English version of this page

Presse

Hva pressen skriver

Høyoppløste bilder

Ved bruk skal fotografens navn oppgis.

Pressemelding

Dødskult i antikken – om m grekernes og romernes forestillinger om døden og evigheten

Fra 18. april til ultimo 2008

Hermes, den nådige gud, over tåkete stier mot dypet.
Langsmed Okeanos strøm og forbi den levkadiske klippe,
solgudens porter og drømmens land gikk toget, og hastig
nådde de frem til den frodige eng hvor liljene blomstrer.
Det er det sted hvor sjelene bor, de avdødes skygger.

– Homer, Odysseen, 24.10 ? 14

Kulturhistorisk museum åpner tidenes største utstilling i Norge om antikken, fra om lag 500 år før til 500 år etter Kristus. Antikksamlingen i Kulturhistorisk museum er landets desidert største. Flere av i gjenstandene i utstillingen har aldri vært vist tidligere.

-Vi håper utstillingen vekker nye tanker og bevissthet om det mystiske og uforklarlige ved døden. Samlingen er bygget opp gjennom 150 år og gir en viktig innsikt i dødsmyter og tro i den greske verden og i det romerske riket, sier førsteamanuensis Marina Prusac, ansvarlig for antikksamlingen og utstillingen ved Kulturhistorisk museum.

En stor del av de arkeologiske funnene fra Middelhavet i museets samlinger, kommer fra graver og nekropoler. De gir oss innsyn i hvordan mennesker i antikken så på livet, d�øden og ettermælet. Gjenstandene og minnene som er knyttet til den døde og den virkelige verden, bindes sammen med forestillingene om det Hinsidige gjennom gravritualene.

Utstilling om begravelsesritualer og begravelser

Hva venter oss på den andre siden? Dette spørsmålet var stadig i grekernes og romernes tanker. De trodde at Hermes, gudenes sendebud, ville lede dem. Han ville føre dem til en elv, Styx, som den døde måtte krysse ved hjelp av fergemannen Karon. Karon fraktet de døde til bredden av Hades, underverden. En mynt var lagt under den dødes tunge, Karons mynt. Underverdens porter ble voktet av Kerberos, en trehodet hund. Den greske underverden ble kalt Hades etter dødsrikets gud som regjerte der sammen med sin hustru, Persefone. De bestemte de dødes skjebner i etterlivet.

Utstillingen vil vise hvordan begravelsesritualer ble utført og begravelser feiret i det gamle Hellas og i det store Romerrike, og hvor og hvordan de døde ble stedt til den siste hvile.

Mer enn to tusen år gamle kister og gravsteiner

En mumiekiste fra Egypt, sarkofager fra Roma og Lilleasia, gravurner og kister fra Etruria og Kartago, gravrelieffer og tavler er blant gjenstandene som forteller historiene om livet og det Hinsidige. I utstillingen vil vi også kunne møte borgere fra dagens Jordan, Syria, Israel og Palestina. I århundrene etter vår tidsregning, levde (og døde) romerske soldater, jøder, arabere og kristne i dette store kulturelle veikrysset.

Gravskikkene endret seg ikke bare over tid, men var også forskjellige i de ulike delene av Romerriket.

Kontakt

  • Presseansvarlig: Ellen Semb
  • Faglig ansvarlig: Førsteamanuensis Marina Prusac
  • Prosjektansvarlig: Museumslektor Kathy Elliott
Publisert 22. des. 2020 13:02 - Sist endra 22. des. 2020 13:04