English version of this page

Masken som ser og vet alt

Masken er fra Kasai som i dag er en av 26 regioner i Den demokratiske republikken Kongo. Befolkningen i dette området omtales som Kuba. Kuba er et sentralafrikansk kongedømme som hadde sin storhetstid i perioden mellom 17.–19. århundre og dermed før deres område ble kolonialisert av Belgia (1885–1960).

Bildet kan inneholde: strå, tre, illustrasjon.

Bærerne av masken på bildet er typisk menn med betydelig kunnskap og viktige posisjoner i Kubasamfunnet. Masken på bildet omtales på lokale Kubaspråk som enten pwoom itok, isheendemala, isheenmaal eller også shene malula. Foto: Ann Christine Eek, Kulturhistorisk museum

Kuba omfatter mellom sytten og nitten ulike folkegrupper inkludert Bushonge, Ngeende, Shoowa, Ngongo, Shoowa, Bieeng, Idiing, Ilebo, Kel, Kayuweeng, Kete, Ngombe, Bokila og Kaam. Stort sett utgjør alle disse folkegrupper et kulturelt fellesskap på tross av noe variasjon når det gjelder opphavsmyter, rituelle- og estetiske tradisjoner og språk. Bushoongo hevdes å være Kubas fellesspråk. Bushoong er den ledende befolkningsgruppen blant Kuba som er omforent under en felles leder eller konge (nyim). Kongen har alltid kommet fra Bushoongbefolkningen.

I likhet med mange masker fra Kuba er også denne mangefarget. På toppen av masken har det vanligvis vært festet samme type fjærpryd som den som ble båret av personer av høy sosial status. Gjennom initiasjonsritualer bekreftes autoriteten tillagt eldre og personer av høy rang over unge og vanlige folk.  

Masken har kameleonens øyne

Karakteristisk for denne typen maske er at øynene er kjegleformet og har fremstikkende pupiller. Slik bildet viser, er øynene omringet av små hull slik at bæreren av masken skal kunne se ut gjennom dette rituelle «ansiktet». I sin helhet skal maskens øyeformasjon gi assosiasjoner til en kameleon. Spesielt for kameleonen er nettopp at den er kjent for å kunne se i alle retninger samtidig. Kameleonen har med andre ord full oversikt over hva som skjer hvor og hvem som gjør hva. Forbindelse til kameleonen er forståelig ut i fra at masken inkarnerer en eldre vismann som under rituelle danser til enhver tid blir konsultert av andre dansere. 

Denne type maske benyttes alltid i forbindelse med mannlige initiasjonsritualer særlig blant Bushoong- og Ngeendefolkene. Initiasjonsritualer iscenesettes imidlertid ikke så ofte blant Kubabefolkningen, kun hvert femtende eller tjuende år. Masken på bildet opptrer imidlertid langt oftere enn kun i forbindelse med initiasjon av unge menn; den opptrer nemlig også under begravelsesritualer for initierte menn. 

Maskens plass i det hemmelige selskap Batende

Sammenhengen mellom maskens uttrykk, visdom og kunnskap kommer også frem ved at masken særlig blant Bushoong bæres av medlemmer av det hemmelige selskapet Batende når de skal utføre sin viktigste samfunnsmessige oppgave, nemlig å identifisere samfunnsmedlemmer som begår kriminelle handlinger.

Kompetansen og kunnskapen som skal til for å bli en eldre vismann eller medlem av Batende, overføres til menn gjennom et initiasjonsritual. I denne rituelle sammenhengen spiller masken en betydelig rolle. Blant Kuba befolkningen overføres hemmelig, gradert kunnskap gradvis til menn gjennom et initiasjonsritual. Hovedformål med ritualet er å overføre kunnskap som i neste omgang kun skal forvaltes av initierte menn. Under ulike dansesekvenser i dette ritual, bærer den rituelle lederen pwoom itok masken. Gjennom å ikle seg pwoom itok bekrefter bæreren sin sosiale posisjon – han blir den som vet og kan alt det de andre fortsatt må streve for å begripe. Kunnskapen overføres muntlige gjennom dans, rim, regler og resitasjoner som deltagerne i ritualet etter beste evne må fortolke. Bare slik vil de kunne oppnå innsikt utover det vanlige om den menneskelige- og fysiske natur. Gjennom denne prosessen vil de selv engang bli blant de vise. Gjennom initiasjonsritualer blir unge menn også opplært håndverksteknikker og hvilke typer vegetabilske materialer og magiske ingredienser som skal til for å kunne konstruere betydningsfulle rituelle gjenstander, dansekostymer og masker, slik som masken på bildet.

Pwoom itokmaskens historie som en del av museets etnografiske samling

Masken som her er presentert (katalognummer 18138) inngår i den etnografiske samlingen ved Kulturhistorisk museum. Maskens lengde er 32,5 cm og den er laget av strå og annet vegetabilsk materiale slik som tre, fjær og strie. Masken eller «ansiktet» er rødmalt og dekket av hvitmalt dekor hvor enkelte sorte prikkelinjer inngår. Masken har skjegg av strå; en fjærpynt på hodet og en plate av strie er utspent over tynne rør som, i følge teksten, «er ment til å feste over bakhodet».

Den opprinnelige informasjonen som fulgte med masken da den i sin tid ble gitt til museet, er begrenset. Det vi med sikkerhet vet er at denne masken ble donert til Etnografisk museum i 1910 av dommer Otto Krogh. Krogh hadde arbeidet for den belgiske administrasjonen i Kongo og antageligvis tatt med seg både denne masken og andre gjenstander da han reiset tilbake til Norge. I museets katalog står det at masken er fra Kasai i Kongo og at masken har tilhørt en «fetishpræst».

Informasjonen om maskens og dens bruksområde som finnes i museets katalog er med andre ord mildt sagt begrenset. Det er ikke godt å vite hva benevnelsen «fetishpræst» er ment å skulle henvise til eller om dommer Otto Krogh selv var helt klar over hva slags maske har faktisk brakte med seg til Norge og senere donerte til Universitetets etnografiske samlinger sammen med en rekke andre gjenstander fra Kongo.

Men altså: katalogteksten definer maskens bærer til å være en «fetishpræst», uten at vi dermed vet hva en slik tittel innebærer eller hva som anses å være maskens potensiale. Sannsynligvis fremsto benevnelsen «fetishpræst» i 1910 som en meningsfull benevnelse knyttet til kunnskapstradisjon og kosmologi på det afrikanske kontinent. Den gang ble alt som kom fra det afrikanske kontinent ofte assosiert med noe «mystisk, magisk, farlig og overtroisk». Folk flest i Europa og Norge visste lite om folk, samfunn, kosmologi samt intellektuelle tradisjoner på dette komplekse kontinent. Kanskje er dette en av grunnene til at «maske tilhørende en fetishpræst» ble ansett for å være som tilstrekkelig informasjon om en maske fra Kongo?

Kulturhistorisk museums etnografiske samling av gjenstander fra det Afrikanske kontinent er først og fremst en historisk samling som omfatter ulike typer objekter eller også, etnografika. I samlingen finnes blant annet masker, tekstiler, smykker, våpen, keramikk, amuletter, fetisjer samt rituelt- og medisinsk tilbehør, seremonielle gjenstander og ulike typer skulpturer. I tillegg rommer museets magasin markedsvarer og turistsuvenirer.

Afrikasamlingen sammensetning gjør at den gir oss muligheten til å formidle så godt som hele kontinentets sosiale- og kulturelle mangfold. Mange av samlingens gjenstander mangelfullt dokumentert, særlig gjelder dette våre eldste gjenstander. Dette gjør det desto mer interessant å spore opp gjenstanders proveniens; hvor de kommer fra, i hvilke sammenhenger de har vært benyttet, hvilken mening gjenstandene har hatt som bruksgjenstander – og masken som denne lille fortellingen omhandler, er nettopp et eksempel på hva våre magasiner kan by på.

Bibliografi

Cornet, Joseph. 1993. «Masks Among the Kuba Peoples». In Face of the Spirit. Masks from the Zaire Basin, F.H. and C. Petridis, ed. Ethnografisch Museum: Antwerpen, pp. 129-143.

Binkley, David. A. 1987. «Avatar of Power: Southern Kuba Masquerade Figures in a Funerary Context», Africa: Journal of the International African Institute, Vol. 57. No. 1, pp. 75-97.

Utstilling

Kongoblikk

Nettutstillinger

Av Kjersti Larsen, Seksjon for etnografi, numismatikk og klassisk arkeologi
Publisert 2. sep. 2016 10:32 - Sist endra 1. juni 2022 09:25