Om De Te Fabula Narratur

Ja, hvordan var det det hele egentlig begynte?

Bildet kan inneholde: kunst, håndskrift, font, anlegg, illustrasjon.

Tidlig lærte jeg å finne fram i biblioteketskartoteket, som for meg framsto som et skattekart. Der kunne jeg selv finne fram til riktig hyllereol og plassering av de bøkene jeg lette etter.

Bøkene som underholdt og underviste meg med fortellingene som dukket frem i dem. Jeg lot meg fascinere og fantasere.

Det er spennende og noen ganger viktig å illustrere lærdom gjennom en historie.

Fortellingen kan være kort eller lang. Den kan være en historie om noe som har skjedd, eller en fortelling i fri diktning.

Denne utstillingen «De Te Fabula Narratur» er blitt et flettverk av kunstneriske og fabulerende skeive historier. Lesbiske, homofile og andre skeives liv og historier har opp gjennom tidene ofte blitt hemmeligholdt og usynliggjort av samfunnet – noe som fremdeles skjer i store deler av verden – og av den som selv lever og har levd dette livet.

Vi har koblet de individuelle historiene til den kollektive historien, så historiebevisstheten utvikles ved at nåtidsforståelse, fortidsforståelse og framtidsforventninger videreutvikles og styrkes ved å gjenskape glemte historier og skape nye historier som kan fortelles videre.

Som i litteraturen benytter denne utstillingen en historisk-biografisk metode, der sannhet og fiksjon glir inn i hverandre. Utstillingen har med andre ord ikke en kronologisk struktur.

Samtidskunstnerne og utstillingens kuratorer løfter fram anekdoter og biter av egne og andres levde liv som til sammen danner en fabulerende virkelighet.

Personene i historiene har det til felles at de ønsker å lage et trygt rom, noe eget. Et sted å være seg selv.

Historien om forretningsmannen og kunstsamleren Ole O. Troldmyr løftes frem fra glemselen av samtidskunstneren Maria Sundby. Gjennom interiør og objekter fra hjemmet hans, som foto, intervjuer og tegninger, gjenskapes inntrykket av den homofile direktørens åpne, men likevel så hemmelige liv. På en av dørene inn til Troldmyrs enorme villa i Voksenkollveien i Oslo var det malt en Pegasus med en gutt ridende på ryggen. Under Pegasusen var det skrevet De Te Fabula Narratur («Det er deg historien handler om»). Maria Sundby gjenskaper erindringene av denne tegningen tredimensjonalt. Den fargesterke, eventyrlige og fabelaktige skulpturen Pegasus er utstillingens midtpunkt.

Ester Fleckner er interessert i kaotisk kunnskap. Hva betyr det å føle seg annerledes? Hva betyr det å ha forskjellige opplevelser? Hun prøver å se på de forskjellige systemene i samfunnet fra et skeivt perspektiv, snarere enn å se på «queerness« som en ting i seg selv. For Fleckner handler queerness om å studere verden og stille spørsmål ved det hun ser og opplever der. Det meste av arbeidet hennes tar for seg språk på en eller annen måte. Med interesse for å lage sitt eget språk eller håndtere språk på nye måter, har hun nysgjerrig studert kroppen, kroppsspråket og hvordan kroppen kan snakke. Fleckner har produsert forskjellige serier med tresnitt, hvor hun har tatt tak i symboler i språket, eller kunnskapen om språket, og prøvd å skrive med det.

Installasjonen med lydverket Til minne om Ruth Maier av Liv Kristin Holmberg er basert på utdrag fra Ruth Maiers dagbok, men også feltopptak fra Rådhuskaia i Oslo der skipet MS Donau lå ankret, som fraktet Ruth Maier og de fleste norske jødene til Auschwitz, og feltopptak gjort i gasskammeret i Auschwitz ved der Ruth Maier ble myrdet 1. desember 1942. Dagbøkene til Ruth Maier er inkludert i Norges dokumentarv og dermed i UNESCOs verdensarv.

History is a Black Circle er et videoessay laget av Hamid Waheed til denne utstillingen. Her blir seeren invitert inn en slags science fiction-film, en reise gjennom tid og rom, mellom ulike skeive kropper og skeive blikk.

Referanser både i denne videoen og i selve utstillingen kan trekkes til Virginia Woolfs Orlando (1928). Her treffer vi først den unge gutten Orlando på besøk hos dronning Elisabeth på 1500-tallet. Boken tar deg på en reise gjennom tid og kropper til 350 år seinere hvor Orlando har blitt en fri og moderne kvinne. Forfatteren kaller boken for en «biografi», mens andre hevder dette er et vakkert og kamuflert kjærlighetsbrev til Vita Sackville-West.

Bildet kan inneholde: font, avis, utgivelse, monokrom.

Bildet kan inneholde: font, mynt, sirkel, sparer, penger.

Av Henriette Fagelund Stensdal
Publisert 4. juni 2021 09:03 - Sist endra 30. aug. 2021 07:57