Drev munkene på Hovedøya et økologisk oppdrettsanlegg hvor fiskene ble fôret med resirkulert matavfall fra klosterets kjøkken? Finnes det rester av medisinplanter gjemt i munkenes utedo? Dette er spørsmål vi håper å få svar på når vi fra 11-15 oktober skal gjøre arkeologiske undersøkelser på Hovedøya i Oslo.
I dag, 1. oktober 2021, starter et nytt kapittel for Norges mest ikoniske kulturarv: Etter 95 års drift stenger Vikingskipshuset døren – og gjenoppstår i helt ny drakt i om fem år.
Veronica Aniceti er ny postdoktor på FOODIMPACT-prosjektet. Hun jobber med dyrebein for å finne ut ber om matkulturen i Oslo i middelalderen. Her forteller hun hvordan hun vil gjøre det og hva hun har funnet ut så langt.
I år 1372 fikk Arnald og kona Magdalena overta tomten Spaken, som lå rett ved Bispegården i Oslo. Kongen gav de to tillatelse til å bygge en bakerovn og starte et bakeri, og dermed var de i gang som bakere i middelalderbyen. Hvordan vet vi dette? Jo, det står i et bevart brev som nå kalles nr. 73 i bind 10 av Diplomatarium Norvegicum. Nå har vi fått hjelp til å finne frem i mat-kildene.
Nå er det tilbake til arbeidsklær og hverdagsmat. Uttrykket Striskjorte og havrelefse er en velkjent betegnelse på akkurat dette. Den grove havrelefsa har lange tradisjoner i Norge. Likevel finnes det få nedskrevne gamle oppskrifter på den. Antakelig er det fordi den i mange tilfeller bare har bestått av havremel, vann og litt salt.
Salvie er en plante som har lange tradisjoner som både legende urt og som matplante. I middelalderens kjøkken var dette ofte to sider av samme sak.
Når vi går i butikken for å kjøpe fisk er det ofte de samme, relativt få artene vi får tilbud om å kjøpe. De som fisker selv vet at det finnes et hav av ulike fiskemiddager der ute. En fisk som du sjelden får kjøpt i butikken er Niøye.
I 1348 solgte en viss Olafuer Gravlax fiskerettighetene sine, ifølge et bevart diplom. Det karakteristiske navnet tyder på at denne karen antakelig drev med produksjon av gravlaks, en gammel og fremdeles høyt elsket rett.
Nå har vi akkurat tatt ut et nytt stykke av kjølen.
En svært sjenerøs pengegave fra Eilif Holtes allmennyttige fond sikrer Vikingtidsmuseets ambisjoner om å skape publikumsopplevelser i verdensklasse.
I dag ble første del av Gjellestadskipets kjøl hentet ut.
Da kristendommen gradvis fikk mer gjennomslagskraft i Norge innførte kirken et forbud mot å spise hestekjøtt.
Malerikonservatorene våre, Kaja Kollandsrud og Linn Solheim skal tørke støv og gjøre Middelaldersalen klar til åpning, etter 6 måneder med koronastengt museum.
Røyking av kjøtt og fisk er en gammel konserveringsmetode. I tillegg til å gi maten en helt særegen smak bidrar røyken til at matens holdbarhet forlenges. Røkelaks har lange tradisjoner i Norden.
I middelalderens klostre var kostholdet strengt regulert og reglene nedskrevet. Derfor vet vi en del om hva som ifølge regelen skulle serveres til munker og nonner. Brød må ha vært en viktig del av kostholdet på alle årets dager, også i fastetiden.
I årene 1392 til 1394 satt en rik og skrivekyndig borger i Paris og skrev en fyldig instruksjonsbok til sin unge og uerfarne kone. Hun var bare 15 (!) år, selv var han antakelig rundt de 60, og han syntes hun hadde mye å lære før hun kunne bli en dyktig husmor slik han ville ha henne.
Barn og unge kan glede seg til Vikingtidsmuseet åpner på Bygdøy. Sparebankstiftelsen DNB bidrar med over 20 millioner kroner for å realisere prosjektet «Den store vikingreisen».
Melkeprodukter har vært en viktig del av kostholdet i middelalderen. I tillegg til kumelk har man antakelig også utnyttet melk fra sauer og geiter. Fersk melk hadde man først og fremst tilgjengelig i sommerhalvåret, i de periodene hvor dyrene diet kalver, lam og kje. Det var derfor viktig å konservere melken best mulig for å kunne nyte melkeproduktene utover året.
I år 1302 kom det en ny lov om brødpriser. En av de brødtypene som nevnes i den nye loven kalles rug fragge. Vi vet ikke sikkert hva slags brød fragge har vært, men en mulighet er at dette dreier seg om kavringer eller skonrokker laget av rugmel.
En aldrende Jan Petersen og Arne Skjølsvold inspiserer en utgravning. Men hva...?
De levde et liv i stillhet og forsakelse. Likevel var Cisterciensermunkene på Hovedøya dypt involvert i flere storpolitiske konflikter.
Takk til alle som deltok på webinar om kjøkkenredskaper den 3 mars. På webinaret var det av tekniske årsaker ikke mulig å svare på spørsmål direkte, men vi tar det igjen nå.
En av hovedutfordringene nå på vinteren er de store variasjonene i vær og temperatur.
Matkultur var enda viktigere i Høymiddelalderen (ca. 1150-1350) enn i dag. Hva man spiste, når og hvor mye, var strengt regulert av det universelle felleskapet som den katolske kirken utgjorde.
_on_tree_national_fruit_collection_(acc._1973-142).jpg?alt=listing)
