Kaupang i vikingenes verden

Bildet kan inneholde: kunstutstilling, utstilling, kunstgalleri, museum, begivenhet.

Bonden og høvdingen

Denne 1,1 m lange runesteinen er funnet i en gravhaug på Valby, like ved Kaupang. Innskriften, som er fra Kaupangs tid, lyder Håvard skrev hollr. Det siste ordet betyr hengiven, trofast mot, og ble særlig brukt om forhold mellom en mektig og hans krigere eller undergitte.
(© UKM)

Bønder utgjorde den største gruppen i vikingtidssamfunnet. Retten til å sitte på gården var viktig. Det fantes ingen overordnet statsmakt, så en allianse med en høvding var nødvendig for å trygge sikkerheten. Den frie bonden ga høvdingen gaver som tegn på vennskap. Leilendinger måtte overlevere deler av gårdens avling som «leie».

Frie menn og kvinner utgjorde samfunnets ryggrad. De var større jordeiere, krigere, selveiende bønder, handelsfolk og leilendinger. Det fantes også flere slags ufrie, fra rettsløse treller til løysinger (frigitte treller).

Høvdingen i Skiringssal

Bildet kan inneholde: antikk verktøy.
I halltuften på Huseby kom det for dagen bl.a. disse funnene, som stammer fra kaupangens tid. Keramikkskåret kommer fra en eksklusiv type kanne som bare finnes i høvdingmiljøer. Også de andre funnene, som skårene av drikkebegre, er slikt man kunne vente å finne i en høvdinghall.
(© UKM. Foto: Eirik Irgens Johnsen)

Skiringssal-høvdingen holdt til i en hall en kilometer nord for Kaupang. Han må ha hatt en sentral rolle da byen ble grunnlagt på stranden nedenfor gården hans. Høvdingen ønsket å kontrollere handelen og håndverksproduksjonen i Oslofjordsområdet så han kunne kreve avgifter og skatter av byens befolkning, kjøpmenn og håndverkere. Til gjengjeld sørger kongen for markedsfred og sikret adkomstveiene inn til Kaupang mot røvere.

Høvdingens menn var i byen for å opprettholde lov og orden. Kontroll over sjeldne og kostelige varer som kunne skaffes gjennom fjernhandel, var også viktig for høvdingen. Rikdom og dyrebare gaver økte hans prestisje blant stormenn i Vestfold og i området rundt Skagerrak.

Skiringssalen – gudenes hall?

På gården Huseby ligger en halltuft på et oppbygget platå. Funnene fra hallen tyder på at den er samtidig med byen. I vikingtid var haller boliger for konger og dronninger, høvdinger og fruer. I hallen ble langbordet dekket til gjestebud og blotfest. Her ble begre hevet når guder ble hedret og viktige avtaler skulle inngås.

Skiringssal var trolig vikingtidens navn på hallen på Huseby. Skiringssal nevnes flere ganger i den norrøne litteraturen. Sal betyr hall, men hva betyr Skiring? Ordet skir betyr lys, klar, skinnende. Skiring kan bety ’den skinnende’ og refererer til guden Frøy. Frøy var guden for godt år og fred, manndom, fremgang og handel. Skiringssal kan bety Frøys hall.

Danekongen i Viken

Den rikeste av gravene fra Kaupang er denne mannsgraven fra første halvdel av 800-årene. Her ses bare et utvalg av gjenstandene. Han har fullt våpenutstyr, og ellers rikt gravgods. Mest bemerkelsesverdig er stigbøylene, som er de tidligste vi kjenner i Norge. Slike ble brukt av krigere som skulle slåss til hest, og knyttes gjerne til framvekst av kavaleri. På denne tiden fantes slikt bare på Kontinentet. Graven er den eldste ryttergraven her i landet. (© UKM. Foto: Eirik Irgens Johnsen)

Hvem stod bak Kaupang? Det er mye som peker sørover til danekongen Godfred. Godfred var en ytterst ambisiøs og tiltaksom hersker som var opptatt av å utvide sitt rike. En kilde fra 813 viser at danekongene regnet Vestfold som en del av sitt rike. Gotfreds etterfølgere, brødrene Reginfrid og Harald ...

... hadde marsjert med en hær til Vestfold (Westarfolda), et område i den nordvestre ytterkant av deres rike, vendt mot Britannias nordspiss, hvis fyrster og folk hadde nektet dem lydighet.

Mektige menn i Vestfold hadde gjort opprør og måtte tvinges til lydighet.

Godfred var danenes konge tidlig på 800-tallet. Han grunnla Hedeby i 808. Godfred hadde tilgang til folk fra Ribe som både kunne planlegge og bygge en by. Hans forbindelser med svearnes land, der Birka lå, var også gode.

Kongelige danske graver?

I Vestfold ligger tre rike skipsgraver fra vikingtid, Gokstad, Oseberg og Borre. Vi kjenner andre skipsgraver med «kongelig» utstyr i utkanten av Daneriket, Tuneskipet fra Rolvsøy i Østfold, båtkammergraven fra Hedeby og Ladebyskipet fra Fyn. Alle gravene ble bygget i perioden fra 834 til 910. De gravlagte menn og kvinner bør ha kjent – eller kjent til – hverandre. De kan ha hatt viktige militære og administrative oppgaver i Daneriket.

Kanskje uttrykker skipsgravene danekongens forsøk på å beholde makten i Viken? Danenes kontroll over Syd-Skandinavia var svekket på 900- tallet da de fleste skipsgravene ble bygd. Samtidig økte Harald Hårfagres mektige slekt fra Vestlandet sin innflytelse på Østlandet. Hårfagre utnyttet danekongenes indre strid til å bygge ut sitt rike, kanskje helt til Vestfold. Viken var kommet i klemme mellom Daneveldet og «Nordmannaland».

Kaupang i Vestfold

Bildet kan inneholde: kart, økoregion.
Viktige steder i Vestfold. (© UKM)

Hvor stor makt hadde Skiringssal-høvdingen? Var han den mektigste mannen i Vestfold eller var han én av mange? Gårdsnavnene tyder på at høvdingen i Skiringssal rådet over hele den sydlige delen av Vestfold. Nord i fylket hersket en annen høvding.

Det ligger gravfelt med storhauger i hver ende av fylket; Borre i nord og Mølen i syd. Gravfeltene ligger ved endene av raet, morenen som løper fra sydvest til nordøst gjennom Vestfold. Her gikk hovedferdselsåren til lands, og her lå de rikeste gårdene. Gravfeltene på Mølen og Borre ser ikke ut til å være knyttet til en bestemt gård. Samfunnets øverste sjikt hadde mange gårder. De var mer knyttet til regioner og sine likemenn. Det er mulig at Mølen og Borrehaugene er gravplasser for de to herskerdynastiene i søndre og nordre Vestfold. Var det på Mølen herrene og fruene fra Skiringssalen fikk sitt siste hvilested?

Venner og fiender

Nordmanna land

Nordmanna land nevnes for forste gang i Ottars beretning. Han bruker også Nordweg (Nordveien) om strekningen fra Hålogaland nedover kysten.

Vikinger fra Viken?

Angelsaksiske kilder bruker ordet wikingas, "vikinger" om en folkegruppe på lik linje med svear, jyder, frisere og anglere. Viking kan opprinnelig ha betydd folk fra Viken.

Daneriket

Daneriket var en sentralmakt av betydning ved begynnelsen av vikingtiden. Byggingen av forsvarsverket Danevirke på 700-tallet viser utviklingen frem mot en statsmakt.

Svearnes

Svearnes kjerneområde var landskapene rundt Mälaren i Øst-Sverige. På 800-tallet hører vi om konger i Birka, men det er uklart hvor langt deres makt rakk.

Frankerriket

Frankerriket var Europas stormakt nummer en i tidlig vikingtid. Frankernes mektige keiser Karl den Store førte en aggressiv politikk mot nabostater, ikke minst i nord.

Vendere

Vendere var et felles navn for flere vestslaviske folkegrupper som holdt til ved Østersjoen. De spilte en viktig rolle i utvekslingen av varer gjennom dagens Russland og til den arabiske verden.

Friserne

Friserne var et handelsfolk som kontrollerte flere byer langs Nordsjøkysten. Frisland kom under frankisk kontroll i løpet av 770-åarene.

Angelsaksere

Angelsaksere holdt til i England. Alfred, kongen av Wessex, mottok høvdingen Ottar fra Hålogaland ved sitt hoff i London i 890-årene.

Bildet kan inneholde: kart, tekst, font.
De viktigste folk og riker på Kaupangs tid. (© UKM)

 

Publisert 1. apr. 2020 10:28 - Sist endra 14. des. 2020 09:26