Anne Lister – 4 miles from Xtiania

Anne Lister (1791-1840) fra Halifax i England blir av mange ansett for å være den «første moderne lesbiske».

Bildet kan inneholde: person, kinn, hake, øyenbryn, flash-fotografering.
Foto: Calderdale Metropolitan Borough Council

Anne førte dagbøker fra 1806 til sin død i 1840. Fra 1817, 26 år gammel, skrev hun i dagbøkene sine systematisk hver dag. De består av 7720 sider, eller rundt 5 millioner ord, med omtrent en sjettedel av oppføringene skrevet i en kode hun laget. I tillegg til dagbøkene etterlot Anne seg også fjorten bind med reisebeskrivelser og 1200 brev mellom henne og familie, forretningskontakter, elskerinner og venner.

Dagbøkene gir et godt innblikk i Annes liv som grunneier, forretningskvinne, eventyrlysten, reisende, fjellklatrer og lesbisk.

Anne var en flørtende sjarmør. Med flere forhold til både enslige og gifte kvinner. Elskerinner både London og Paris, samt sine lokale flørter hjemme i Yorkshire. Hun hadde «ekteskapsseremonier» med Mariana Lawton og senere Ann Walker, som flyttet inn med Anne Lister i Shibden Hall i 1834. Det er tydelig at Anne brøt med samfunnets forventninger til en kvinne på den tiden.

I am an enigma even to myself and do excite my own curiosity – Anne Lister, 20. august 1823.

I 2011 ble Annes dagbøker skrevet inn i UNESCO UK Memory of the World Register som en anerkjenne av deres betydelige kulturelle betydning. Dagbøkene er en viktig ressurs innen kjønnsstudier og kvinners historie, i tillegg til at de gir et vell av informasjon om politikk, næringsliv, religion, utdanning, vitenskap, reiser, lokale og nasjonale begivenheter, medisin og helse.

I 1839 besøkte Anne Lister og hennes kone Ann Walker Norge. Ved å transkribere Listers interessante reisenotater får vi et innblikk i hvordan hun opplevde landet. I voiceover-filmen 4 miles from Xiania følger vi ekteparet på reisen, fra de krysser grensen fra Sverige 28. juli 1839 til de returnerer igjen 17 dager senere. Så reiser de videre på deres to års ekspedisjon østover til Russland. Lengde: 80 minutter

Vi har et samarbeid med både Calderdale Museums, som drifter Anne Listers hjem Shibden Hall i Halifax og West Yorkshire Archive Service som har ansvaret for dagbøkene. I tillegg har Kunstplass opprettet et samarbeidsprosjekt med med norske og utenlandske «code breakers», som har transkribert økonomi- og reisedagboksnotatene fra oppholdet i Norge.

I shall always be sure as I travel along that my observations, when made at the instant, are correct, at least as far as they can be so – Anne Lister, 2. september 1822

Bildet kan inneholde: håndskrift, font, skråningen, tegning, kunst.
Tegningen av Akerhus festning ble tegnet av Johan Christian Dahl bare 17 dager før Anne Lister og Ann Walker faktisk besøkte festningen onsdag 31. juli 1839. Foto: Nasjonalmuseet
Bildet kan inneholde: signatur, font, håndskrift, parallell, sirkel.
Foto: West Yorkshire Archive Service/SH

Bildene i 4 miles from Xiania er skisser tegnet av flere kjente norske malere, tidsmessig samme periode og området som Listers opphold i Norge. Disse tegningene eies av og fotokrediteres Nasjonalmuseet.

I god «Anne Lister-ånd» (les sitatet over) er objektene som vises i filmen de reelle objektene Anne Lister nevner i notatene sine, i det minste så langt de kan være det.

Objektene fra Museet for nordiske antikviteter er nå en del av Historisk museums Oldsaksamling. Tillatelsesbrevet fra Politimesteren i Christiania for å kunne reise fritt til Drammen, er en del av West Yorkshire Archive Services, i Halifax, England.

Utdrag fra Anne Listers reisedagbok 1839

Bildet kan inneholde: håndskrift, rektangel, font, skrive, parallell.
Foto: West Yorkshire Archive Service

Friday August 2

fine but dullish – F[ahrenheit] 66 1/2° at 9 a. m. – br[eak]f[a]st ov[e]r in 1/2 h[ou]r at 10 5/·· - writ[in]g to L[ad]y S[tuart] de R- [Rothesay] till out at 11 – Musée of N[or]thern antiq[uitie]s] at the musée of northern antiq[uitie]s fr[om] 11 10/·· to 12 55/·· -ho[me] at 1 – the musée is sm[all] b[u]t the profess[o]r of hist[ory] and antiq[uitie]s hims[elf] shew[e]d us the th[in]gs and w[a]s ver[y] civ[i]l and spo[ke] so well and slowly I underst[oo]d 1/4 of wh[a]t he s[ai]d by means of a few w[or]ds of Latin now and th[e]n – th[e]re w[a]s an old th[in]g like th[a]t f[ou]nd in digg[in]g away the clay of the Laundry court at Shibd[e]n – w[hi]ch Harper s[ai]d w[a]s modern and for shot b[u]t w[hi]ch the prof[esso]r here s[ai]d w[a]s for the head stall (for so[me] th[in]g, ornam[en]t or so[me]th[in]g) of a ver[y] old sort of bridle crest thro[ugh] w[hi]ch rains [reins] pass[e]d – fr[om] the small[ne]ss of the holes. the reins m[u]st ha[ve] been rope or thong – the Iceland calendars interest[in]g –

Bildet kan inneholde: rektangel, font, parallell, mønster.
Foto: Historisk Museum UiO

I Antiqvitets Commissionen i 1812 var Talbirdingur dokumentet beskrevet slik: En Tabel paa Islandsk, hvoraf man lærer, paa hvad Tid Paaske indfalder i en lang Række af Aar».

Tabellen viser hvilken dato 1. påskedag faller på i perioden 1700-2999. Beregningene er gjort med utgangspunkt i den gregorianske kalender som ble innført i Norge 1. februar 1700.

Som bildet viser, er enkelte av tallene i tabellen skrevet med rødt. Hva betyr det? En teori er at fargen skiller mellom mars og april måned. Men stemmer det? Stemmer kalenderen i det hele tatt? Den stemmer i 2021, men hva med for eksempel 2115?Hva med 1839, det året Anne Lister studerte denne kalenderen?

Publisert 4. juni 2021 08:55 - Sist endra 30. aug. 2021 07:57