English version of this page

Mat i middelalderen - Side 11

Bildet kan inneholde: brun, gul, mat, ingrediens, rav.
Publisert 14. des. 2020 10:32

Mange nordmenn sverger til risengrynsgrøt på julaften, med en deilig duft av kanel, melk og smør. Dette kan være en eldre rett enn man kanskje skulle tro.

 I Bagdad laget de risengrynsgrøt allerede på 900-tallet. I en kokebok som ble skrevet ned ved Kalifens hoff, finnes det flere oppskrifter på risgrøt. Hvis du vil lage den på Bagdad-måten skal ikke sukker og smør tilsettes etterpå, men koke inn sammen med melk, vann og ris.

Bildet kan inneholde: tekst, skrift.
Publisert 1. des. 2020 11:14

I året 1616 ble den første trykte kokeboken utgitt i det dansk-norske riket. Den inneholder 100 oppskrifter på retter som ble ansett som sunne og nærende for bedrestilte borgere ved inngangen til en ny tid. Noen av oppskriftene er i nær slekt med middelalderens kokekunst mens andre bærer bud om at endringer er på vei også innenfor matkulturen. En av oppskriftene gir innblikk i En synderlig konst at brende Brendevin aff Rug eller huæde: huilket haffuer ingen luct oc giffuer baade megit oc synderlig smagendis vijn.

Bildet kan inneholde: naturlandskap, naturlige omgivelser, bank, natur reservat, dam.
Publisert 16. nov. 2020 15:36

Fisk var en viktig fødevare i middelalderen, spesielt på grunn av strenge fasteregler og dette gjaldt for svært mange dager i året. Det var viktig å ha god tilgang på ferskvannsfisk og at den kunne fremskaffes raskt. Derfor ble det bygd kunstige fiskedammer, med to formål: for lagring av levende fisk og for oppdrett av fisk.

Bildet kan inneholde: bladgrønnsak, vegetasjon, grønn, anlegg, cruciferous grønnsaker.
Publisert 9. nov. 2020 12:49

Kål nevnes i Olav den Helliges saga hvor Olav finner det mer sannsynlig at Danekongen, Knut, spiser all kålen i England enn at Olav skal underkaste seg ham som konge, hvorpå Knut, når han hører dette skulle likt å vise Olav at han har muskler, ikke kål, innom ribbeina. Aner vi begynnelsen på økenavnet kålhue? Ut fra denne beskrivelsen kan man anta at kål kanskje ikke ble sett på som den mest verdsatte maten. Likevel indikerer både paleobotaniske spor og skriftlige kilder at denne grønnsaken har vært en viktig kilde til mat i middelalderen.  

Bildet kan inneholde: mat, bred bønne, fem bønner, anlegg, grønnsak.
Publisert 27. okt. 2020 13:09

Belgfrukter, slik som erter og bønner, er gode kilder til plantebasert protein i kostholdet. Disse superplantene tilfører også jorden nitrogen, og de er lette å dyrke. Dette siste punktet var nok viktig for de som bodde i middelalderbyene.  Belgfrukter har vi hatt tilgang på i Norge i lang tid. I vikingtiden hadde man for eksempel bondebønner/hestebønner og gråert; begge typene tilhørende erteblomstfamilien. Ut fra både skriftlige og botaniske kilder vet vi at man dyrket erter også i rurale strøk, men de eldste botaniske sporene av erter her til lands stammer fra Oslo på 1000-tallet, og det ser ut til at denne typen planter har vært vanlige i middelalderbyene.

Om Mat i middelalderen

Vi ser nærmere på hva slags mat man spiste i middelalderen og hvordan den ble dyrket og tilberedt. Vi vil vise frem resultater fra laboratoriet i forskningsprosjektet FOODIMPACT og spennende skatter fra samlingene våre som kan fortelle om middelalderens mangfoldige matkultur.