Magnus Lagabøte på Eidsvold

På tampen av metallsøkersesongen kom det inn et funn som utmerker seg på flere måter: En penning preget i Magnus Lagabøtes navn. Disse penningene avspeiler den store myntreformen som ble gjennomført under lovgiverens kongstid.

Magnus Lagabøte, penning, 1,364 g. UMK 2253. Bildet til venstre viser myntens advers mens bildet til høyre viser myntens revers. Dette er et av de beste eksemplarene vi har bevart fra Magnus Lagabøtes utmyntninger av solide penninger. Foto: Mårten Teigen, KHM/UiO.

 

Etter en lang periode med brakteater (små tynne ensidige pregninger) ble den solide penningen gjeninnført som hovedmynt i norsk mynthistorie. Myntreformen utspilte seg i slutten av 1270-årene, altså kort tid før kongen døde i 1280.

Magnus rex nor

Adversen er forsynt med et kronet kongehode en face. Omskriften MAGNVS REX NOR levner ingen tvil om at det er Magnus Håkonsson som fremstår i kongelig prakt. Reversen viser et kors omgitt av religiøse sentenser: BENEDICT(um) SIT NOMEN D(omini), "velsinget være Herrens navn" og BENEDICTVS DEVS, "Gud være lovet". Preget på mynten er således influert av engelske sterlinger og franske gros tournois.

Funnet ved Eidsvoll

Mynten ble funnet i Eidsvoldtraktene og gir et viktig bidrag til diskusjoner om myntsirkulasjonen i perioden. Tidligere har vi bare registrert løsfunn av slike mynter på syv steder i Norge: Kongsgården i Gamlebyen i Oslo, ved Domkirken i Hamar, på Storhamarstranda i Hamar, ukjent sted i Vestre Slidre, Storgaten og Slottfjellet i Tønsberg og Kjøpmannsgaten i Trondheim. I tillegg kommer funn fra norske kirker.

 

Av Svein H. Gullbekk
Publisert 10. jan. 2013 13:12 - Sist endret 5. sep. 2020 02:46