English version of this page

Urfolksterritoriet Xingu og forsvaret av Amazonas og urfolks rettigheter

Territoriet Xingu er en grønn bastion av regnskog i delstaten Mato Grosso i hjertet av Brasil, et område av Amazonas der avskogingen skjer i spesielt høyt tempo. I Xingu, et reservat på størrelse med Belgia, bor 5000 innbyggere fordelt på 14 urfolksgrupper. De kjemper for å stoppe storsamfunnets jakt på regnskogstømmer, jordbruksområder og arealer til nye byer og veier.

Med støtte fra Regnskogsfondet og den brasilianske organisasjonen ISA, har de organisert seg for å beskytte reservatet og forsvare sine rettigheter.

Et reservat som beskytter urfolk og miljøet?

Reservatet ble etablert i 1961. Da lå det godt beskyttet dypt inne i Amazonas` jungel. Her levde fjorten urfolksgrupper fredelig sammen på tradisjonelt vis. Syv av disse gruppene var flyttet dit av myndighetene for å unngå utryddelse.

Avskoging truer lokale levemåter

Siden den gang har regnskogen i området rundt reservatet blitt hogget ned for tømmer og nytt jordbruksland, helt inntil Xingu-terriotoriets grense, og territoriet blir jevnlig utsatt for inntrengere som hogger tømmer, fisker eller jakter ulovlig.

Samarbeid mellom urfolksgrupper og organisasjoner

Da raseringen av regnskogen ble en alvorlig trussel mot urbefolkningen, dannet de organisasjonen ATIX for å fremme sine rettigheter og forsvare reservatet. Regnskogfondet i Norge støtter i dag flere prosjekter i Xingu gjennom ATIX.

Fokus på utdanning og inntekter

Et utdanningsprogram for lokale lærere er utviklet. Utdanningen bygger på et pensum urfolkene selv har vært med på å bestemme. I dag har de aller fleste landsbyene en skole med egne lærere og de aller fleste i reservatet kan lese og skrive.

Et annet prosjekt sikrer indianerne inntekter, og i dag er honningproduksjon, håndarbeid og frøsamling blitt viktige inntektskilder for befolkningen. Slik blir det mindre attraktivt å flytte inn til byene for å tjene penger.

Grensevakter i regnskogen

For å forsvare området har urbefolkningen i Xingu utviklet sitt eget grensevaktsystem. Ti grensestasjoner er bemannet med fastboende lokale vakter som er trent i å patruljere og forsvare den 900 km lange grensen. Jevnlig oppdager grensevaktene inntrengere og de har myndighet til å anholde disse til politiet kommer.

Resultater

På nyere satelittbilder over Brasil er det mulig å se Xingu-reservatet som en grønn lunge i jordbruks-landet rundt. Dette betyr at urfolkene, ved hjelp av programmet som Regnskogsfondet støtter, har lykkes i å forsvare området sitt.

Dermed bidrar de både til å skape en buffer av vernede områder som forhåpentligvis kan stoppe raseringen av Amazonas, samtidig som de bevarer sine kulturer og et betydelig område av verdens rikeste økosystem.

Bidrag fra Regnskogsfondet

Denne teksten er et bidrag fra Regnskogsfondet november 2008.

Publisert 11. des. 2020 11:47 - Sist endra 14. des. 2020 08:45