Vinter

Midtvinters er det mørkt og kaldt

Midtvinters er det mørkt og kaldt og mange Netsilik folk bor sammen i en større leir. Forrådene som er samlet i løpet av sommeren og høsten fortæres jevnt og trutt. I en stor fellesiglo samles folk ofte, og der både arbeider og leker man.

Bildet kan inneholde: natur, atmosfære, fotografi, landskap, vinter.

Spekklamper flammer og gir lys til kvinnene som syr på draktene og til øvelser i "svingstangen" som er spent opp tvers over igloen. Denne er laget av lange selskinnsremmer og er fundamentert i trestokker på utsiden.

I januar minker matlagrene, og det blir på tide å flytte leiren ut på isen hvor det skal jaktes på sel. Før hundene drar sledene igang ofres det til "havdyrenes mor", sedna. En pose laget av lemenskinn og fylt med små utskårne seler og modeller av harpuner og harpunspisser senkes i tidevannsråken som går langs land.

Ute på isen

Ute på isen bygges en ny leir. Også her settes en felleshytte opp, og i denne samles alle dagen før selfangsten kan begynne. Det synges og danses i mange timer, og først når dette ritualet er ordentlig gjennomført kan man ha håp om fangst. Ritualet ledes i vår historie av av Kachkochnelli som er spesielt trent og har evner til å kommunisere med over- og underverdenen; Kachkochnelli er, i tillegg til en stor jeger, også "sjaman" eller angakoq som han kalles.

Kachkochnelli holder trommen, som har form som en tamburin og består av en trering som er overtrukket med garvet reinskinn og har håndtak på den ene siden, og slår på trommen med en treklubbe trukket med selskinn. Gjennom den monotone rytmen og sangen opprettes kontakt med oververdenens krefter. I det flakkende lyset fra spekklampene suggereres hele forsamlingen inn i stemningen og alle forstår at starten på seljakten er forestående og vil gi stort utbytte.

Gjennom vinteren bor Netsilik

Bildet kan inneholde: mennesker, fotografi, båt, vannfartøy, mast.Gjennom vinteren bor Netsilik på isen, og selens vandringer avgjør om leiren kan ligge det samme sted, eller om leirene må flyttes. Jakten foregår ved selens vannhull og krever stor tålmodighet og dyktighet. Mennene står for denne jakten.

Kachkochnellis kone Nujakke har også nok av arbeid om vinteren. Redskap skal repareres, klær skal syes og når fanget sel bringes hjem skal den straks flås. Selvom selens kjøtt fordeles mellom alle i leiren, beholdes selskinnene av fangstmannen og hans familie. Skinnet legges foreløpig til side, men senere skal det myknes ved bruk av tennene slik at det kan brukes til kajakk, teltduk og til å sy vanntette sko og støvler. Tarmene tilfaller også jegeren og de spises av familien snart etter fangsten.

Når leiren må flyttes til nytt sted for å komme i nærheten av selen er alle i arbeid. Alt som skal være med pakkes på sleder, som er bygget av drivved og beinstykker, og hundene spennes for.

Å la hunder være trekkdyr i Arktiske strøk er en av de kunster Roald Amundsen lærte av Netsilik. Mange mener at det var en av de viktigste grunnene til at han kunne bli første mann til Sydpolen.

Publisert 16. des. 2020 10:43 - Sist endra 16. des. 2020 12:30