English version of this page

Fjærsmykker – magi og symbolikk

I utstillingslokalet svever over 1000 fargerike fjærsmykker samlet av den italienske misjonæren og menneskerettighetsaktivisten Carlo Zacquini i løpet av 33 år hos Yanomami.

Bildet kan inneholde: natur, blå, grønn, gul, fargerikhet.

Hos regnskogsindianere i hele det tropiske Amerika spiller fjær en vesentlig rolle ved enhver fest og ethvert rituale. Smykkene festes på hodet, i øreflippene og på overarmene. Enkelte typer f.eks. overarmsbånd kan også brukes til hverdags. Fjærene minner både bæreren og tilskueren på de fjærkledte dyr, og viser den naturlige forbindelsen mellom menneske og dyr. For bæreren er fjærene en bekreftelse på egen identitet. Fjærsmykkene er statussymboler og sammensetningen av fjær og farger viser personens kunstneriske og estetiske sans. Fjærene bringer åndelig kraft og beskyttelse. Fjærene gjør mennesket fullkomment, fjærene er en slags åndelig medisin.

I indianernes forståelse av verden er alt likestilt og levende - jord, steiner og trær, mennesker og dyr. De ulike fugleslagene har hver sine personligheter, sine karakteristiske måter å synge og å oppføre seg på. Fuglesamfunnet kan oppfattes som et bilde på menneskesamfunnet. Akkurat som menneskene kjenner sitt bosted, sin teknologi og sine spisevaner - har også fuglene, i indianernes oppfatning, sine egne steder og vaner. Sammenhengen mellom fugler og mennesker baserer seg på denne paralellen. Fuglene befolker himmelen og de opprettholder forbindelsen mellom denne verden og åndeverdenen, mellom det synelige og det usynlige. Gjennom sjamanens budskap overbringes ønsker og bønner i begge retninger.

Fjærene er et forandrende element.Når menneskekroppen kles i fjær ligner mennesket fuglene og dette bringer tankene hen på at mennesket kan løses fra denne verden. Fjærsmykker brukes både ved begravelsesritualer og ved overgangsritualer - liv og død er nært knyttet sammen.

Fordi fjærene er fuglenes "hår", gir de bæreren åndelig kraft. Det er en vanlig oppfatning at den åndelige kraften sitter i håret hos mennesker, derfor gir det mening at fuglenes åndelige krefter sitter i fjærene. Fjær brukes også som helbredende medisin og de bekytter mot onde ånder og demoner. Fjær har en sentral plass i alle viktige livssituasjoner for en regnskogsindianer.

Innsamling av fjær

Hvis en fjær blir tilsølt med blod mister den sin kraft. Derfor bruker regnskogsindianere enten brede piler eller kuler ytterst på pilene som slår fuglen besvisstløs slik at den faller ned på bakken, en enkelt fjær blir plukket og fuglen kan fly videre når den våkner. Indianerne har stor respekt for blodets mytiske kvalitet.

I en yanomami-landsby finnes alltid flere tamme papegøyer, indianerne napper halefjær fra dem, og nye fjær vokser ut. Noen fugler blir fanget og matet mens de ennå er fugleunger. Disse kommer siden alltid tilbake for å få mat. Voksne fugler, som tas til fange, vingestekkes for at de ikke skal rømme.

Mytisk opphav

Tallrike myter forteller at de opprinnelige fuglene var ensfargede hvite eller svarte - så på forskjellig vis antar fuglene sine karakteristiske farger og gjennom dem kan de ulike artene gjenkjennes. I mytene opptrer ofte fuglene som kulturbringere - de bringer menneskene kunnskap om ild og næringsplanter.

Sjamanens fjærsmykker og bruk i helbredelsesritualer

Fjærene er en viktig bestanddel av sjamanens drakt. Fjærene fra de fargerike fuglene ara og tukan blir mye brukt. Åpenbart har hodepryder med intenst røde arapapegøyefjær en sterk magisk kraft, slik at sjamanen kan oppnå kontakt med og få tilgang til andre overnaturlige vesener sine krefter. I mange kulturer baserer sjamanens krefter seg mye på evnen til å forlate kroppen og fly som en fugl i universet. Yanomami- sjamanene bruker også fjær på sine magiske redskaper, den magiske ranglen pyntes med fjær og fjærene forbinder sjamanen med fugleåndehjelperne og bidrar til at den syke kommer over sykdommen.

For videre lesing

Federarbeiten der Indianer Sudamerikas : aus der Studiensammlung Horst Antes / herausgegeben von Gisela Volger und Ursula Dyckerhoff ; mit Beitragen von Ursula Dyckerhoff, Andreas Franzke. Køln : Gesellschaft für Völkerkunde, 1994

Publisert 21. des. 2020 13:36 - Sist endra 22. des. 2020 08:06