Bruken av utstillingsarealene og formidlingskonsept i nytt Vikingtidsmuseum, Bygdøy

Utfordringen

Nytt Vikingtidsmuseum skal formidle den mangesidige vikingtiden. Vikingtiden er sammensatt og kompleks fordi den er ekstremt dynamisk – det var i denne periode de skandinaviske kongeriker ble dannet, folket i Skandinavia skiftet religion til kristendom, de første byer oppstod, og pengeøkonomi ble innført og utbredt. Utenfor  Skandinavia fantes det vikinger i Bysants, i Indre Russland, i Baltikum, og Polen, i Tyskland, i Frankrike, på De britiske øyer i Nord-Atlanten, og Grønland. I dette enorme området oppstod møter mellom kulturer som førte til endringer for alle parter.

Denne kompleksitet skal Nytt Vikingtidsmuseum være i stand til å formidle – både til turister fra Asia og Sør-Amerika, som kun er i museet i 20 minutter, til barnefamilier som gjerne vil være der en helt dag, til fritidsvikingen som brenner for vikingtidens båtbyggeri eller sverdkamp – samt til alle andre besøkende, og alle skal gå fornøyde ut.

For å løse denne oppgave trenger vi en variert og strukturert, men likevel fleksibel bruk av utstillingsarealene. Vi forestiller oss følgende:

De fire typer utstillingsoner

Utstillingsarealene på NVTM kan deles opp i fire «soner» som ikke trenger forstås som fysisk avgrensede rom: Ikonløype, fordypningsutstillinger, aktivitetssone og særutstillingssone. Grensene mellom disse sonene er ikke nødvendigvis faste over tid, og sonene defineres gjennom de aktiviteter, som foregår i dem.

 

Ikonløype

Ikonløypen er den sonen, som er avsett for de mest ikoniske funnene, de som skal ses av alle besøkende. De mest ikoniske objektene er Osebergskipet og Gokstadskipet, og disse må derfor ha en sentral plassering i utstillingen. Andre typiske eksempler er de tre praktsledene og vognene fra Osebergfunnet, Hoen og Slemmedal-skattene, vikinghjelmen og -graven fra Gjermundbu, m.m.; se vedlegg om gjenstander med særlige plasseringskrav i slutten av dette dokumentet.

Det er flere utfordringer som må løses for at ikonløyen skal bli vellykket, spektakulær, interessant og funksjonell. Ikonløypens lengde bestemmes ikke bare av hvor mange og hvor store ikoniske gjenstander vi vil stille ut, men også av at ikonløypen må dimensjoneres for å håndtere flere store grupper av gjester samtidig.

Ikonløypen ønskes oppbygget kronologisk, slik at den besøkende først opplever de eldste funnene, senere de yngre. Dette anser vi som vesentlig fordi vi ønsker at også ikonløype skal være i stand til å formidle vikingtidens dynamikk, og ikke presentere den som en statisk størrelse. En oversikt over kronologien til ikonløypens store gjenstander finnes i overnevnte vedlegg.

Ikonløypen er den mest permanente del av museets utstillinger, og det forventes liten utveksling av gjenstander i denne sonen. Likevel må området utformes med henblikk på at det over tid vil komme nye ikoniske funn, som må finne plass i ikonløypen og kanskje vil erstatte andre. Tross muligheten for utskiftninger må det imidlertid legges til grunn at Oseberg- og Gokstadskipene alltid vil ha en fremskutt plass i ikonløypen.

Ikonløypen byr på flere utfordringer, særlig knyttet til funnene fra skipsgravene Oseberg og Gokstad.

Begge disse skipene ønsker vi å vise frem på en måte som gjør det mulig å se dem fra mange forskjellige distanser og vinkler. I det eksisterende Vikingskipshuset er mulighetene for å se skipenes linjer begrenset av utstillingsrommet. Det oppfatter vi som svært problematisk. Det er et tankekors at ingen nålevende mennesker har sett disse fantastiske skipene fra siden, og i sin fulle lengde.

Illustrasjonen viser en 3D -skann av Osebergskipet som er den eneste måten å få fullstendig inntrykk av skipene på slik de er utstilt i dag.

 

Samtidig ønsker vi å være i stand til å vise de to skipsgraver som funnkomplekser, dvs. at alle utstilte gjenstander fra hver grav vises samlet. I dagens utstilling er gjenstandene fra ulike gravene blandet sammen, noe som gjør det vanskelig for de besøkende å oppfatte sammenhengen. Ikke alle gjenstander fra Gokstad og Osebergfunnene er ikoniske. Dette kan eventuelt løses ved at funnkompleksene overskrider grensene mellom ikonløype og fordypningsutstillinger. Til både Oseberg og Gokstad funnene knytter deg seg større gjenstander som ikke er utstilt i dag, men som kan være relevante for utstilling i nytt museum – for Osebergs vedkommende f.eks. gravkammer og skjelett av hester, hunder og kyr, for Gokstads vedkommende enda en båt, samt skjelett av hester, hunder, jaktfugl og påfugl.

Tuneskipet kan inngå som en del av ikonløypa, eller plasseres i tilknytning til denne som en del av et fordypningsemne.

Fordypningsutstillinger

Fordypningsutstillingene vil være tematiske, og variere over tid. Det ønskes at tema kan ta utgangspunkt i ikonløype. Tema er ikke fastlagt, men noen mulige eksempler er:

  • Død og etterliv: Kan ta utgangspunkt i dyrehodene fra Oseberggraven.
  • Krig og makt: Kan ta utgangspunkt i Gjermundbugraven med den eneste bevarte hjelm fra vikingtiden: eller i skjelettet av Gokstadmann som ende sine dager i kamp.
  • Skipsbygging og håndverk: kan ta utgangspunkt i Tuneskipet
  • Reiser og kolonisering: kan ta utgangspunkt i skipsutstyr fra Oseberg- eller Gokstad-funnene
  • Økonomi og handel: kan ta utgangspunkt i funn fra Kaupang.
  • Trosskifte og kristendom: kan ta utgangspunkt i runesteinen fra Dynna.
  • Kunst og aristokrati: Kan ta utgangspunkt i treskurden fra Oseberg.
  • Mentalitet og samfunn: Kan ta utgangspunkt i skattefunnet fra Hoen.

Det er hovedsakelig i fordypningsutstillingene at nye forskningsresultat vil føre til en kontinuert forandringsprosess i utstillingene. I takt med at nye synspunkter vinner frem innen forskningen, vil temaene forandres, eller deler av utstillingene byttes ut med nye funn eller med gjenstander fra magasinene som har blitt aktualisert i ny forskning.

Tuneskipet ønskes som del av en temautstilling om skipsbygging, seilas og navigasjon, og er den største enkeltgjenstand innenfor denne delen av utstillingene.

Det ønskes noen grad av fleksibilitet mellom soner avsett for fordypningsutstillinger og aktivitetssoner slik at soner avsatt til fordypning eventuelt kan benyttes til aktivitet.

Aktivitetssoner

Denne del av utstillingen er tiltenkt formidlingsaktiviteter av forskjellig slaget bredere tilsnitt enn tradisjonell utstilling av arkeologiske funn. Her skal det kunne være innsyns-laboratorie hvor de besøkende kan iaktta og snakke med museets fagfolk som arbeider med arkeologiske funn. Eksempler kan være utgravning av preparater, dokumentasjon, analyser og konservering. Her skal også være mulighet for at besøkende selv skal kunne prøve og utforske gjennom forskjellige aktiviteter. Det ønskes noen grad av fleksibilitet mellom aktivitetssoner og soner avsatt til konservering, dokumentasjon mm.

Aktivitetssoner omfatter også utearealer og her vil det kunne foregå formidlingsaktiviteter som ikke er egnet innendørs som for eksempel demonstrasjon av kampteknikker, metalstøping eller trearbeid.

Særutstillingsone

Særutstillingsarealet skal være arena for utstillinger med innlånte gjenstander, som ofte vil være av meget høy verdi. I perioder når sonen ikke benyttes til utstillinger, ønsker vi at området kan brukes til innendørs aktiviteter av forskjellig art, som for eksempel arbeid med arkeologiske gjenstander og eksperimentell arkeologi.

Publisert 6. sep. 2016 13:20