Jakten på Skiringssal

Bildet kan inneholde: eiendom, rom, arkitektur, interiørdesign, photography.

Flintoes Kaupang

Bildet kan inneholde: maleri, kunst, visuell kunst, akvarellmaling, tre.
Johannes Flintoes maleri 'En holmgang - norsk framstilling' fra 1830-årene, er det første forsøket på å billedliggjøre kaupangen i Skiringssal, som skimtes i bakgrunnen. På jordet langs bergveggen til høyre ser man det store gravfeltet som lå der på Flintoes tid, og som ble gravet ut av antikvar Nicolay Nicolaysen i 1867.
(© Nasjonalgalleriet i Oslo)

En dag i 1830-årene kom maleren Johannes Flintoe til gården Kaupang ved Viksfjorden i Tjølling, lengst sør i Vestfold. Fra besøket er maleriet ‘En holmgang’ bevart. Bak to duellanter har Flintoe malt vikingbyen slik han forestilte seg den. Gjennom vennskapet med historikeren Gerhard Munthe fikk han tilgang til all den kunnskapen som fantes om Kaupang.

Flintoe plasserte et par laftede stuer ved foten av den nærmeste åsen der gårdshusene på Kaupang lå på hans tid. Langs foten av berget har Flintoe malt gravhaugene som han kunne se ned på. For sitt indre øye har han sett hus i byen og skip i havnen. Det må ha vært god intuisjon og kløktig lesning av landskapet som har ledet ham til å plassere husene på stranden. Charlotte Blindheims arkeologiske utgravninger 120 år senere skulle vise at byen hadde ligget nettopp der.

Som Flintoe, så vi

Bildet kan inneholde: geologisk fenomen, jord, geologi, tre, berggrunn.
Fra utgravningene på Kaupang, 2000-2002.
(Foto: Morten Rakke © )

I dag står vi foran samme oppgave som Flintoe stod overfor den gang. Vi forsøker å forestille oss hvordan byen så ut, hvordan livet var for menneskene som bodde der og for de mange som besøkte den. Vi undrer på om det ble talt mange tungemål, hva håndverkerne lagde, om folk følte seg trygge, eller om vikinger kunne overfalle når som helst. Vi spør hvorfor og hvordan byen ble til omkring år 800, og hvorfor den ble forlatt etter snaue 100 år. Som Flintoe er vi opptatt av hvilke konger, høvdinger og krigere som hadde med byen å gjøre, hvilke kamper de kjempet om den, og hva som stod på spill.

I dag er det enda færre rester etter vikingbyen enn på Flintoes tid. Hauggravfeltene på Kaupanggårdene er borte. Til gjengjeld er vi langt bedre rustet enn Flintoe var. Vi kan støtte oss til kunnskapen som er vunnet gjennom mer enn hundre år med utgravninger og forskning på Kaupang og de andre vikingtidsbyene i Norden. De siste utgravningene på Kaupang, som fant sted i 2000-2002, har gitt svar på mange av spørsmålene vi stilte. Bli med inn, se vårt bilde av Kaupang – vikingbyen!

Det begynte med romerne

Bildet kan inneholde: kart, økoregion.
Romerriket ca 150 e.Kr, da det hadde sin største utbredelse. De viktigste av de ca 2000 byene i det enorme imperiet er markert på kartet.
(© UKM)

For 2000 år siden fantes det ingen byer i Mellom- og Nord-Europa. Romernes invasjon, ledet av Julius Caesar, endret bildet helt. Romerne grunnla byer og etablerte sitt statsapparat i de okkuperte områdene. De tok kontrollen ved hjelp av sin hær og administrasjon. Hæren bygde veier, vannledninger og festninger. Administrasjonen krevde inn skatter og styrte landet.

Nedgang og fornyelse

Oppsplittingen av det romerske riket startet på 200-tallet. Omkring år 400 hadde germanske stammer brutt gjennom grensebefestningene, og noen tiår senere kom hunerne fra øst under sin leder Attila. På slutten av 400-tallet var det Vestromerske riket delt opp i en mengde små og store germanske riker. Kollapsen i den romerske hær og administrasjon rev bena under de romerske byene. De fleste stod igjen som tomme spøkelsesbyer.

Noen av de nye germanske herskerne utnyttet romernes kompetanse til å styre et rike. Særlig frankerne, Vest-Europas stormakt fra 500-tallet til 800-tallet, tok i bruk de gamle romerske byene. Fra 600-tallet ble også flere nye handels- og håndverksbyer grunnlagt innenfor Romerrikets gamle grenser.

Reiselystne skandinaver

En mann ble gravlagt på Gile i Oppland på 200-tallet e. Kr. med en romersk bronsekjele, et sverd, spyd og sporer. Han kan selv ha vært på krigsferd i grenseområdene til Romerriket og hentet sakene. Kanskje har han gjort tjeneste som leiesoldat i den romerske hær? (© UKM, Foto: Eirik Irgens Johnsen)

Røttene til de skandinaviske samfunnene på Kaupangs tid finner vi i romertiden og i de nære forbindelsene med Romerriket. Fra tiden like etter Kristi fødsel, ser vi at kvinner og menn ble gravlagt med praktgjenstander produsert i Romerriket.

Kontakten mellom Skandinavia og Kontinentet fortsatte etter Romerrikets fall. Dette gravfunnet fra Haglebuseter i Eggedal fra 700-tallet vitner om en reisevant mann. Han var gravlagt med en kiste og forskjellige redskaper; en tang, en sigd, nøkler, en brynestein og et ildstål. Blant våpnene er det et sverd, en øks, pilespisser og et håndtak og en bule fra et skjold, trolig frankisk. Bisselet tyder på at mannen var gravlagt med en hest. (© UKM, Foto: Eirik Irgens Johnsen)

Kontakten med Romerriket var ikke bare fredelig. Krigsherrer og deres følgesvenner ble stedt til hvile i fullt krigsutstyr. Handel og krig var de viktigste målene for skandinavenes reiser.

Nordens første byer

Bildet kan inneholde: kart, økoregion.
Viktige byer i Nord-Europa på 800-tallet. (© UKM)

De første byene som grunnlegges i Norden var Ribe (ca. 710) og Hedeby (ca. 810) i Danmark, Birka (ca. 750) i Sverige og Kaupang (ca. 800) i Norge. Byene hadde flere fellestrekk. Bygrunnen hadde et planlagt gatenett og en regulert bebyggelse. Bygningene lå med gavlen vendt mot vannet.

Men hva er egentlig en by? I en by bor en stor mengde mennesker året rundt. Stedet skiller seg klart fra landsbygda omkring. Folk i byen er hovedsakelig sysselsatt med håndverk, handel eller andre næringer og ikke med å dyrke, jakte eller fiske.

Vikingtidsbyene lå strategisk til for transport til lands og til sjøs. Håndverkerne produserte varer for et voksende marked og varene ble distribuert over større områder enn før. Byene inngikk i et internasjonalt handelsnettverk.

 

Publisert 1. apr. 2020 10:28 - Sist endra 14. des. 2020 09:26