English version of this page

Gull og død

Det ble oppdaget gull på yanomamienes territorium på 1970-tallet. Utover på 1980-tallet strømmet tusener av brasilianske gullgravere inn i området, inntil de mot slutten av 1980-tallet utgjorde 30-40.000 lykkejegere blant de knapt 10.000 brasilianske yanomamiene.

I juli 1993 forsøker en gruppe gullgravere å massakrere en hel landsby på 85 indianere. Gullgraverne, som lenge har drevet ulovlig gullgraving inne på yanomamireservatet, er blitt lei av indianernes mas om gaver. Fire indianere er drept i bakhold, og en gullgraver drept som hevn. Den 23. juli angriper gullgraverne. Men landsbyens menn deltar akkurat da i en seremoni i en annen landsby, og de fleste kvinnene og barna er ute etter frukt. Bare19 mennesker er tilbake, hovedsakelig kvinner og barn. Gullgraverne angriper med skytevåpen og jungelkniver. Noen ungdommer klarer å flykte inn i skogen. Alle de svakeste blir drept, blant dem en gammel blind kvinne, tre ungjenter, tre gutter i 6-8 års alderen, en jente på tre år og en baby på knapt et år. Tolv gjennomhullete og oppkuttede kropper ligger igjen i en pøl av blod når gullgraverne trekker seg tilbake.

Bare to av deltakerne i massakren ble satt i fengsel for ugjerningene, og ingen av bakmennene som finansierte gullgravingen og utstyrte "straffeekspedisjonen".

Bildet kan inneholde: mennesker, hud, sosial gruppe, stående, bryst.Fotoet viser overlevende fra Haximú landsbyen som bærer asken av sine døde slektninger i kalebasser inne i kurvene. De 69 overlevende flyktet fra Haximú-området og dukket en måned senere opp i Toototobi-landsbyen, der Carlo Zacquini tok dette bildet.

For yanomamiene er begravelsesritualene for døde slektninger av avgjørende betydning for at de døde sjelene skal få fred i det hinsidige. Kroppene kremeres, og restene av skjelettet pulveriseres. Benpulveret oppbevares i kalebasser inntil alle de store begravelsesritualene, der flere landsbyer samles, er gjennomført. Noe av pulveret/asken blandes i banandrikke ved disse anledningene. Resten begraves nær familiens ildsted.

Siden 1970 tallet har det vært ført en langvarig kamp for eget yanomamiterritorium. Kampen ble kronet med seier i 1991, da et eget indiansk område ble opprettet for de brasilianske yanomamiene. Dette var allikevel ikke nok til å forhindre massakren to år senere.

Mange yanomamier har også dødd av vestlige sykdommer som de ikke hadde motstandskraft for - særlig malaria. For en beretning om epidemiene, les Xawara - The Cannibal Gold and the Falling of the Sky (historisk lenke, brutt: http://www.amanakaa.org/yanomami/xawara.html) av Davi Kopenawa Yanomami

Publisert 21. des. 2020 13:45 - Sist endra 21. des. 2020 13:45