English version of this page

Guder og gudinner i Det gamle Egypt

Gudene i Det gamle Egypt har alltid vakt oppsikt i sine underlige og mangfoldige fremtoninger.

På de gamle monumentene fremstilles de i dyreskikkelse, menneskeskikkelse eller med menneskekropp og dyrehode. En og samme gud kunne fremstilles på alle tre måter. Med noen få unntak (f.eks. Bes og Hathor) fremstår de med ansiktet i profil, i tråd med de strenge reglene for egyptisk billedkunst. Gudene representerer ofte naturfenomener som solen, månen, himmelen, jorden eller Nilen, men også menneskeskapte fenomener som kongemakt, skrivekunst, mumifisering og legekunst. De kunne også representere abstrakte størrelser som tid, kjærlighet, rettferdighet eller magi. En og samme gud kunne ha mange slike aspekter, og ulike guder kunne ha aspekter som overlappet hverandre. De aller fleste gudene hadde en lokal tilknytning, og samme gud kunne derfor finnes på mange forskjellig steder under ulike navn.

Gudene som tilhørte statskulten ble dyrket i statlige templer over hele landet. Bare et fåtall av gudene fikk egne templer, men hvert tempel hadde representasjoner av en lang rekke andre guder også. Enhver større by hadde en hovedgud som fungerte som skytshelgen og representant for denne byen. Man tenkte seg at guden levde i byens tempel, hvor han eller hun dannet en familie med to andre guder i en såkalt triade. En triade representerte alle de guddommelige kreftene i kosmos, og fungerte samtidig som en sosial modell. Guden var med sin myndighet og styrke komplementær med gudinnens omsorg, skjønnhet og kløkt, og foreningen av disse to kosmiske prinsipper skapte nytt liv, representert ved gudesønnen, som førte verden og skapelsen videre.

Museets egyptiske samling inneholder avbildninger og tekstreferanser til en lang rekke guder og gudinner. Nedenfor følger en komplett liste med forklaringer over de identifiserte gudene, samt eksempler på hvor i samlingen de opptrer. Også noen guder som ikke finnes i samlingen, men som er omtalt i dette heftet, er å finne i listen.

Amon

Amon var opprinnelig en lokal bygud for Theben (vår tids Luxor), og skytshelgen for fyrstene i det 17. dynasti. Disse kongenes voksende makt må være en av årsakene til at Amon vokste til rikets mektigste gud, for til slutt å smelte sammen med sol- og skaperguden Ra.

Amon-Ra

Amon-Ra absorberte en rekke andre guder og i visse perioder antok han monoteistiske trekk. Hans hovedkultsenter var det store Karnak-templet i Theben, hvor han hersket med sin familie, konen Mut og sønnen Khonsu.

Amon-Ra finnes i utallige manifestasjoner, og han er representert på mange måter i museets samling. Mest karakteristisk er rovfuglen med bukkehode som er avbildet på kisten som er avbildet på figur 11. Denne skikkelsen er Amon-Ra manifestert som solen om natten, på reisen gjennom underverden. (se også Amon-Min under Min)

Anubis

Anubis er navnet på den karakteristiske sjakalguden, vokteren over de dødes by eller nekropolis og over balsameringskunsten (se Fig. 31). Prestene som utførte de avsluttende ritualene i balsameringsprosessen, bar trolig sjakalmasker for å identifiseres med ham. I følge enkelte myter var han uekte sønn av Osiris og Neftys. Flere av museets kister har karakteristiske Anubis-representasjoner i fotenden, og en rekke av gravamulettene i fajanse representerer denne guden.

Apis

Apis var en okse-gud i Memfis. Som alle egyptiske okseguder var han en guddomeliggjøring av mannlig styrke og fruktbarhet, og var nært forbun-det med kongen og hans kult. Han ble betraktet som sønn av den lokale skaperguden Ptah.

Atum

Atum er skaperen i skapelsesmyten fra Heliopolis, og far til Enneaden. Atum skapte verden av sin egen kropp gjennom spytt eller masturbasjon. Senere blir han identifisert med solen ved solnedgang. I denne sammenhengen framstilles han gjerne som en gammel mann med stokk, mett av dage og klar til å gå til hvile i den vestlige horisont.

Bastet

Bastet er den berømte egyptiske kattegudinnen. Hun kan opptre som en katt eller som en kvinne med kattehode. Som et aspekt av Hathor er hun gudinnen for kjærlighet og seksualitet. Hennes hovedkultsenter lå i Bubastis. Hun er nært tilknyttet, og ofte forvekslet med løvinne-gudinnen Sekhmet. I samlingen finnes flere representasjoner av henne, først og fremst den flotte kattesarkofagen (Fig. 32), men også en liten statuett av gudinnen i bronse (C 47382).

Bes

Bes ble framstilt som en dverg med groteske ansiktstrekk, kanskje lånt fra en hannløve. Han har ofte musikkinstrumenter eller kniver i hendene, og bærer en fjærkledd hodepryd. Tross sitt frastøtende ytre, var Bes først og fremst en beskyttende guddom, og i likhet med flodhestgudinnen Tawret, var han særlig til hjelp for fødende kvinner. Disse to guddommene var svært ofte representert på amuletter som ble båret for beskyttelse, som også museets samling viser.

Djed-pilaren

Djed-pilaren er mer kjent som et symbol enn som en gud i gammelegyptisk mytologi. Djed-pilaren var til alle tider knyttet til Osiris, og blir fortolket som hans ryggrad. I det hieroglyfiske skriftspråket har tegnet den fonetiske verdien «Djed», og er representert i ord som har med stabilitet og varighet å gjøre. Siden etterlivet ble betraktet som evig, forekommer Djed-pilaren ofte i begravelsessammenheng. På en av museets kister (C47708) er Djed-pilaren personifisert som en egen guddom, kanskje et aspekt av Osiris.

Duamutef

Duamutef se Horus fire sønner.

Enneaden

Enneaden er de ni gudene (derav det greske navnet) fra den heliopolitanske skapelsesmyten. Skapelsen tar til ved at solguden Atum skaper seg selv. Atum spytter eller masturberer fram neste generasjon, Shu og Tefnut som er ulike sider ved tid og luft. De blir foreldre for tredje generasjon, Geb og Nut, jorden og himmelen. Fjerde generasjon guder er de fire søsknene Osiris, Isis, Seth og Neftys fra Osiris-myten, som igjen blir foreldre til en rekke guder.

Geb

Geb representerte jorden i Enneaden, og er far til Osiriskretsen. Han er også øverste dommer når saken mellom Horus og Seth bringes inn for gudeforsamlingen i Osirismyten.

Hapy

Hapy er et navn som bæres av to guder. Den viktigste er Nilguden Hapy. Han var Nilens kilde, og representert i den årlige flommen. Han blir ofte framstilt som en korpulent og tvekjønnet figur med krone av blomster og planter og et offer i hendene. Han er en gud for fruktbarhet, framgang og overflod. Hapy er også navnet på en av Horus fire sønner, som gjerne framstilles med bavianhode.

Harpokrates

Harpokrates se Horus

Hathor

Hathor var kanskje den viktigste gudinnen i panteonet, og den eneste som hadde egne templer allerede fra de eldste tider. I likhet med Amon hadde hun en rekke manifestasjoner. Gammelegyptisk tradisjon nevner selv Hathors syv aspekter, hvorav Bastet og Sekhmet var to. Hun var også «Vestens frue», den himmelske ku med solskiven mellom hornene på vei ut av nekropolisen. Hun kan være «Fruen i sykomoren» og er da en kvinne stående ved et sykomortre mens hun presenterer et drikkeoffer for den avdødes sjel.

To viktige kultobjekter bar Hathors bilde, speilet og sistrumen (et rytmeinstrument). På disse to kultobjektene presenteres gudinnen uvanlig nok forfra og ikke i profil. Hun bærer en parykk med samme form som det greske omegategnet og har framstående kuører. I mytene møter vi Hathor som amme for Horusbarnet (Harpokrates) når han vokser opp i deltaet i Osirismyten, men også som Ras øye (se Sekhmet) som nesten utsletter menneskeheten i myten om den himmelske ku. Senere i Egypts historie absorberes Hathor selv av gudinnen Isis. I museets samlinger har vi to manifestasjoner av Hathor som Imentet eller «Vestens frue» (C47713 og 14) og en som «Fruen i sykomoren» (på kiste C47714). Tre fajanse/stein objekter i samlingen, trolig speilhåndtak, er formet som Hathor-hoder. Se under Bastet og Sekhmet for representasjoner av disse manifestasjonene av gudinnen.

Heka

Heka er en av mange guder som personifiserte abstrakte størrelser (se også Ma’at). Heka representerer magisk kraft, den guddommelige gnist som kan gi liv og skape ut av intet. Han er ofte passasjer ombord i solgudens skip på reisen gjennom underverden, og han opptrer ofte sammen med Isis (og Neftys), som brakte Osiris tilbake til livet ved bruk av magi. På kiste (C47714) opptrer han sammen med Isis.

Horus

Horus tilbes i to former. Som Horus den eldre framstilles han i falkeskikkelse eller som en mann med falkehode. Han er guddomeliggjøringen av kongemakten, solgudens manifestasjon på jorden. Hver farao ble identifisert med Horus i live, men med Osiris etter sin død. Horus den eldre ble født samtidig som foreldrene, fordi Isis og Osiris elsket hverandre allerede i morslivet.

Som Harpokrates er han den sårbare gudesønnen som vokser opp i papyruskrattene i deltaet og må lære å beskytte seg mot truende farer på egen hånd. Harpokrates beskytter derfor mot slanger, skorpioner, krokodiller og andre naturlige farer som truet de gamle egypterne.

Bildet av Isis med Harpokrates på fanget representerer et velkjent religiøst bilde som vi også finner i vår kultur i ikonene av Maria og Jesusbarnet. Bildet uttrykte egypternes ønske om å få en velskapt og ektefødt sønn som kunne videreføre farens bedrifter. På et annet nivå er han solguden som barn, d.v.s. soloppgangen. Dette bildet brukes ofte i begravelsessammenheng som et uttrykk for den dødes ønske om å gjenfødes i underverden. Det finnes mange representasjoner av Harpokrates i museets samling av egyptiske bronsestatuetter. Noen ganger alene (f.eks. C 47120), andre ganger på sin mors fang (Fig. 9).

Horus fire sønner

Horus fire sønner, Hapy, Imsety, Duamutef og Qebehsenuef er hyppig representert i graver fra alle tider. De er guder som skal beskytte den dødes indre organer. De fire sønnene er ofte representert på kister og i papyruser, men er mest kjent fra kanope-krukkene. Lokkene på krukkene var formet som dyre- og menneskehoder, representerte de fire sønnene og beskyttet et bestemt organ. Selve krukkene representerte fire beskyttende gudinner.

På krukkene fremstilles Imsety med et menneskehode, og sammen med Isis beskyttet han leveren. Den bavianhodede Hapy beskyttet lungene sammen med Neftys, den sjakalhodede Duamutef og gudinnen Nieth beskyttet magesekken, og den falkhodede Qebehsenuef beskyttet tarmene sammen med Selket. Fram til det Nye Riket ble alle fire sønnene representert med menneskehode.

Imentet

Imentet se Hathor

Imsety

Imsety se Horus fire sønner

Isis

Isis er en gudinne med mange sider. Hun var idealkvinnen, den perfekte hustru og mor, og fullstendig oppofrende for sin mann og senere sin sønns sak. Hun og søsteren Neftys er de prototypiske klagekoner, og forbilde for alle kvinnelige pårørende av døde menn. Isis bringer Osiris tilbake til livet i myten om ham, og hun er derfor gudinnen for kvinnelist og magi, og viktig i balsameringsritualet. Hun er avbildet flere steder på museets kister og er også hyppig representert i museets samlinger av amuletter og bronsestatuetter (Fig. 9).

Kheperi

Kheperi er solguden ved morgengry (Fig. 10), og framstilles som en skarabé eller som en mann med en skarabé som hode. Skarabeen har den fonetiske verdien «kheper» i det hieroglyfiske skriftspråket, og er roten i ord som har med fødsel, skapelse, barndom og transformasjon å gjøre. Som et sterkt symbol for liv og regenerasjon, var skarabeen ett av de viktigste motivene i dødssymbolikken. Det er svært mange representasjoner av skarabeen i museets samling, de beste er kanskje kronen på kiste C47708, og den store steinamuletten C47249.

Khnum

Khnum er hovedguden i triaden på Elefantine i det Øvre Egypt. Han skaper menneskene og deres ka, og avbildes ofte stående ved en dreieskive hvor menneskeformen blir til. Han avbildes som en vær, eller med menneskekropp og værhode. Han er avbildet på kiste (C47708) og mumiedeksel (C47714C) i samlingen.

Khonsu

Khonsu er sønn av Amon-Ra og Mut i triaden i Theben, og er nært tilknyttet Horus og farao. Han kan framstilles som Harpokrates, eller mer vanlig som en oppreist mumie med månen på hodet. Begge disse fremstillingsformene understreker hans fruktbarhetsaspekt.

Ma’at

Ma’at er en svært viktig gudinne. Hun er legemliggjørelsen av orden, motstykket til kaos, enten i sosial eller kosmisk sammenheng. Hun er det ordnende kosmos som ble født samtidig som sin far (solguden Atum) i skapelsesmyten. Kongen skal styre landet i tråd med Ma’ats prinsipper. Kongen var reelt ansvarlig for at landet ble styrt på en rettferdig ordnet måte (sosial orden), men også for kosmos fortsatte eksistens (kosmisk orden). Kosmisk orden ble opprettholdt gjennom drift, vedlikehold og utvidelse av de store templene. I tempelritualet ble skapelsen rituelt reaktualisert hver morgen slik at solen kunne stå opp igjen også neste morgen. Ma’at var også viktig i begravelsessammenheng, fordi den dødes hjerte på dommens dag skulle veies mot Ma’ats fjær. Dersom hjertet ikke vitnet mot sin eier, var et evig liv sikret. Hele denne scenen er avbildet på kiste C47714 i museets samling.

Min

Min var en ityfallisk (fremstilt med erigert penis) fruktbarhetsgud med hovedkultsted i Akhmim. I Theben smeltet han sammen med Amon til Amon-Min, og utgjorde således Amons skaper- og fruktbarhetsaspekt. «Nofret»s kiste (C47711) kommer sannsynligvis fra Akhmim, og hun kan ha vært tilknyttet denne gudens tempel. Det finnes også små bronsestatuetter av Min i samlingen (f.eks. C 47110).

Mut

Mut er Amon-Ras hustru i triaden i Theben. Hun er modergudinne og framstilles gjerne som en vakker kvinne eller som en gribb. Gribben er også representert i det hieroglyfiske skriftspråket, hvor den bl.a har den fonetiske verdien «mut» som betyr «mor».

Nefertem

Nefertem er en personifisering av lotusblomsten som solguden stiger ut av i skapelsesmytene. Han er en viktig fruktbarhetsgud, forbundet med vegetasjon og blomstring. Han kan framstilles som en mann med løvehode eller med en lotuskrone på hodet. I samlingen finnes flere lotusrepresentasjoner, men bare to figurer av guden i antropoid form (bl.a. Fig. 7).

Neftys

Neftys opptrer gjerne med sin søster Isis, som klagekone i begravelsene, eller som beskyttelsesgudinne som verner om Osiris eller den døde med sine vinger. I denne forbindelsen opptrer de to søstrene gjerne sammen med to andre gudinner, Neith og Selket, og sammen utgjør de fire gudinnene det feminine motstykket til Horus fire sønner. Begge aspekter er representert på museets kister.

Nut

Nut representerte himmelen i Enneaden, og er mor til Osiris-kretsen. Hun er en viktig figur i flere myter. Hun er himmelhvelvingen som sluker solguden hver kveld for å føde ham på ny hver morgen. Som mor til Osiris er hun sentral også i begravelsessammenheng. Hun utgjør ofte det sentrale motivet på kister og sarkofager (Fig. 30), og uttrykker et ønske fra den døde om å bli gjenfødt som Osiris i underverden.

Osiris

Osiris var guden som gjenoppstod fra de døde, og blir knyttet til de regenererende kreftene i naturen. Han er et bilde på alt som dør og gjenoppstår, for eksempel all vegetasjon som spirer og gror og så dør og vokser frem igjen i neste vekstsesong. Han forbindes med Nilen, som tørker sakte inn, for så å fornyes med den årlige flommen midtsommers. Han blir knyttet til månen som vokser og synker i sykler, og til solen og stjernene som forsvinner for å komme tilbake igjen neste dag og natt. I tillegg til å være den viktigste guden for regenerasjon og fruktbarhet, var han som vi har sett kongen i dødsriket. Når en egypter døde, ønsket han å identifiseres med Osiris, for å kunne kopiere hans oppstandelse i det hinsidige. Osiris hovedkultsted var Abydos, hvor han i følge tradisjonen var gravlagt. Museets første katalogiserte objekt (Fig. 8) er faktisk en bronsestatue av Osiris. For øvrig opptrer han hyppig i samlingen.

Ptah

Ptah er skaperguden i mytene fra Memfis, og skaperen av Atum, den første soloppgang. Ptah skapte verden gjennom tanke og tale, i motsetning til f.eks. Atum i skapelsesmyten fra Heliopolis. Han framstilles ofte som en mumifisert mann med et sammensatt septer. I museets samling er Ptah representert gjennom Ptah-Sokar-Osiris (se under Sokar nedenfor).

Qebehsenuef

Qebehsenuef se Horus fire sønner

Ra

Ra er solguden i det solen står øverst på himme-len. Han framstilles som en falk eller en mann med falkehode, og er nært knyttet til Horus og den levende kongen. Han var viktigst under kongene i Det Gamle riket. Senere smelter han sammen med andre guddommer, uten at hans posisjon i panteonet blir mindre av den grunn (se Amon-Ra under Amon). Ra er representert flere steder i samlingen.

Sekhmet

Sekhmet er et aspekt ved Hathor, og den store modergudinnen i egyptisk mytologi. Sekhmet framstilles som en løvinne eller en kvinne med løvinnehode, og representerer morens beskyttende rolle. Hun er også gudinnen for raseri og voldsbruk. I myten om den himmelske ku avslører solguden Ra at menneskeheten planlegger et opprør mot ham. Som straff sender han Sekhmet, som også kalles Tefnut eller Ras øye, mot menneskene. Sekhmet starter et blodbad som er nær ved å utslette menneskeheten, bare takket være visdomsguden Toths list, klarer gudene å stanse henne før det er for sent. Det er flere representasjoner av Sekhmet i museets samling av amuletter og statuetter, for eksempel C47329.

Seth

Seth er guden for kaos og uorden. Den ufruktbare ørkenen er hans domene, i land som står under kongens (Horus) beskyttelse, er han ikke velkommen. Han representerer ukontrollert mannlig seksualitet og rå maktbruk. Seth er farlig, men hans destruktive natur kan også brukes positivt for gudene. Han beskytter solguden mot fiendene på veien gjennom dødsriket om natten, og representerer således solens destruktive side. Han framstilles gjerne som menneske med et fabeldyrs hode, med en lang, bøyd snute og store, kantede ører som peker oppover. Museet har to representasjoner av Seth i sin samling, en amulett (C47350) og en bronsestatuett (C47098).

Shu

Shu utgjør sammen med sin søster og make Tefnut, andre generasjon guder i skapelsesmyten (se Enneaden). Sammen representerer de luften og tiden. Fordi han er luften, skiller han himmelen (Nut) fra jorden (Geb). Museets samling inneholder en rekke amulettavbildninger av Shu.

Sokar

Sokar er en gud knyttet til underverden. Han er representert på en av museets kister (C47714) som Ptah-Sokar-Osiris, og framstilles som en falk med den doble kronen på hodet.

Tawret

Tawret framstilles som en flodhest med løvepoter og krokodillehale, med hengende bryster og stor mage, som om hun er gravid. Denne underlige framtoningen var til alle tider en svært populær gudinne fordi hun som Bes beskyttet kvinner i barsel. I likhet med Bes hadde hun aldri et eget tempel, men er ofte avbildet i relieffene på tempelveggene, og svært ofte på amuletter. Det er flere slike amuletter i museets samling.

Toth

Toth fremstilles oftest med menneskekropp og ibisstorkens hode. Han er lett gjenkjennelig med det lange, krumme nebbet. Han er visdommens og skrivekunstens gud, og skriverstandens velgjører. I dødsmytologien er han viktig som skriver på dommens dag. Det er Toth som kontrollerer vektene og noterer ned resultatet når hjertet veies mot Ma’ats fjær.

Wepwawet

Wepwawet, «Åpneren av portene», var som Anubis avbildet som en sjakal. Han er en svært gammel gud, og har mange aspekter. I dødsmytologien ledsaget han den døde på reisen til underverden hvor den døde blant annet måtte passere 12 porter, en for hver av nattens 12 timer. Wepwawet er avbildet sammen med Anubis i fotenden av to av museets kister (C47708 og 11).

Publisert 29. jan. 2021 09:19 - Sist endra 29. jan. 2021 11:43