English version of this page

Introtekst

Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, har tatt imot en gave fra den japanske tresnittkunstneren Okamoto Ryûsei (1949-): livsverket hans, bestående av trykk, skisser og trykkblokker.

Gjennom Etnografisk seksjon vil Kulturhistorisk museum gi samlingen en betryggende oppbevaring slik at den også i fremtiden vil være tilgjengelig for dem som elsker grafisk kunst.

Okamoto-gaven ga støtet til en ny refleksjon rundt museets egen samling av ukiyo-e: “bilder fra den flytende verden”. Kan en på noe vis si at Okamotos kunst peker tilbake til japanske uttrykksformer i tresnitt fra langt tilbake? Museets egne samlinger har opphav i den japanske føydaltid (1603-1868). Den omfatter tresnitt som enkelttrykk, men også som bøker og kart.

Det første ukiyo-e ble registrert i 1864. En norsk sjøoffiser, Christie, som året før hadde vært i fransk tjeneste på et fartøy i Det Fjerne Østen overleverte en tresnitt-bok til museet. Den klassiske ukiyo-e tradisjonen illustreres også ved hjelp av innlånte arbeider i samlinger ved Nasjonalmuseet og ved Universitetsbiblioteket.

Bildet kan inneholde: produkt, blå, grønn, papirprodukt, tekst.
Katalogkort som viser registreringen av museets første ukiyo-e.

Denne utstillingen vil dra en linje opp mot samtiden gjennom et utvalg av motiver: av landskap og av kvinnelig skjønnhet. Det andre av disse to temaene gir hos Okamoto en portrettering av det feminine: uskyld til å begynne med, men også de mørkere sidene ved utfoldingen av det erotiske.

Ukiyo-e er en japansk tradisjon som utfoldet seg i en periode da Japan låste seg selv inne som en eremitt-stat. Det er et slags paradoks at grafisk kunst maktet å bryte seg løs fra en offentlig sensurs jerngrep og søke inspirasjon fra verden utenfor. Ukiyo-e kunstnere som ble kjent med europeiske teknikker lærte seg å legge dybde inn i bildenes perspektiv.

Europeiske kunstnere studerte japansk kombinasjon av strek og åpne, fargete flater. Hollandsk kobberplate-grafikk kan ha blitt kjent i Japan gjennom trykk brukt som innpakningspapir. Det samme var tilfellet for europeiske kunstnere som ble kjent med japansk tresnitt-grafikk gjennom innpakningspapir på eksport-keramikk. Slike møter gjennom sjanse og tilfeldighet kan være nøkkelen til mye kryssfertilisering i en globaliserende verden.

NB!: Japanske navn i denne utstillingen er skrevet i samsvar med denne regelen: etternavn foran fornavn.

Publisert 22. jan. 2021 08:50 - Sist endra 22. jan. 2021 13:00