English version of this page

Kirgisistan – filtlandet midt i verden og folket under himmelfjellene

Kirgisistan ligger midt i verden – langt fra verdenshavene. Førti prosent av landet ligger over 3000 meter. Landet er vakkert med sine mange høysletter, snødekte fjelltopper og isbreer.

Det siste årets politiske hendelser i New York og i Sentral-Asia har ført til at denne utstillingen nå er mer aktuell enn noen gang tidligere. Kirgisistan er et kjerneområde for produksjon av filt. I utstillingen kan du se filtprodukter laget av lokale kvinner samt et filttelt.

Utstillingen er åpen 27.09.02 - 12.01.03. Tekst: Erlend Hvoslef, foto: Dagfinn Carlsson, faglig konsulent: Benedicte Lindskog, prosjektleder: Tone C. Simensen, scanning av bilder: Karoly Buday, Mårten Teigen,oversettelse: Patrick Nigel Chaffey, design: Johanne Hjorhol · FEBER

Utstillingen

Raskolnikov gikk ut av skuret og helt ned til bredden, satte seg på noen tømmerstokker som lå der, og stirret ut over den brede og øde elven. Bredden var så høy at han hadde vid utsikt over omegnen. Fra den andre bredden langt borte klang neppe hørlig en sang hit over. Der ute på den uoverskuelige, sollyse steppen kunne han så vidt skimte noen små sorte prikker – det var nomadetelt. Der var friheten, der levde andre mennesker helt forskjellig fra dem som levde her, der syntes selve tiden å stå stille som om det ennå var på Abrahams og hans hjorders tid (Dostojevskij 1989: 485).

Dostojevskij, Hedin, Fleming, Golowanjuk, Torvik, Scherfig og Ajtmatov, for å nevne noen, har alle beskrevet kirgisernes liv på den kasakhiske steppe eller i de kirgisiske høyfjell. I nær sagt samtlige beskrivelser blir kirgisernes frie, nomadiske livsstil beskrevet. Beskrivelsene tegner gjerne et bilde av kirgiseren som lever sammen med sin nærmeste familie i en jurte langt inne i fjellheimen eller midt ute på den golde steppen.

Det har snart gått et århundre siden kirgiserne hadde en nomadisk livsstil. Moderne kirgisere er høyt utdannede og bofaste i en verden hvor mobiltelefoner og datamaskiner er vanlige arbeidsredskaper. Allikevel kan det argumenteres for at kirgisere flest har et eller annet slags forhold til de gjenstander som vises frem på denne utstillingen. Gjenstandene er dermed nåtidige samtidig som de representerer en lang historisk tradisjon.

De tragiske hendelsene i New York høsten 2001 har ledet til at Kirgisistan og de nærliggende områder av Sentral-Asia for alvor har kommet i internasjonalt søkelys. Etter lange diskusjoner mellom kirgisiske myndigheter og vestmaktene, med USA i spissen, har man åpnet opp for vestlig militært nærvær i regionen. Et stort antall militært personell, deriblant en kontingent på ca 70 nordmenn, er stasjonert i nærheten av den kirgisiske hovedstaden. Et slik nærvær har selvfølgelig både negative og positive sider. Noen konflikter mellom lokale og nyankomne vil det helt sikkert bli. Det er likevel hevet over tvil at innslaget av personell fra de vestlige stater vil kunne lede til økt politisk og økonomisk samkvem mellom de impliserte stater. Dette kan i sin tur lede til økt turisme, handelsvirksomhet og kulturutveksling.

Utstillingen: «Kirgisistan – Filtlandet midt i verden» har vært under planlegging i flere år. De politiske hendelser det siste året har imidlertid gjort sitt til at utstillingen nå er mer aktuell enn noen gang tidligere. Håpet er at utstillingen vil kunne bidra til å etablere et positivt inntrykk av og en økt interesse for en region som har svært mye å by på når det gjelder materiell kultur, historie, folkeliv, natur og musikk.

Original versjon

Se utstillingssiden i dens opprinnelige versjon


Litteraturliste

  • Ajtmatov, Tsjingiz, 1977: Den hvite dampbåten, Oslo: Tiden Norsk Forlag
  • Ajtmatov, Tsjingiz, 1985: Dsjamilja, Oslo: Ex Libris Forlag.
  • Ajtmatov, Tsjingiz, 1993: Dsjengis-khans hvite sky, Oslo: Tiden Norsk Forlag.
  • Bacon, Elisabeth E. 1968: Central Asians under Russian Rule, New York: Cornell University Press.
  • Dostojevskij, Fjodor M. 1989: Forbrytelse og straff, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
  • Hatto, Arthur T. 1990: The Manas of Wilhelm Radloff, Wiesbaden: Otto Harrassowitz.
  • Hedin, Sven, 1893: Genom Khorasan och Turkestan, Stockholm: Samson & Wallin
  • Hvoslef, Erlend, 1997: "Tribalism and modernity in Kirgizia" in M.Sabour and K.Vikør (eds.): Ethnic encounter and cultural change, s.96-108, London: C. Hurst & Co.
  • Hvoslef, Erlend, 1997: "Alle er de `homo sovieticus`, men du verden så ulike de er", Nordisk Østforum nr. 2 (1997)
  • Hvoslef, Erlend, 1998: Fra Kirgizia til Kyrgyzstan, Oslo: Hovedfagsoppgave i Sosialantropologi
  • Hvoslef, Erlend, 2001: The social use of personal names among the Kyrgyz, Central Asian Survey, nr. 20, s 85-95
  • Karklins, Rasma, 1986: Ethnic relations in the USSR, Boston: Unwin Hyman.
  • Kostyukova, Irina, 1994: "The towns of Kyrgyzstan change their faces: rural-urban migrants in Bishkek", Central Asian Survey, nr. 3, s. 425-434.
Publisert 15. des. 2020 11:35 - Sist endra 16. des. 2020 09:32