English version of this page

Netsilikene møter Amundsen

Amundsens møte med selfolket

Bildet kan inneholde: kunst, kunstverk, kunstmaling, visuell kunst, selvportrett.
Portrett malt av Eivind Engebretsen 1921.

Den 29. oktober 1903 ser Amundsen og hans menn inuitter i Gjøahavn for første gang.

Ekspedisjonens skip, Gjøa, la til i ”den fineste lille havn, som finnes i verden” den 12. september. Besetningen døper bukta sørøst på King William Island for Gjøahavn. Skipet er nå for lengst frosset inn for vinteren. Målestasjon for observasjon av den magnetiske nordpol er etablert. Amundsen har belaget seg på et lengre opphold her, med i hvert fall én overvintring. Deretter skal Nordvestpassasjen endelig beseires.

Amundsen tar med seg børsa og to menn og går inuittene i møte. De er svært usikre på hva salgs mottagelse de vil få. Men inuittene ler, gestikulerer og er vennligheten selv. Amundsen inviterer dem på besøk på Gjøa. Dette blir begynnelsen på et vennskap som skulle vare de 22 månedene ekspedisjonen tilbringer i Gjøahavn.

Selfolkets møte med Amundsen

Bildet kan inneholde: erme, stående, vinter, rynke, monokrom.
Foto: Roald Amundsens ekspedisjon, 1903-1905.

Dette skjedde den gangen vi inuitter fortsatt flyttet med årstidene. Vi jaktet sel på isen om vinteren. Om sommeren og høsten jaktet og fisket vi inne i landet.

En dag om høsten jaktet en mann om het Taraajuk ved Koko-sjøene. Han fant blod på snøen, og hodet og alle fire beina etter et slaktet reinsdyr. Støvlesporene var ikke etter kamiker. Taraajuk fulgte sporene. Fra en bakketopp over Uqsuqtuuq, stedet der selene har mye spekk, så han noe digert som fløt på isen. Det var en stor båt.

Han spurte angakoken, sjamanen, om råd. Angakoken gikk i transe. Han kunne fortelle at sporene var etter quallunaat: mennesker som ikke snakket vårt språk. De kom fra et sted lenger vekk enn noen inuitt da hadde reist.

Dagen etter dro noen menn fra leiren til Uqsuqtuuq for å hilse på quallunaat. De var redde, de visste ikke om quallunaat var vennlige. Folk kom ut fra skipet og gikk dem i møte. De hadde mye hår og luktet rart, men de håndhilste og var glade for å møte oss.

Slik ble netsilik, selfolket på King William Island, kjent med Amusi med den store nesa og mennene hans.

Selfolket og Amundsen i ettertid

Amundsen kom hjem med kunnskap, ferdigheter og en stor samling gjenstander etter oppholdet i Gjøahavn. Han kjøpte klær og utstyr fra inuittene. Noe var til eget bruk, annet var ment for museer. I bytte gav han metallgjenstander som kniver, spyd-spisser og synåler.

14. desember 1911 ble Amundsen og hans menn de første til å nå sydpolpunktet. Amundsen understreket i ettertid alt han hadde lært av Netsilik-inuittene i Gjøahavn. Kunnskapen var en forutsetning for bragden.

I dag er Gjøahavn et tettsted med ca. 1200 innbyggere i Nunavut, Canada. De fleste steder i denne regionen har tatt tilbake sine opprinnelige navn på inuktitut. Gjøahavn skiller seg ut fordi folk her har valgt å beholde ”Gjoa Haven”, navnet som forteller om besøket til Amusi med den store nesa for over 100 år siden.

900 gjenstander fra Amundsens innkjøp i Gjøahavn finnes fortsatt i Kulturhistorisk museums eie. Det gjør samlingen til verdens største og viktigste fra Netsilik-inuittene. Nå har tiden kommet for å returnere noen av disse gjenstandene til Netsilik-inuittene i Gjøahavn. Der vil de bli stilt ut i det nye Kulturarvsenteret som er under bygging, til glede for lokalbefolkning og besøkende.

Publisert 20. jan. 2021 08:36 - Sist endra 8. mars 2021 09:15