English version of this page

Mat i middelalderen - Side 6

Bildet kan inneholde: tekst, skrift.
Publisert 1. des. 2020 11:14

I året 1616 ble den første trykte kokeboken utgitt i det dansk-norske riket. Den inneholder 100 oppskrifter på retter som ble ansett som sunne og nærende for bedrestilte borgere ved inngangen til en ny tid. Noen av oppskriftene er i nær slekt med middelalderens kokekunst mens andre bærer bud om at endringer er på vei også innenfor matkulturen. En av oppskriftene gir innblikk i En synderlig konst at brende Brendevin aff Rug eller huæde: huilket haffuer ingen luct oc giffuer baade megit oc synderlig smagendis vijn.

Bildet kan inneholde: naturlandskap, naturlige omgivelser, bank, natur reservat, dam.
Publisert 16. nov. 2020 15:36

Fisk var en viktig fødevare i middelalderen, spesielt på grunn av strenge fasteregler og dette gjaldt for svært mange dager i året. Det var viktig å ha god tilgang på ferskvannsfisk og at den kunne fremskaffes raskt. Derfor ble det bygd kunstige fiskedammer, med to formål: for lagring av levende fisk og for oppdrett av fisk.

Bildet kan inneholde: bladgrønnsak, vegetasjon, grønn, anlegg, cruciferous grønnsaker.
Publisert 9. nov. 2020 12:49

Kål nevnes i Olav den Helliges saga hvor Olav finner det mer sannsynlig at Danekongen, Knut, spiser all kålen i England enn at Olav skal underkaste seg ham som konge, hvorpå Knut, når han hører dette skulle likt å vise Olav at han har muskler, ikke kål, innom ribbeina. Aner vi begynnelsen på økenavnet kålhue? Ut fra denne beskrivelsen kan man anta at kål kanskje ikke ble sett på som den mest verdsatte maten. Likevel indikerer både paleobotaniske spor og skriftlige kilder at denne grønnsaken har vært en viktig kilde til mat i middelalderen.  

Bildet kan inneholde: mat, bred bønne, fem bønner, anlegg, grønnsak.
Publisert 27. okt. 2020 13:09

Belgfrukter, slik som erter og bønner, er gode kilder til plantebasert protein i kostholdet. Disse superplantene tilfører også jorden nitrogen, og de er lette å dyrke. Dette siste punktet var nok viktig for de som bodde i middelalderbyene.  Belgfrukter har vi hatt tilgang på i Norge i lang tid. I vikingtiden hadde man for eksempel bondebønner/hestebønner og gråert; begge typene tilhørende erteblomstfamilien. Ut fra både skriftlige og botaniske kilder vet vi at man dyrket erter også i rurale strøk, men de eldste botaniske sporene av erter her til lands stammer fra Oslo på 1000-tallet, og det ser ut til at denne typen planter har vært vanlige i middelalderbyene.

Bildet kan inneholde: maleri, kunst, veggmaleri, arkitektur.
Publisert 12. okt. 2020 09:22

Artikkelen ble publisert i Klassekampen 5 oktober 2020.

Urban dyrking har blitt populært i hele verden. Men ideen om bønder i byen fantes allerede da de første byene vokste frem i Norge. I middelalderens Oslo, Bergen, Trondheim, Hamar og Tønsberg etablerte byboerne egne grønnsakhager midt inne i byen. Disse hagene har bidratt til å gi de første byboerne viktige næringsstoffer og et balansert kosthold.

Den maten byboerne dyrket selv var fremdeles avhengig av de til dels vanskelige dyrkingsforholdene den norske naturen gir, med litt ulike muligheter for de norske middelalderbyene. Men hvor omfattende var den urbane matauken?  Kildene gir ingen klare svar på dette, og mere forskning behøves. Men urban dyrkning må i hvert fall allerede på 1100-tallet ha vært så viktig at det var nødvendig å regulere den gjennom lovverket.

Om Mat i middelalderen

Vi ser nærmere på hva slags mat man spiste i middelalderen og hvordan den ble dyrket og tilberedt. Vi vil vise frem resultater fra laboratoriet i forskningsprosjektet FOODIMPACT og spennende skatter fra samlingene våre som kan fortelle om middelalderens mangfoldige matkultur.