Madonnaen fra Hedalen stavkirke

Besøk Historisk museum i Oslo, gå inn i utstillingen av kirkekunst fra middelalderen i første etasje, der møter du henne, Maria – Jesu mor. Hun sitter på en trone med Jesusbarnet på kneet. Madonnaen lyser av gull og dette himmelske lyset stråler mot deg!

"Himmeldronningen" fra Hedalen stavkirke. Originalen til venstre og kopien fra 1990 som er utstilt i Historisk museum. Hun stråler slik folket i dalen så henne på 1200-tallet. Se henne i museets middelaldersal! Foto: Eirik Irgens Johnsen.

Skulpturen i museet ble laget på slutten av 1980-tallet og er altså ikke så gammel. Den er en rekonstruksjon av madonnaskulpturen fra midten av 1200-tallet hjemmehørende i Hedalen stavkirke i Valdres. Rekonstruksjonen er utført av konservatorer ved Restaureringsatelieret for bemalt middelalderkunst ved Kulturhistorisk museum.

Mariadyrkelse

I år 431 erklærte konsilet i Efesos at Maria var Guds virkelige mor, Theotekos – Gudefødersken. Maria får etter dette en fremtredende plass i den kristne kunsten. I tidlig middelalderen ble Mariadyrkelsen stadig mer omfattende, og fra 900-tallet lages det madonnaskulpturer for kirkene. Det mest utbredte motivet var Maria sittende på en tronestol med Jesusbarnet på fanget. Ofte er skulpturen plassert i et skap, et tabernakel, som bare åpnes ved enkelte høytider. Alteret for Maria hadde fast plass i kirkeskipet, på nordsiden av koråpningen. Etter reformasjonens innføring i Norge i 1537, fortsatte Mariadyrkelsen mange steder tross forbudet mot helgendyrkelse. I mange kirker, som i Hedalen stavkirke i Valdres, ble Mariaskulpturen bevart.

Madonnaskulpturen i Hedal stavkirke og illustrasjon som viser henne plassert i et skap, et såkalt tabernakel, som bare åpnes ved bestemte høytider.

Skader på Madonnaen

Ved en inspeksjon av skulpturen i kirken i 1980 ble det oppdaget store områder med løs og oppskallet maling og forgylling. Skadene ble nødkonservert på stedet før skulpturen ble transportert inn til Riksantikvaren i Oslo for konservering.

Løs og oppskallet maling og forgylling på skulpturen ble påvist i 1980. Konservator Lars Kristian Hauglid foretar undersøkelser i Sentralatelieret hos Riksantikvaren i Oslo.

Etter en avtale mellom Riksantikvaren og Oldsaksamlingen ble skulpturen så stilt ut i Historisk museum, mens man utredet årsaken til de omfattende skadene. De viste seg først og fremst å være et resultat av at kirkebygget var blitt elektrisk oppvarmet. Om vinteren gir dette svært tørr luft som medfører uttørring av treverket i skulpturen. Treverket krymper og lag av grundering, forgylling og bemaling får for liten plass og blir «skjøvet» løs, slik man kan se på ovenstående foto til venstre.

Hensikten med den midlertidige overføringen til Oldsaksamlingen (nå Kulturhistorisk museum) var å gi Restaureringsatelierets fagfolk anledning til å knytte Madonnaskulpturen fra Hedalen til sitt program for undersøkelser av kirkekunsten i samlingen. Som for andre bemalte skulpturer ble de maletekniske undersøkelsene utført ved tverrsnitt av malingslagene i alle strukturer, ved bruk av mikroskop, våtkjemiske analyser og analyser med elektronmikroskop.

Original og rekonstruksjon

Fantes det tilstrekkelig kunnskap om middelalderens maleteknikker ved museet til å kunne reparere Madonnaskulpturen? Svaret på det ble først å lage en tilsvarende skulptur, konsekvent med materialer og verktøy som var tilgjengelig på midten av 1200-tallet! En rekonstruksjonsprosess ville effektivt avsløre hull i kunnskapen. Et islandsk manuskript fra første halvdel av 1300-tallet av presten Olafur Ormson var kjent. Der gir han en detaljert beskrivelse av hvorledes et bilde eller en skulptur i tre skal bearbeides, prepareres og grunderes; videre om hvordan man med vannforsølving og gul lasur over sølvet skaper en skinnende gullvirkning – imitasjonsgull. Manuskriptet gir også noe informasjon om pigmenter og bindemidler.

Museets samling av kirkekunst fra middelalder

Museet har en unik samling av bemalt kirkekunst fra middelalderen (1100-1500 e.Kr.), omfattende ca. 170 gjenstander: Krusifikser, kors, madonnaer, helgenskulpturer, alterskap og alterfrontaler (altermalerier). Restaureringsatelierets konservatorer har som primær oppgave å sørge for kirkekunstens bevaring. Forståelse av de fysiske forhold ved gjenstandene er grunnlaget for konservatorenes bevaringsarbeid. Siden 1960-tallet har det pågått teknologiske undersøkelser av kirkekunsten med formål å definere alle materialer og håndverksteknikker: Hvordan arbeidet håndverkerne i middelalderen? Hva brukte man av male- og forgyllingsteknikker, av pigmenter og bindemidler? Hvordan er den lagvise oppbygning av grundering, bemaling og forgylling? Hva er den ikonografiske betydningen av motiver, figurfremstillinger, farger og gull? Konservatorene har hatt et nært samarbeid med kunsthistorikere og kjemikere. Et solid fagmiljø i samarbeid med andre museumsinstitusjoner og laboratorier ble bygget opp.

Mer om prosjektet og en film

På denne nettsiden er det mer informasjon om dette og andre prosjekter som forsker på rekonstruksjon av middelalderens maleteknikker. Her finnes også en film om arbeidet med Madonnaen.

Kilder

Sjur Harby, Hedalsmadonnaen - en gjenoppdagelse av middelalderens maleteknikk, Nicolay arkeologisk tidsskrift, nr. 54/2-90, s. 3-9.

Forfatteren er konservator ved Restaureringsatelieret ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Han har hatt faglig samarbeid fra 1989 med de som utførte rekonstruksjonen.

Av Eivind Bratlie, konservator
Publisert 21. des. 2017 11:10 - Sist endret 16. okt. 2018 08:52