Persiske mynter

Akamenidene ( 546 – 334 f. Kr. )

Dareios I. ( 521- 485 f. Kr. )

  1. Gull-dareik, (etter Dareios) preget omkring 515 - 510 f. Kr., 8,25 gram En kronet perserkonge med bue og lanse. På gresk ble de populært kalt "bueskyttere" og kalles ofte på engelsk The royal archer.Dette motivet finnes også på sølvmyntene, sigloi.
  2. Sølv- sekel (sigloi) 5,52 gram.

Partherne / arzakidene (ca. 220 f. Kr. - 220 e. Kr.)

Mihradates II ( 123 � 88 f. Kr. )

Drakme (sølvmynt) preget 123 � 88 f. Kr., 3,55 gram.

Skjegget byste av kongen i profil mot venstre med tiara og diadem. Den sittende figuren på baksiden av mynten forestiller dynastiets grunnlegger, Arsakes. Den greske innskriften inneholder en lang rekke titler.

Fraates IV ( 38-2 Kr.)

Tetradrakme, preget i ca. 25 f. Kr., 14,05 gram.

Skjegget (spis) byste av kongen i profil mot venstre med diadem. Baksiden av mynten viser gudinnen Tyche som overrekker en palmegren til kongen som sitter på en trone. Den greske inskripsjonen angir den sasa­idiske kongens navn, titulatur og ærestitler.

Sassanidene ( 224 - 652 e. Kr.)

Varahran II (279 - 239 e. Kr. )

Dinar i gull. Preget i 279 - 239 e. Kr., 7,25 gram.

Skjegget byste av kongen i profil mot høyre med krone; diadem med vinger, håroppsats og halskjede. Sassanidisk aramiinnskrift som sier: Tilbederen av den hellige Hormazd, Varahran, kongenes konge over Iran og andre sassanidiske områder, gudenes utsending. Baksiden viser alter flankert av to offerprester som vokter den hellige ild. Sassanidisk arami-innskrift som kan leses: NuRA Zi VaRahRan, som betyr: Varahrans ild.

Shapur II (309 - 381 e. Kr.)

Drakme i sølv. Preget 309 - 381 e. Kr., 4,22 gram.

Skjegget byste av kongen i profil mot høyre med krone og diadem, håroppsats, halskjede. På baksiden ildalteret med to voktere, et arameisk-sassanidisk ord som kan leses RAST og betyr rettferdig.

Det særegne med sassanidiske mynter er at man i tillegg til innskriften finner et viktig ikonografisk element, som hjelper oss når slike mynter skal bestemmes: Hver konge ble avbildet med sin spesielle krone (krone­- variasjon). På reversen er det som nevnt to offerprester. Den detaljerte gjengivelse av klesdrakten og attributtene deres er en viktig kilde til tidens klesdrakter, håroppsatser, diademer og våpen.

 

Abbasidene ( 750 � ca. 950 e. Kr. )

Harun al Rashid (7 86 � 809 e. Kr.)

Dirhem (sølvmynt) preget i år 805 e. Kr. i Muhammediyah (Ray i sør-Teheran ), 2,78 gram. Funnet i Grimestad-Stokke, Vestfold, Norge. I midtfeltet: "Det er ingen Gud unntatt Allah, og han har ikke sin like" (Koranen XIV 11.21 ). Indre innskrift: I Allahs navn er denne dirhemen preget i Muhammediyah i år et hundre og åtti ni ( 189 e. H = 805 e. Kr. )

Samanidene ( 874 � 999 e. Kr. )

Ismail ibn Ahmad (892 � 904 e. Kr.)

Dirhem (sølvmynt) preget i år 905 e. Kr. i Naishabur (nordøstre Iran), 3,00 gram. Funnet i Grimestad-Stokke, Vestfold, Norge. Norske skattefunn viser at abbasidiske og samanidiske mynter ble brukt i de fleste deler av landet omkring år 900 e. Kr. Over 700 islamske mynter er funnet i Norge. De to myntene er to av de i alt 77 islamske myntene i Grimestadskatten, som ble gravd ned i Vestfold rundt år 925 og er et synlig bevis på kontakt mellom folk fra Iran og Norge i vikingtiden.

Qajarene (1794-1925)

Ahmad Shah ( 1909 � 1925 )

5000 dinar (sølvmynt) preget i Teheran i år 1925 , 22,99 gram. Den kronede kongen med innskrift på persisk, som oversatt betyr: al Sultan Ahmad sjah Qajar, sjahen av Iran.

Pahlavi ( 1925-1979)

Rezah Sjah (1925-1941)

5000 dinar (sølvmynt) preget i Tehran i år 1925, 22,98 gram. Kongens profil mot høyre. Persisk innskrift som betyr: Pahlavi, Kongenes konge av Iran. Begge myntene er preget i 1925, da Reza sjah Pahlavi foretok et kupp mot den siste av Qjarenes konge, Ahmad sjah.

Publisert 21. des. 2020 09:24 - Sist endra 21. des. 2020 09:24