English version of this page

Konservering og moderne arkeologiske metoder

For 100 år siden var spader og børster arkeologenes beste verktøy. Siden da har det skjedd fantastiske metodiske fremskritt i arkeologien og hjelpevitenskapene.

laboratorium, kvinne, mikroskop

Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien / Statsbygg.

Skipsfunnet på Gjellestad ble påvist gjennom geofysisk kartering som er en relativt ny metode i arkeologifaget. Georadaren kan sammenlignes med et ekkolodd som sender et signal ned i bakken og får en refleks tilbake. Basert på disse signalene, kartlegger arkeologene områder som skiller seg ut fra omgivelsene – såkalte anomalier. Videre tolker arkeologene resultatene for å vurdere om de kanskje kan representere arkeologiske strukturer under bakken.

Bevart kjøl

Under prøveutgravingen i 2019 fant arkeologene at kjølen på Gjellestadskipet fremdeles er bevart som et helt stykke tre. Alt bevart tre vil bli brakt inn til museet for konservering og videre dokumentering i løpet av utgravningen. Vi håper å finne mer treverk, og særlig de større skipsdelene som ligger langt ned i jordsmonnet håper vi å finne bevart. Det kan være konstruksjoner som mastefeste, dersom skipet hadde mast, eller roret som har vært laget av et stort trestykke og vil stikke dypt. I tillegg håper vi at deler av bordgangene er bevart, utover bare avtrykk etter dem.

Prøver har vist at bevart treverk i skipet er angrepet av sopp og er derfor under hurtig og ødeleggende nedbrytning. Det er det flere grunner til. Undergrunnen på Gjellestad består av silt som ikke er like lufttett og bevarende for treverk som for eksempel leiren som Osebergskipet lå i. Rundt 1880 ble haugen over Gjelletadskipet fjernet for å kunne drive mer effektivt jordbruk. Når den beskyttende kappen over skipet ble fjernet eskalerte nedbrytningsprosessen. En gang etter krigen ble det gravd en dreneringsgrøft gjennom skipet. Dette medførte en senkning av grunnvannsspeilet, som tillater oksygen å trenge helt ned til kjølen av skipet og forverrer situasjonen for treverket.

På utgravingen etableres det en midlertidig konserveringslab, men en stor vanntank vi kan legge gjenstander vi finner i. Arkeologene vil dokumentere alle funn grundig i den midlertidige laben, før gjenstandene fraktes til museet for videre konservering. Den videre konserveringen i museets magasin vil sannsynligvis benytte seg av en kombinasjon av frysetørring av treet, og sannsynligvis PEG/polyethylenglykol.

Nye metoder i arkeologifaget

I løpet av undersøkelsen vil en rekke nye hjelpevitenskaper bli aktuelle å bruke:

Mikromorfologi

Vi kan finne avtrykket av en bøtte, der kun treverket er synlig som et avtrykk. En mulighet for å undersøke slike funn, er å bruke mikromorfologi. Da vi tar prøver av jordlagene, som settes inn med kunstharpiks, før det lages et tynnslip av lagene som kan studeres under mikroskop. I mikroskopet vil du kunne se detaljer som ikke er synlig for det blotte øye, for eksempel matrester.

aDNA

Dersom vi finner beinrester vil det være mulig å studere gammelt DNA som kan hentes ut av biologisk materiale. Studiet av aDNA kan gi informasjon om menneskenes demografiske historie og relasjoner mellom ulike grupper av mennesker. Studiene er under stadig utvikling og det er fremdeles klare begrensninger forbundet med analysen, og kontaminering med nyere materiale er et kjent problemfelt. Likevel vil DNA-materiale kunne fortelle mye om hvem som ligger begravet i Gjellestadskipet. Det vil også være mulig å gjøre DNA-undersøkelser på dyr som ble ofret, og dette vil være til hjelp ved å bestemme f.eks. dyrerase og kjønn. Det er like skjelettmateriale i museets arkeologiske samlinger å sammenlikne med, så dette vil være viktig kunnskap å innhente.

Isotop-analyser

Beinrester kan også si noe om opphavet til mennesker, dyr og planter. Isotoper er variasjoner av samme grunnstoff, og forekomsten varierer mellom ulike matkilder og mellom geografiske steder. Gjennom isotopanalyser studeres kosthold og geografisk forflytning knyttet til enkeltindivider, med fokus på eventuelle endringer i løpet av livet. Med andre ord kan studier av isotopene fortelle om hva folk har spist, hvor de kommer fra og eventuelt hvor maten deres kommer fra. Vi håper å finne plantemateriale, men tror at sjansene for det er ganske små.

Resultater fra prøveutgravingen

Prøven av kjølen som ble gravd ut i 2019 gjorde det mulig å bestemme en maksimumalder for skipet ved hjelp av dendrokronologi (årringdatering). Årringsmønstret i stykket svarte til vekstmønstret for eik i perioden 603-724 e.Kr. Tidligste mulige fellingsår for kjølen er beregnet til år 733 e.Kr. Skipet kan også ha vært i bruk før det ble benyttet som gravskip. Graven kan dermed sannsynligvis dateres til perioden sent 700-tall til tidlig 900-tall, som er samtidig med de øvrige norske store skipsgraver fra Øst- og Vestlandet.

Treprøven fra Gjellestad har stor likhet med prøver fra Oseberg og fra en av småbåtene fra Gokstad – i likhet med disse har Gjellestadskipet neppe vært bygget lokalt, og stammer antakelig fra Vest- eller Sørvestlandet.

Unikt forskningsobjekt

Gjelletadskipets bevaringstilstand er dårlig, og vi vet allerede nå at det er ikke noe «nytt Osebergskip» vi skal grave ut. På tross av den fremskredne nedbrytningen har skipsgraven fremdeles et unikt potensial for å gi oss ny kunnskap om vikingtiden. Det er mye i funnet som likner på de andre store skipsgravene – Oseberg, Gokstad, Tune og Storhaug på Karmøy.

Det nye vikingtidsmuseet

Mange er nysgjerrige på om Gjellestadskipet skal stilles ut i det nye Vikingtidsmuseet, som er planlagt å åpne i 2025/2026. Foreløpig er ikke skipet tiltenkt noen plass i det nye museet, og skipet egner seg ikke like godt som utstillingsobjekt som Oseberg, Gokstad og Tune på grunn av bevaringstilstanden. Derimot vil nok de nye utstillingene fortelle historien om funnet. Og funnet vil gi oss ny, spennende kunnskap om vikingtiden; om skipsteknologi og gravritualer.

Publisert 18. juni 2020 10:18 - Sist endra 26. juni 2020 08:12