English version of this page

Hva slags sted var Gjellestad?

Området der Gjellestadskipet ble funnet, er rikt på funn fra mange ulike tider, og det har vært aktivitet her helt tilbake til ca. 1500 år før Kristus. 

Bildet kan inneholde: sletteland, høyde, haug, naturlige omgivelser, beitemark.

Foto: Camilla Cecilie Wenn

Den monumentale Jellhaugen troner i landskapet med sin plassering like inntil E6 ved Halden, og ble anlagt på stedet allerede i folkevandringstid (400-550 e.Kr.). Haugen ble trolig bygget på 500-tallet, om lag 300 år før gravleggingen av Gjellestadskipet. Gjennom geofysiske undersøkelser, prøvesjakter og metallsøk vet arkeologene en hel del om hvilke andre aktiviteter som har funnet sted på Gjellestad i forhistorisk tid.

Lang historie

Det er ikke tvil om at Gjellestad har vært et sted med en helt spesiell betydning. Siden 2015 er det gjort en rekke funn av forhistoriske gjenstander ved metallsøk. I 2017 foretok daværende Østfold fylkeskommune registreringer på jordet og avdekket spor etter fire overpløyde gravhauger samt en steinpakning tolket som en grav. Det ble i tillegg avdekket flere stolpehull og et ildsted. Georadarundersøkelser i 2018 og 2019 avslørte skipsgraven, men også rester etter til sammen 15 overpløyde gravhauger og stolpehull fra minst fem hus. Dateringer fra prøveundersøkelsene i 2019 viste at de eldste sporene etter menneskelig aktivitet på stedet går tilbake til bronsealderen (1800-500 f.kr), mens brorparten av dateringene fra stolpehullene er fra folkevandringstid. Dette tyder på at aktiviteten på stedet har vært særlig stor i tiden da Jellhaugen ble anlagt.

Hellig sted

Etter folkevandringstid ser det ut til at bosetningen på jordet forlates, og stedet utvikles mer som et hellig sted med en stor samling gravhauger. Foreløpig er Gjellestadskipet det eneste kjente anlegget med datering til vikingtid på stedet, men det finnes metalldetektorfunn av deler av to likearmede spenner, endeknoppen til en ringspenne, en dirhem (arabisk mynt) og et vektlodd som likevel vitner om aktivitet i vikingtiden.

Makt og status

Da Gjellestadskipet ble gravlagt en gang mellom slutten av 700-tallet og begynnelsen av 900-tallet, var det helt naturlig å knytte seg til en allerede etablert maktsymbolikk i landskapet. Ved å bruke samme gravplass, knytter stormennene seg selv til makten i omgivelsene. Som skipsgraven fra Borre og de store haugene på samme gravfelt er også Gjellestad plassert inn i eldre landskap med monumentale gravhauger og store hallbygninger. Det finnes sterke indikasjoner på at Gjellestad, som Gokstad, også omfattet en viktig handelsplass bare få hundre meter vekk fra skipsgraven. På gården Hjelmungen, på sørsiden av E6, er det gjort en rekke funn vektlodd og andre gjenstander som kan knyttes til handel og produksjon på stedet. Funnkonsentrasjonen ligger også tett på strandlinjen i vikingtid. Slik sett har Gjellestadkomplekset som helhet potensial til å bli et av de best bevarte stormannsmiljøer fra vikingtid i Norge.

Publisert 18. juni 2020 10:34 - Sist endra 23. juni 2020 08:12