Om høsten i året 1356 startet Arnald baker og kona Magdalena sitt eget bakeri i Oslo. Men det skulle likevel gå mange år før de fikk kongelig brev på at de fikk lov til å oppføre sin egen bakerovn på tomta. Dette vet vi fordi de to iherdige bakerne er blant svært få navngitte håndverkerne i bevarte privilegiebrev fra middelalderen. Men hvordan så bakerovnen deres ut?
På en søppeldynge utenfor bispeborgen i Oslo hadde noen slengt fra seg en hel spedgris en gang i høymiddelalderen. Den ble funnet av forbløffede arkeologer mange hundreår senere. Det skulle ha vært et festmåltid. Hva gikk galt?
I året 1370 satt den senere så mektige Margrete 1 som 17-åring på Akershus slott og sultet. Noe måtte gjøres, og hun skrev til sin mann kongen for å få kjøpt noe mat på krita.
1 mars er det fetetirsdag, og du kan spise så mye du vil.
Jotunen Hyme skal i følge et dikt fra middelalderen ha eid en gryte som var så stor at den kunne romme mat til alle æsene.
Feiring av Valentinsdagen som kjærlighetens og elskovens dag er ny i Norge. Men denne dagen har noen steder vært forbundet med kjærlighet siden senmiddelalderen. Helgenfortellingen til Valentinus er skjult bak et slør av uklarhet, og det er ikke lett å se koblingen mellom helgen og kjærlighetsdyrkelse. Kanskje har det mer å gjøre med våren som er i vente og fuglene som leter etter en partner?
Vi ser nærmere på hva slags mat man spiste i middelalderen og hvordan den ble dyrket og tilberedt. Vi vil vise frem resultater fra laboratoriet i forskningsprosjektet FOODIMPACT og spennende skatter fra samlingene våre som kan fortelle om middelalderens mangfoldige matkultur.
