Fiskedammer i middelalderen – spor etter tidlig akvakultur

Fisk var en viktig fødevare i middelalderen, spesielt på grunn av strenge fasteregler og dette gjaldt for svært mange dager i året. Det var viktig å ha god tilgang på ferskvannsfisk og at den kunne fremskaffes raskt. Derfor ble det bygd kunstige fiskedammer, med to formål: for lagring av levende fisk og for oppdrett av fisk.

Fiskedammen ved klosteret på Hovedøya, Oslo. Foto: Margrete Figenschou Simonsen/Kulturhistorisk museum

Hva slags fisk var det i dammene?

Utfra kildene vet vi at karpefisken karuss (Carassius carassius) og gjedde (Esox lucius) ble satt ut i dammene, kanskje også andre arter. Karuss og spesielt gjedde var ettertraktete fiskearter på menyen. Karussen var lett å holde i kunstige dammer fordi den er lite krevende og overlever selv når det er frost og is i dammen. Gjedda var regnet som en god matfisk som dessuten kunne «kurere» sykdom. Fisken ble spist ferske, stekt eller kokt, eller som tørrfisk.

Bildet kan inneholde: fisk, virveldyr, fisk, bluegill, tilapia.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Karuss (Carassius carassius) og gjedde (Esox lucius). Illustrasjon: Jan Fekjan, lisens: CC-BY-SA-4.0

Bildet kan inneholde: fisk, fisk, nordlig gjedde, pickerel.

Fiskedammer i Oslo

Ved klosteret på Hovedøya utenfor Oslo, hadde munkene en fiskedam. Denne dammen var godt bevart helt fram til 1950-tallet da den ble tømt. I 2003 ble dammen undersøkt arkeologisk og restaurert. Undersøkelsen viste at dammen var rund og 18 m i diameter og omtrent 1, 5 m dyp. Dammen var gravd ned i undergrunnen og bunnen og sidene var tettet med leire. Rundt kanten var det lagt en krans av større steiner. Sannsynligvis er dette rester etter et oppdrettsanlegg for ferskvannsfisk som karuss. Fra skriftlige kilder vet vi at cistercienserne på Hovedøya også hadde to fiskedammer på fastlandet, som i dag bare har overlevd i navnet, nemlig Munkedamsveien.

I Gamlebyen holdt Dominikanerne til i Olavsklosteret, inntil Hallvardskatedralen. Utenfor klosteret i dagens Ruinpark, hadde de en fiskedam av en annen type. Denne er restaurert i nyere tid og er rektangulær, rundt 12 m lang og 4 m bred. Dybden er bare ca. 40 cm. I motsetning til fiskedammen på Hovedøya er denne murt opp av stein, kvadere og mer grovt tilhogde steiner, men i rekonstruksjonen er det også brukt moderne steinheller. Kanskje denne dammen har vært brukt til midlertidig oppbevaring av levende fisk som ble fanget andre steder?

Restaurert fiskedam utenfor Olavsklosteret i Ruinparken, Oslo. Foto: Margrete Figenschou Simonsen/Kulturhistorisk museum

Fiskedammer i FOODIMPACT-prosjektet

Hva vet vi om middelalderens fiskeoppdrett? Hvilke fiskedammer finnes det bevarte spor etter og hvordan er disse konstruert? Er det nevnt slike anlegg i skriftlige kilder? Hvilke fiskearter var det man holdt i dammer? Dette er spørsmål som vi vil forsøke å finne svar på i de kommende årene. På Østlandet finnes flere interessante lokaliteter.

Kilder:

Eggen, M. and M. Bruun 1992: Hagekunstens historie i Norge. Byggekunst nr. 6 1992.

Fischer, G. 1950: Oslo under Eikaberg. Aschehoug. Oslo.

Mydland, L. 2004: Dammer i middelalderske hageanlegg – pryd eller nytte? Spor i jord : parken og hagen på Bogstad restaureres. Bogstad stiftelse.

Nordeide, S. W. 2016: Fisk, faste og gamle gåter i Bergenhus og Steinvikholmen. Viking, norsk arkeologisk årbok 2016.

Svendsen, R. 1907: Kirkeruinerne paa Rokohøiden i Løiten. Foreningen til norske fortidsminnesmærkers bevaring.  Aarsberetning 1907.

Sæter, K. E. 2003: Rapport. Arkeologisk registrering av karpedammen på Hovedøya, Oslo. Byantikvaren i Oslo.

 

 

Av Margrete Figenschou Simonsen
Publisert 16. nov. 2020 15:36 - Sist endra 16. nov. 2020 15:36

Om Mat i middelalderen

Vi ser nærmere på hva slags mat man spiste i middelalderen og hvordan den ble dyrket og tilberedt. Vi vil vise frem resultater fra laboratoriet i forskningsprosjektet FOODIMPACT og spennende skatter fra samlingene våre som kan fortelle om middelalderens mangfoldige matkultur.