English version of this page

Innledning

Utstillingstittelen: «Kirgisistan - Filtlandet midt i verden og folket under himmelfjellene» er valgt fordi landet er et kjerneområde for produksjon av filt og filtprodukter. Produksjonen er mangfoldig og det er mange som driver med dette håndverket.Vi hører generelt lite om Kirgisistan i media. Ikke har landet særlig mange naturressurser som verden for øvrig har bruk for, og ikke vokser det stort der. Landet ligger dertil langt fra hva vi ofte betegner som verdens kjerneområder.

Bildet kan inneholde: fjellformer, fjell, geologisk fenomen, snø, geologi.

Innledning

Sovjetmakten kalte landområdene «Mellom-Asia». Etter oppløsningen av Sovjetsamveldet for ti år siden, ønsket man å komme bort fra dette navnet. Lokalt anså man betegnelsen «mellom» som noe midt i mellom «under» og «over», noe man forbandt med at landområdene hadde en mellomposisjon mellom den tredje verden som var «under» og Europa, Russland og Amerika som var «over». Man valgte derfor å benytte betegnelsen sentral-Asia.

At landområdet har en sentral beliggenhet ser vi også når vi tar for oss verdenskartet. Vi finner da at Kirgisistan ligger omtrent «midt i» verden når det gjelder geografisk avstand fra verdenshavene. Avstanden til Det indiske hav er noe kortere enn til Nordishavet, men til gjengjeld er passasjen sørover stengt av de nærmest ugjennomtrengelige fjellmassivene Tien-Sjan, Pamir og Himalaya.

Hendelsene i New York i september 2001 har gjort sitt til at sentral-Asia, gjennom sin nærhet til Afghanistan, har blitt midtpunkt for verdens oppmerksomhet. Alt i alt blir dermed tittelen på utstillingen ganske passende.

Forord

Bildet kan inneholde: natur, blå, fjellformer, dagtid, brun.Dear friends in Norway,

It gives me enormous pleasure to address to you these words of welcome on the occasion of the opening at the University of the Norwegian capital, Oslo, of the ethnographic exhibition “Kyrgyzstan – Land of felt at the centre of the world and the people of the heavenly mountains”, dedicated to the International Year of Mountains.

The fundamental aim of this exhibition is to show those who live in the capital of Norway and those who are visitors, the history, the rich and unique cultural heritage, the way of living and the everyday life of the ancient Kyrgyz people, spanning a period of more than 3000 years. It is also to create some familiarity with the democratic and socio-economic transformations accomplished in the country after its first ten years as an independent state and, through the national Programme “Complex Foundations for the Development of the Kyrgyz Republic up to the Year 2010”, to give a picture of our future and our prospects for co-operation.

At the exhibition, Kyrgyzstan is above all personified by its celestial mountains, for the mountains always served us by virtue of their being a place of abode and economic life and of protection against foreign invaders.

Ninety-five per cent of the territory of Kyrgyzstan covers mountain massifs and ridges more than one and a half kilometres in height, which from time immemorial have given, and to this day still give, life and vital moisture to the vast expanse of Central Asia. These mountains carry within them vast natural riches.

For this reason it is not a matter of chance that precisely our mountain country stepped forward with the international initiative of attracting the attention of the world community to the stable development of the mountain regions of the Earth. It found support on the part of the United Nations, which proclaimed the year 2002 as the International Year of Mountains. At the end of October and the beginning of November this year, in Bishkek, the capital of Kyrgyzstan, there will be a Global Mountain Summit Conference with the participation of heads of state and many international organisations, at which a proposal will be made to adopt a Programme guaranteeing the stable development of the mountain regions of the world in the 21st century. At the present time active work is being conducted with governmental and specialised institutions of the United Nations and a number of other international organisations on the realisation of preparatory organisational measures. I hope that the Norwegian delegation will also be playing an active part in the work of the forthcoming Global Mountain Summit Conference in Bishkek.

When there is talk of Central Asia, what surfaces in the memories of many people in the West is the designation “Great Silk Road.” As a matter of fact, Kyrgyzstan is situated on the Great Silk Road in the heart of this region and appears as the gateway to China. The Great Silk Road of today is not only communications, but also first and foremost the spiritual idea that connects East and West – the idea of their indivisible unity, of their complementariness, and of their mutual enrichment, the idea that by peaceful means and the path of dialogue the most complex global problems of mankind can be resolved.

For the revival of these values in the mid ’90s of the last century the President of Kyrgyzstan, A. Akayev, proposed to the world community the Doctrine of the “Diplomacy of the Silk Road”, based on the following principles: partnership with equal rights, friendship, co-operation with all the countries of the Great Silk Road, mutual world dependence, mutual benefit, a long-term perspective and a multi-vector view of the development of international co-operation.

To us Central Asia presents itself, above all, in its quality of being the unifying geo-economic bridge and intermediary in the strengthening of friendship and co-operation between the peoples of Europe and Asia.

In my mountain country, Norway is known as the Land of the Vikings, the native land of such outstanding explorers – pioneers like Amundsen, Nansen and Heyerdahl – and as one of the world’s leading donor-countries, providing all kinds of aid to developing countries. Norway is a country of workers and valiant people who, through their tireless and productive work, have created their present happiness and prosperity; it is a country that may rightly serve as a model to be imitated.

I am convinced that this exhibition presented in Oslo will promote the greatest possible bringing together of the peoples of our two friendly countries and permit the raising of our mutual relations to an even higher level. I trust that all those visiting the exhibition will find here what is closest to their hearts.

I wish you all every success, prosperity and peace.

With respect, Dr DrApas Dzhumagulov, Ambassador Extraordinary and Plenipotentiary of the Kyrgyz Republic to the Kingdom of Norway.

Kart

Tall

Kirgisistan ligger i hjertet av sentral-Asia. Det fjellrike landet grenser mot Kasakhstan i nord, Kina (Xinjiang) i sør, Tadsjikistan og Usbekistan i vest. Republikken i Tien-Sjan fjellene har et areal på 198 500 km2 og omtrent 4,5 millioner innbyggere (1995). Hovedstaden, Bisjkek, har ca 700 000 innbyggere. Kirgisistan er et fjelland og bortimot 40% av landet ligger over 3000 meter over havet.

Navnet Kirgisistan

Nasjonens navn er sammensatt av ordene «kirgis» og «stan». «Kirgis» er betegnelsen på titulærbefolkningen og «stan» kan direkte oversettes med landområde. Ordet «kirgis» er «turkic» og er blitt tillagt ulike betydninger. Mest vanlig er det å hevde at den etymologiske betydningen av ordet er kirk=40 og kyz=jente. Legenden som er opphav til navnet forteller at den kirgisiske befolkning nedstammer fra førti unge kvinner. Andre hevder at tallet førti refererer til at det opprinnelig var førti ulike kirgiserstammer i området.

Etnisk fordeling

Kirgisistan er en multietnisk stat hvor kirgisere utgjør den største etniske enheten. I 1996 var den etniske fordelingen omtrent som følger:

  • Kirgisere 63%
  • Usbekere 13%
  • Russere 15%
  • Tyskere 2%
  • Ukrainere 2%
  • Kasakher 1%
  • Dunganere 1%
  • Uigurer 1%
  • Tadsjikere 1%
  • andre 11%

Legenden om hjortemor

For lenge, lenge siden bodde det en kirgisisk stamme ved bredden av Jenisej i det sørlige Sibir. Den kirgisiske stammen var på denne tiden omringet av fiendtligsinnede stammer som kriget med hverandre i ett sett. Mens det sto på som verst, dukket det opp en fugl på taigaen. Den gråt og sang med klagende menneskerøst natten lang. «En stor ulykke nærmer seg», sang den. Og slik gikk det. Det var den dagen kirgiserne begravde sin gamle høvding. Til tross for at det i hele egnen ble sett på som uhørt å gå til angrep på folk som sto midt oppe i en begravelse, angrep fienden. Et forferdelig blodbad fulgte og alle ble drept én etter én.

Fienden trodde de hadde drept alle, men det viste seg at to små barn overlevde angrepet. Barna fulgte etter krigerne og etter tre dager kom de frem til deres leirplass. Her ble de presentert for Khanen i hans storslåtte jurte. Herskeren ble fra seg av raseri over at kirgisere hadde overlevd angrepet og beordret Arrete Halte Kjerring til å ta barna med seg ut for å gjøre ende på dem. Hun gjorde som hun ble bedt om og førte dem med seg til en høy skrent ved bredden av Jenisej.

Akkurat da hun skulle kaste dem utfor stupet, ble hun tiltalt av en hunn-hjort som kom overraskende på henne. «Vent litt store kloke kvinne», sa hjorten, «ikke drep disse uskyldige små. Menneskene har drept mine to små hjortebarn, så jeg vil ta hånd om dem og oppfostre dem som mine egne. Jurene mine sprenges av melk». Arrete Halte Kjerring ga fra seg barna. Til barna sa hjortemor at hun ville ta dem med seg på en lang reise til det varme havet Issyk Kul. Ferden ble lang og strabasiøs, men hjortemor tok hensynsfullt vare på sine to små barn. Hun ga dem melk, varme og trygghet under hele den lange reisen. En dag sto de på toppen av et fjell og så ned på den veldige Issyk Kul. Slik fant de to barna, som med tiden skulle bli forfedre til alle kirgisere av hjortestammen (bugu), sitt nye fedreland (fritt etter Ajtmatov 1993: 55-69).

Publisert 15. des. 2020 11:38 - Sist endra 15. des. 2020 11:48