Maria – "himmelens dronning"

Skulpturen er 71 cm høy, og står på en liten sokkel. Hun er i forholdsvis god stand, bortsett fra øverste del av kronen. Original maling i gull og rødt er nokså godt bevart; restene av den ødelagte kronen er forsølvet. Utfra type, holdning, og foldedrapering kan hun dateres til en gang tidlig på 1500-tallet. Om hun er laget i Norge eller importert vet vi ikke sikkert. Men vi kan se at hun en gang var gjenstand for ekstra oppmerksomhet!

Forgylling og farger kommer frem

I 1878 så hun annerledes ut enn i dag. Hun var overmalt og hadde en svær, massiv gjenstand på hodet. Den har litt utskåret pynt, men er helt annerledes enn de elegante kronene som ellers er på senmiddelalderens madonnaskulpturer. 

I 1930 ble overmalingen fjernet så forgyllingen og de opprinnelige fargene kom frem.

”…kjortelen var svart, kappen grøn med lyst rødt for ….kronen, som er ny  (fra 18. aarh.?) er rosemalt: grøn, gul,. rød, hvit.”

(Fra beskrivelsen før malingsfjerningen)

«Himmelens dronning»

Kronen som symbol for verdighet, ble plukket opp i billedkunsten i fremstillinger av Maria og var et typisk Mariasymbol. I senmiddelalderen finner man også bilder der Maria krones av Kristus og Gud: hun var «Himmelens dronning».

Kroner dukker også opp i verdslige sammenhenger, som når en brud ble presentert i full stas med krone på. Dette er noe vi kjenner til fra den norske folkekulturen der «brudekronen» forekommer som et fast motiv, som en del av bryllupsdrakten. Noen forskere mener at skikken går langt tilbake.

I diverse dokumentasjon av norske folkedrakter finnes også en annen hodepryd for bruder, såkalt «bruderull» eller «brudelad». «Ladet» forekommer i ulike varianter, gjerne som en stor sylinder rundt hodet, åpent bak og dekorert med bånd og tekstiler, noen ganger også med gull- eller sølvblikkarbeider. Med litt fantasi er det mulig å oppfatte Lisleherad-gjenstanden som et brudelad. På madonnastatuen har den erstattet  kronen hennes.

Spor etter katolsk tankegang?

Aksepterer vi brudeladet, kommer det nye spørsmål. Hva slags ideer ligger bak dette? Hvorfor har noen bevisst skåret vekk den øvre del av den opprinnelige kronen, for å få plass til den nye gjenstanden? Betyr ombygningen noe?

Er dette spor etter middelalderens katolske tankegang i et protestantisk Norge, der tanker om Maria og hennes dronningkrone ligger bak? Mange madonnaskulpturer, både med og uten krone, finnes bevart i kirkene. Det virker som om menighetene beholdt et spesielt følelsesmessig forhold til Maria også etter reformasjonen, selv om hennes plass i liturgien var endret; «Marias kroning» er ikke lenger et vanlig billedmotiv. Ingen nevner lenger «Himmeldronningen», «Kristi Brud», eller noen annen brudesymbolikk.         

Eller er det mer sannsynlig at figuren simpelthen bare var litt ødelagt, og trengte oppussing? Denne enkle forklaringen støttes når man ser nærmere på hennes høyre hånd som ser ut til å ha vært brukket av. Den har en gang blitt festet på nytt med en treplugg, en såkalt dymling, nøyaktig på samme måte som ladet til hodet. Oppussing, eller ombygging av gamle kirkelige inventarstykker var ikke uvanlig på 1700-tallet.

Madonnafiguren fra Lisleherad, renset for maling og med ladet på hodet, forteller oss noe om historiens gang, om menneskenes forhold til middelalderens kirkekunst, og bidrar til å øke vår kunnskap om tider før oss.

Flere bilder

---

Litteratur

• Bunad no.1, 2004. Norsk folkedraktforum. Magasinet Bunad AS, Røyken.
• E. Engelstad, 1930: Avdekning av de, i nyere tid, overmalte kunstverker fra middelalderen, Universitetets Oldsaksamlings Årbok 1930, s. 139. Oslo.
• E. Engelstad 1936: Senmiddelalderens kunst i Norge ca. 1400-1535. Universitetets Oldsaksamling. Oslo
• E. B. Hohler (in press): The Museum of Cultural History, University of Oslo: Catalogue of Polychrome Wooden Sculptures 1100-1535. H. I. Høegh: Analyse av madonnafigur. Appendiks  I i :A. F. Schrumpf: Senmiddelalderens treskulptur i Norge: Eivind Engelstads verk fra 1936 i et nytt lys. Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Bergen.
• M. Karlberg 2015: Frå Versailles til Valdres: ei drakthistorisk reise. Skald, Leikanger, s. 249 ff.
• P. J. Nordhagen 1981: Senmiddelalderens billedkunst 1350-1537. I: Norges kunsthistorie  Bind 2, H. E. Lidén (red.) Gyldendal Norsk Forlag. Oslo, s. 426.
• Å. Noss 1991: Lad og Krone. Frå jente til brur. Inst. For sammenliknende kulturforskning Serie B Skrifter 83. Oslo.
• A. F. Schrumpf 1999: Senmiddelalderens treskulptur i Norge: Eivind Engelstads verk fra 1936 i et nytt lys. Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Bergen.
• L. Smestad 1931: Protokoll over middelalderavdelingens kunstverkers avdekning for senere overmalinger. Gjengitt i appendiks i K. Kollandsrud : Krusifiks fra Haug kirke. Undersøkelser og behandling. Varia 27, Universitetets Oldsaksamling. Oslo 1994.
• Ø. Vesaas 1954:  Eldre maalarar i Aust-Telemark. Rosemaaling i Telemark I. Mittet og Co. Oslo. s.127 ff.

Den nye kronen

Kronen er nå undersøkt på nytt. Den er 6 cm høy, 13 cm bred og 10 cm dyp. Det er en merkverdig gjenstand, nærmest komponert i flere lag over hverandre. Alt er malt i kraftige røde, grønne, gule og hvite farver. På den svulmende vulsten er det malt en rød fembladsrose som minner sterkt om rosemaling. Stilen her, med enkle fire- eller fembladsrosetter og grønne stengler, lar seg plassere sånn noenlunde til sent 1700- tidlig 1800-tall. Dette er også antagelig dateringen på denne gjenstanden, som har tatt plassen i stedet for Marias krone.