Livets hjul

Et sentralt begrep i Buddhismen er reinkarnasjon. Fødsel, liv, sykdom og død er faser i et kretsløp som alle er fanget i. Bildet "livshjulet" finnes på de fleste buddhistiske klostre og templer i Himalaya-området. Bildet brukes i undervisning og diskusjoner omkring reinkarnasjon og samsara, kretsløpet av fødsel, død og ny fødsel. Munken viser bildet og forklarer hva de ulike delene representerer og betyr.

Bildet kan inneholde: kunst, illustrasjon, maleri, sirkel, symbol.

Levende vesener er fanget i et evig kretsløp før de begir seg ut på "veien til oppvåkning". Bildet viser hva som karakteriserer de ulike nivåene og hvilke prosesser som fører til at man blir gjenfødt i ett av dem. Men utenfor selve hjulet ser vi også Buddha, som symboliserer at ved å følge ham og hans lære kan man slippe ut av kretsløpet og oppnå friheten i Nirvana.

I sentrum av hjulet ser vi en gris, en hane og en slange. Disse symboliserer henholdsvis uvitenhet, begjær og hat. Ofte kan man se at grisen, hanen og slangen biter hverandre i halen, for å vise at de tre henger nøye sammen. Disse tre egenskapene omtales i Buddhismen som giftige røtter til problemet.

Disse tre "rotgiftene" omgis av en sirkel som er todelt. Den ene er hvit og avbilder flere figurer som vender oppover. Den andre siden er mørk og har figurer som vender nedover. Gode handlinger på den hvite siden fører til gjenfødelse i en høyere verden. Negative handlinger fører til gjenfødelse i en lavere verden. Det er viktig å merke seg at gode handlinger også fører til gjenfødelse hvis de springer ut av de tre rotgiftene.

De seks sektorene utenfor de positive og negative handlingene fremstiller de seks ulike verdenene i samsara. Den øverste halvdelen viser de tre gunstige verdener - gudenes verden, halvgudene og menneskenes verden (til venstre).

I gudenes verden ser vi vesener som koser seg i luksus og vakre omgivelser. Innbyggerne i denne verdenen er guder, men også de er underlagt kretsløpet i samsara. Deres liv vil ta slutt selv om de i forhold til menneskene lever svært lenge.

Halvgudene fremstilles stående under et frukttre. Røttene til treet står i halvgudenes verden, men fruktene høstes av gudene. Dette symboliserer at disse gudenes verden er sterkt preget av sjalusi og de lidelser dette fører med seg. Halvgudenes handlinger er i stor grad motivert av hat og sjalusi overfor gudene, og dermed spinner de videre med samsaras hjul til nye gjenfødsler andre steder.

I sektoren for menneskenes verden ser vi mennesker i ulike livssituasjoner. Vi ser for eksempel folk som driver jordbruk og drar nytte av dyrenes lidelser, og folk som slakter dyr. I øverste delen av sektoren ser vi munker som driver religiøse aktiviteter. Dette symboliserer at det i menneskenes verden er mulig å foreta valg om hva slags liv man skal føre. I denne verden har man mulighet til å følge Buddhas lære og slippe fri fra samsaras kretsløp. Det er i menneskenes verden denne muligheten er størst. Som mennesker er vi i stand til å reflektere over vår eksistens og kan forsøke å utdanne oss og forbedre verden. Dette kan skje på kort sikt i form av bedre livsvilkår eller en gjenfødsel i gudeverden. Men det kan også skje på lang sikt ved å nå Buddhatilstanden.

Dyrenes verden viser skapninger som er spesielt utsatt for lidelser og utnyttelse av andre. De har ikke mulighet til å følge buddhistisk lære fordi de mangler evnen til språk. På motsatt side av dyrenes verden ser vi de sultne åndene eller spøkelsenes verden. Deres eksistens er preget av sultens lidelser. Innbyggerne er avbildet med svulmende mager og smale brennende halser. De lider både fordi de er sultne og ikke har mat, men også grunn av de brennende halsene - de kan ikke spise selv om de skulle få tak i mat.

På bunnen ser vi helvetesverdenene, som det finnes mange varianter av. Lidelsene i disse eksistensene er skildret detaljert og grusomt.

Langs kanten av hjulet ser vi de tolv faktorene som virker sammen slik at samsara består. En blind mann er symbol på uvitenhet. I klokkeretningen ser vi illustrasjoner av de påfølgende stadiene, som til slutt ender opp i alderdom og død ved monsterets høyre hjørnetann. Hele hjulet er fanget i klørne på et fryktelig monster. Dette symboliserer at alle former for tilværelse innen samsara er ufravikelig forbundet med lidelse, død og gjenfødsel. Dette monsteret blir av og til identifisert som Mara, som forsøkte å hindre Buddha i å nå oppvåkningen.

Utenfor hjulet, utenfor samsara, står Buddha fredfull i skyene. Den ene hånden holder han i undervisningsposisjon, mens den andre peker mot månen. Det står en kanin på månen. Der vi europeere ser "mannen i månen" er det vanlig at asiater ser en kanin. Dette symboliserer at det finnes håp om frigjøring fra samsara ved å følge veien som Buddha peker ut.

Nivåene innen de ulike "land" man kan bli gjenfødt i, kalles for "urene land," fordi de styres av de tre grunnleggende giftene uvitenhet, begjær og hat. Det er tenkelig at man kan oppnå en meget behagelig gjenfødsel i et av de tre øvre nivåene. Men uansett vil det livet ta slutt og føre til en ny gjenfødsel. Dette er den grunnleggende utilstrekkeligheten eller lidelsen forbundet med samsara. Men det finnes også "rene land" som transcenderer samsara. Her befinner de seg som har frigjort seg fra samsara, de opplyste. Disse vesenene kan være himmelske Buddhaer og Bodhisattvaer. I disse rene landene har man overkommet de tre giftene uvitenhet, begjær og hat. Beboerne i slike land kan hjelpe de lidende vesener i samsara.

Teksten bygger på et kapittel fra Ytre og indre landskap - En bhutansk erfaring, Hovedfagsoppgave i sosialantropologi av Espen Liland Bjørnsen, NTNU, Trondheim 2005.

Lenker

Publisert 18. des. 2020 10:31 - Sist endra 14. mai 2021 11:53