I år 1372 fikk Arnald og kona Magdalena overta tomten Spaken, som lå rett ved Bispegården i Oslo. Kongen gav de to tillatelse til å bygge en bakerovn og starte et bakeri, og dermed var de i gang som bakere i middelalderbyen. Hvordan vet vi dette? Jo, det står i et bevart brev som nå kalles nr. 73 i bind 10 av Diplomatarium Norvegicum. Nå har vi fått hjelp til å finne frem i mat-kildene.
Nå er det tilbake til arbeidsklær og hverdagsmat. Uttrykket Striskjorte og havrelefse er en velkjent betegnelse på akkurat dette. Den grove havrelefsa har lange tradisjoner i Norge. Likevel finnes det få nedskrevne gamle oppskrifter på den. Antakelig er det fordi den i mange tilfeller bare har bestått av havremel, vann og litt salt.
Salvie er en plante som har lange tradisjoner som både legende urt og som matplante. I middelalderens kjøkken var dette ofte to sider av samme sak.
Når vi går i butikken for å kjøpe fisk er det ofte de samme, relativt få artene vi får tilbud om å kjøpe. De som fisker selv vet at det finnes et hav av ulike fiskemiddager der ute. En fisk som du sjelden får kjøpt i butikken er Niøye.
I 1348 solgte en viss Olafuer Gravlax fiskerettighetene sine, ifølge et bevart diplom. Det karakteristiske navnet tyder på at denne karen antakelig drev med produksjon av gravlaks, en gammel og fremdeles høyt elsket rett.
Vi ser nærmere på hva slags mat man spiste i middelalderen og hvordan den ble dyrket og tilberedt. Vi vil vise frem resultater fra laboratoriet i forskningsprosjektet FOODIMPACT og spennende skatter fra samlingene våre som kan fortelle om middelalderens mangfoldige matkultur.
