det er cirka 30 000 huichol spredt ut over et 4000 kvadratkilometer stort område. De driver svedjebruk og kosten består av mais, bønner, squash og chili, der mais er det viktigste. Huicholene levde skjermet fra den mexicanske sentrale staten inntil 1960-tallet, da staten innførte programmer for å forbedre livsvilkårene i de fattige distriktene.

Bildet kan inneholde: mennesker, samfunnet, turisme, høyde, skråningen.

Foto: @ Håkon Rokseth

Huicholenes opprør mot assimilering

Huicholene gjorde opprør mot staten og vant fram med fokus på egen kultur og identitet. De styrer selv skolen og bestemmer mye av innholdet i undervisningen. Skolen er et sted der deres kulturelle særpreg er sentralt, og huichol er nå tilfredse over å – i langt større grad – kunne styre sin egen utvikling.

Skolen, Tatutsi Maxakvari – bestefar hjort -– er et uttrykk for motstand mot misjonen og press og diskriminering fra den Mexicanske staten. I landsbyen San Miguel har katolske fransiskanere i lang tid drevet misjon. På et tidspunkt forbød fransiskanerne huicholene å utføre sine tradisjonelle fester.

I 1995 toppet det seg for innbyggerne i Tateikita; misjonen ville ha herberget og barne- og ungdomsskolen, som ble støttet av staten, under sin kontroll.

Utdanning på deres egne premisser

Etter en lang kamp fikk huicholene retten til å gi sine barn den utdanningen foreldre og lokalsamfunn ville at de skulle ha. Skolen er blitt et av symbolene på motstandskamp og kulturell stolthet for huichol.

Lærerne er rekruttert fra deres eget folk og læreplanen på den selvstyrte skolen er bygget på tradisjonelle verdier satt sammen med fag fra det nasjonale skolesystemet. Undervisningen gjenspeiler krysspresset fra det tradisjonelle og det moderne, som er så tydelig i huicholsamfunnet.

Språk og andre levende tradisjoner

Wixarika, huichols eget språk, blir brukt både på skolen og i hjemmet. Dette er viktig for å videreføre og å styrke kulturen og språket. På skolen lærer barna hvordan de skal utøve påbudet fra gudene og at dette er selve grunnlaget for deres livsverden. De lærer også om viktige ritualer som Tatei Neixa og bruk av peyote i rituelle sammenhenger.

Kosmologien til huicholene opprettholdes gjennom ritualer og fester

Ritualene fokuserer på menneskenes forhold til gudeverden og naturen. Som mange mellomamerikanske urfolk lever huicholene hovedsakelig av mais og har et nært og religiøst preget forhold til maisplanten. ”Den er vår ånd, den er der når vi har fester. Fordi alltid, alltid er den der i festene”, sier Augustin som er kulturlærer på huichol-skolen.

Huicholenes identitet forbindes med maisen

Huicholene tror at mais, slik som mennesker, har en sjel eller ånd. Gaveutveksling med mais er sentralt i mange ritualer og fester. ”Hvis vi mister maisen, vil vi ikke lenger være huichol, vi vil ikke lenger lage festene”, sier kulturlærer Augustin.

Ritualer, verdier og sosialt liv

Hos huicholene, som hos alle grupper, kan ritualer illustrere verdier og skape balanse i sosialt liv. I deres ritual Tatei Neixa er det barna som står i fokus. De sitter sammen med sine foreldre og besteforeldre i en stor sirkel utenfor tempelet. Barna utveksler maisøl (hellig drikk som er gitt av gudene), annen mat og gaver med hverandre.

Tatei Neixa

Under dette ritualet synger mara ákamen hele dagen om opprinnelsesmyten som forteller om da deres forfedre, gudene, dro til Wirikuta – det hellige land. Takket være skolen Tatutsi Maxakvari, kan huichol-barn lære om disse og andre lokale tradisjoner.

Ritualet begynner om kvelden før hoveddelen av ritualet finner sted. Marà kameen synger ved, og til bestefar ild (Tateiwari) natten igjennom og forbereder festen med ønsker til gudene.

Besteforeldrene, da spesielt bestefedrene, er viktige i Tatei Neixa som veiledere og kunnskapsbesittere. De sitter alltid i nærheten og er stundom de som bærer de minste barna, eller leier de litt eldre, rundt i sirkelen.

Tamales, tortillas, appelsiner delt i to, vannmelon i små stykker og noen ganger kuler med selvlaget ost er i fatene som ungene går rundt og deler ut til hvert barn som er med i seremonien. De sitter i ring og deltagerne krysser sirkelen når de deler ut, helt til alle har gitt og alle har fått én gang. Barna drikker av brygget, de har små kopper, og får ikke i seg så mye om gangen. Men det er ikke uvanlig at de blir litt påvirket av drikken.

Man lar alltid en tortilla eller tamal ligge igjen i fatet. Dette symboliserer såkornet, som ikke må spises opp, men passes på. Dette er en kjerneverdi for huichol. I alle seremonier praktiseres dette: gavene mottas, maisøl drikkes og en tortilla ligger alltid tilbake i skålen når den returneres.

”Såkornet må tas vare på, det skal såes på nytt, og dette knytter både giver og mottager til hverandre og til maisen,” sier sosialantropologen Håkon Rokseth, som forsket blant huicholene i 2004. Denne sam-handlingen viser og manifesterer viktige kulturelle verdier og påbud. ”Ritualet styrker fellesskapet og gir kulturell kunnskap til hver enkelt deltager”, i følge Rokseth.

Publisert 11. des. 2020 10:36 - Sist endra 14. des. 2020 08:45