English version of this page

Økonomi og politikk

Økonomi

En kirgiser kan anse det som korrupt om en offentlig tjenestemann hjelper en ukjent, f.eks. ved å skaffe vedkommende tillatelse til å bygge et hus, i bytte for penger. På den annen side kan han regne det som en selvfølge at en offentlig tjenestemann hjelper en slektning med å skaffe denne tillatelsen.

Ulike typer hjelp til venner og slektninger var viktig i Kirgisistan under Sovjetsamveldet og er blitt ennå viktigere etter dets fall. Det foregår grader av slektning- og vennehjelp i alle samfunnslag. I dag er arbeidstakeres lønninger så lave at det blir sett på som en absolutt nødvendighet å skaffe seg et utkomme på andre måter enn gjennom vanlig arbeid. De politiske myndigheter er selvfølgelig klar over dette og aksepterer derfor til en viss grad at arbeidstakere skaffer seg økonomiske midler fra forskjellige kilder. Grensene mellom akseptable og uakseptable økonomiske transaksjoner blir med dette flytende både for vanlige arbeidstakere og for de som styrer landet.

I Sovjetstaten var lønningene noenlunde like for alle innbyggere uavhengig av hvilken posisjon den enkelte hadde. Det som gjerne skilte fattig fra rik var de privilegier den rike hadde. I kraft av sin posisjon kunne en partiansatt f.eks. ha fri bil med privatsjåfør, større hus, tilgang til prestisjefylte butikker og gratis feriereiser til Svartehavet.

Etter oppløsningen av Sovjetunionen ser man at slektning- og vennehjelp har gått mer over til å bli ren korrupsjon. Det er ikke lenger bare snakk om en positiv hjelp til slektninger og venner, men snarere en bevegelse mot en virkelighet hvor de som sitter i maktposisjoner utnytter de mindre bemidlede og forsøker å oppnå økonomiske fordeler mens de sitter i posisjon.

Kirgisistan har etter oppløsningen av Sovjetunionen opplevd at landets økonomiske situasjon har blitt vanskeligere og vanskeligere. Dette har ledet til at man mange steder har gått tilbake til en ren naturalhusholdning hvor man bytter varer og tjenester. De vanskeligheter befolkningen strir med gir grobunn for oppfinnsomhet og nyvinning, men også for smugling og annen kriminell virksomhet. Problemene har også ledet til en økende misnøye med de sittende ledere og til en økt støtte til opposisjonspolitikere som argumenterer for en helt ny politisk orden.

Slektsbasert politisk organisering

The Kirghiz nation is a small nation, which has actually preserved its tribal structure as well as the sense of genealogical unity of the whole people. There is a local proverb saying that any Kirghiz at a large table will inevitably meet a relative among unknown people. Both will start checking their relations and discover that at least ten generations earlier they had a common ancestor.

– Kostyukova 1994: 428

Gjennom historien har kirgisernes land blitt delt inn i flere store stammer. Alle kirgisiske stammer klassifiserer seg i henhold til en spesiell terminologi hvor stammenavnet betegner et dyr eller et naturfenomen. President Akajev tilhører stammen «Sarybagysj» (gul elg). Stammen det refereres til i legenden om hjortemor, har navnet «Bugu» (hjort).

I Kirgisistan oppleves det som vanskelig å samle befolkningen om noen få politiske partier. En av grunnene til dette er den høyst levende stammetilknytningen. De politiske partiene og deres velgere er i stor grad knyttet til spesielle regioner av landet. Hovedtrekkene er at de demokratiske partiene er knyttet til nordområdene, mens de mer nasjonalistiske partiene er populære i sør rundt byene Osj og Djalalabad. Små partier har gjerne enda mer lokal tilhørighet. Ved et valg ser gjerne kirgiserne mer på partilederens stamme/klantilhørighet enn på partiets program.

Nasjonsbygging og moderne politikk

De seneste årene har man forsøkt å bygge opp en ny og selvstendig kirgisisk stat. I denne byggeprosessen har det vært viktig å skape en enhet innad i befolkningen og en kontinuitet med fortiden. Gjenstander, ritualer, myter og historier knytter samfunn til sin fortid og er symbolsk viktige når en nasjon skal dannes. I forbindelse med oppbyggingen av nasjonen har den førrevolusjonære historien fått sin renessanse. Historikere og etnografer er gitt midler til utdypende forskning på egen fortid og historiebøkene skrives om. Med sin forskning håper forskerne å kunne skape en kulturell og historisk identitet som kan samle befolkningen og som den kirgisiske nasjon kan støtte sin videre eksistens på.

Nomadekulturen har både historisk forankring og er en positiv idé fordi den representerer frihet og selvstendighet, samtidig som den skaper et skille til de folkegrupper i regionen som ikke har en slik fortid. I området er det kun kasakher som kan skryte av å ha levd på ekte nomadisk vis. Selv om den enkelte kirgiser ikke kan tenke seg den nomadiske livsstilen, er tradisjoner og gjenstander knyttet til denne «gode å tenke med» og har stor symbolsk styrke.

Kirgisere legger sterk vekt på at deres forfedre var nomader. De var derfor ikke, noe de også ynder å fremheve, fastboende jordbrukere eller handelsfolk. Handel og byliv blir i samme åndedrag knyttet til arvefienden, usbekere. Handel blir stadig sett på som uverdig for en kirgiser å befatte seg med. De vanskelige økonomiske forholdene har imidlertid tvunget mange kirgisere til å begynne med handelsvirksomhet på basarene.

En viktig årsak til kirgisernes vektlegging av den nomadiske livsstilen, kan være knyttet til nomadenes hevdvunne rett til land. Ved å vise til sine landrettigheter og ved å føre beviser for at forfedrene bodde i de gjeldende land-områder, kan kirgiserne føle seg som rettmessige «eiere» av landet.

I Sovjetstaten var tradisjonelle bruksgjenstander som f.eks. jurten, filtteppene, kirgisiske ritualer og tradisjoner, alt bestanddeler i kirgisernes dagligliv. Slike ting var i den multietniske sovjetstat symboler på lokal eller etnisk tilhørighet.

Det kan argumenteres for at de kulturelle gjenstandene og en del handlemåter ved sovjetstatens komme ble skjøvet inn i den private sfære fordi den offentlige sfære var forbeholdt regler og handleformer som kunne fremme sovjetstatens politiske prosjekt. Det er forhold som tyder på at kirgisiske særegenheter, som materiell kultur, språk og spesifikke handlemåter, har blitt bevart gjennom sovjettiden, ikke på tross av denne statens politikk overfor minoritetene, men snarere på grunn av den. Den private sfære ble stedet for trygghet og stabilitet hvor man kunne snakke eget språk og utøve egen kultur, så lenge dette ikke var en trussel mot det overordnede politiske system. Den private sfære var også et sted man bevarte det som knyttet den enkelte til slekten og familien. Litt forenklet kan det sies at den offentlige sfære var stedet for modernisering, endring og industriell utvikling, mens den private sfære var stedet for trygghet og kulturell stabilitet. Selvfølgelig har mye endret seg også i den private sfære i løpet av de 70 år kirgiserne var underlagt Sovjetstaten, men det er grunn til å tro at man ville sett en helt annen utvikling dersom landet hadde vært del av et markedsøkonomisk og mer åpent politisk system.

Kirgisistan har etter oppløsningen av Sovjetunionen opplevd at landets økonomiske situasjon har blitt vanskeligere og vanskeligere. Dette har ledet til at man mange steder har gått tilbake til en ren naturalhusholdning hvor man bytter varer og tjenester. De vanskeligheter befolkningen strir med gir grobunn for oppfinnsomhet og nyvinning, men også for smugling og annen kriminell virksomhet. Problemene har også ledet til en økende misnøye med de sittende ledere og til en økt støtte til opposisjonspolitikere som argumenterer for en helt ny politisk orden.

Publisert 16. des. 2020 09:06 - Sist endra 17. des. 2020 08:32