Kongelig porselen fra Siam – Bencharong

To store krukker med lyse emaljefarger i spennende kombinasjoner. Foto: Kulturhistorisk museum, UiO / Kirsten Jensen Helgeland

Hva er Bencharong?

Navnet Bencharong stammer fra pancha ranga, som betyr fem farger på sanskrit. Porselenet er sjeldent, men lett å gjenkjenne hvis man har sett det tidligere. Bencharong kjennetegnes av en mengde farger som dekker hele overflaten, med snirklete planteornamentikk kombinert med figurer tatt fra Theravada-buddhismen, Thailands offisielle religion.

En egen kategori av Bencharong kalles Lai Nam Thong, som betyr gullvasket. Dette porselenet har en skinnende hvit glasur, en repetitiv dekor oftest uten figurer, og er dekorert med gull i tillegg til emaljefargene.

Kongelig bruk

En stor og praktfull bolle med lokk. Blomster på gullbunn adskilt av røde medaljonger med et stilisert plantedesign man også finner igjen på tekstiler. D: 23,5 cm. Foto: Kulturhistorisk museum, UiO / Kirsten Jensen Helgeland

Bencharong ble laget i Kina på 17- og 1800-tallet, på bestilling fra det siamesiske kongehus. Det ble laget for bruk av kongen og hans tallrike familie, men etter hvert som Siams økonomi vokste, ble det også bestilt av rike kjøpmenn, høyerestående byråkrater, og medlemmer av landets overklasse.

Porselenet var ment til å brukes, og omfatter servisedeler som boller med og uten lokk til å spise fra, krukker med lokk til å holde maten varm, og stettfat for frukt og desserter. Det var også spyttebakker til beteltygging, og små, vakkert dekorerte krukker til sminke og medisiner, som prydet bordene til kongefamiliens kvinner.

Hvordan ble Bencharong laget?

Bencharong ble laget på samme måte som annet emaljert porselen lagd i Kina. Den ønskede formen, for eksempel en bolle, ble laget av en pottemaker, som dreide den på en dreieskive. Etter tørking ble den dyppet i glasur, før den ble brent i en stor keramikkovn sammen med mange hundre, kanskje tusen andre porselensgjenstander. Ovnen hadde en temperatur på omkring 1350oC, så glasuren ville smelte og festes godt til porselensleiren, og godset bli hardt og sterkt.

Så ble bollen malt med emalje, med en farge om gangen. Emaljen ble lagd av en blanding av knust kvarts, blyoksid og pigmenter fremstilt av metalloksider, for eksempel ble den grønne fargen fremstilt av kobber. Etter at malingen var ferdig, ble krukken brent igjen, denne gangen i en liten ovn, ved en temperatur på omkring 800-850oC. Hvis man skulle bruke gull også, ble dette lagt på til slutt, og bollen ble brent en tredje gang, igjen ved en lav temperatur.

Kaptein Rings samling

Det over 100 år gamle arkivkortet som beskriver krukken med manglende knopp på lokket. Foto: Kulturhistorisk museum, UiO / Kirsten Jensen Helgeland

Denne samlingen ble gitt til museet i 1904 av kaptein Theodor Ring. Den består av hele 193 deler, i alle farger og mønstre og former som er laget av dette spesielle porselenet. Ytterligere 40 deler befinner seg på Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Det er mange titalls boller med og uten lokk, i flere størrelser, den minste bare fire centimeter høy. Krukkene er også i mange størrelser, noen av dem er praktstykker, med flotte farger og god penselføring. Stettefat er det mange av, noen små og enkelt dekorert, mens det største fatet, som er nesten 30 cm i diameter, har en detaljert og intrikat dekor. Gruppen av små krukker med gulltopper er meget sjarmerende, disse sto i de private rommene til dronningene og prinsessene, fylt med sminke, salver, medisin og småting.

Noen av gjenstandene er skadet, og er limt eller har en reparasjon utført ved hjelp av metallklammer, men de aller fleste er hele og i en god kvalitet. Denne samlingen er unik både i omfang og kvalitet, det finnes ingen kjente samlinger av dette fargerike og vakre porselenet utenfor Thailand i dag.

Av Anne Håbu
Publisert 14. jan. 2015 11:12 - Sist endret 17. okt. 2018 10:07