English version of this page

Gjellestadutgravingen

For første gang på over hundre år skal et vikingskip graves ut i Norge. Gjellestadskipet kan gi helt ny kunnskap om vikingtiden – takket være moderne teknologi og nye arkeologiske metoder.

Bildet kan inneholde: stein, tegning, svart og hvit.
Foto: NIKU

For hundre år siden stod de med spade, sixpence og tweeddress da de gravde opp Osebergskipet. Nå skal arkeologene ved Kulturhistorisk museum i gang med å grave opp et nytt vikingskip – Gjellestadskipet.

I fjor sommer gjorde museet og Østfold (nå Viken) fylkeskommune en forundersøkelse på den nyoppdagede skipsgraven ved siden av Jellhaugen i Halden, og gleden var stor da det lyktes arkeologene å finne skipets kjøl bevart. Men prøver har også vist at bevart treverk i skipet er angrepet av sopp og er derfor under hurtig og vedvarende nedbrytning, og det haster med å få skipsrestene ut av jorden.

Fem måneder graving

Utgravingen vil skje i tre deler. Etter at vi har fått rigget oss opp, bruker vi de første tre ukene på å sålde matjorden som ligger over skipet, ca. 25-30 cm. Kanskje det vil dukke opp skipsnagler eller gjenstander som har blitt pløyd ut av graven, og ligger ute av sin opprinnelige posisjon som følge av kontakt med moderne jordbruk.

Vi setter deretter opp et telt over selve skipsavtrykket, slik at utgravingen foregår under telt i resten av perioden. Skipet er delt i to av en dreneringsgrøft, så vi graver først ut forstevnen mot sør, ca. 7 m. Den siste fasen er å grave ut akterstevnen og gravkammeret som trolig er plassert midtskips. Det er her vi antar å finne flest levninger etter begravelsesritualet.

Det opprettes en midlertidig konserveringslab på stedet, og vi regner med å bruke fem måneder på hele utgravingen. Utgravingen er ikke åpen for innsyn underveis, da den foregår under telt. Vi vil imidlertid arrangere noen omvisninger på utgravingen, med forbehold om at smitteverntiltak kan gjennomføres på en god og trygg måte. Publikum kan også følge arbeidet tett og se funn som blir gjort gjennom sosiale medier og på nett.

Moderne arkeologi

Det er over 100 år siden vi gravde ut et vikingskip i en gravkontekst, og det er en svært sjelden begivenhet. Den metodiske utviklingen av arkeologifaget har utviklet seg mye siden Osebergfunnet ble gravd frem i 1904. Skipsfunnet ble først påvist gjennom geofysikk, som er et godt hjelpemiddel i planleggingen og forforståelsen av funnet før utgravning. Vi vil blant annet bruke moderne arkeologiske metoder som mikromorfologi (studier av jordlagene under mikroskop), jordkjemiske analyser, aDNA og Isotop-analyser for å avdekke detaljer om gjenstander og mindre godt bevarte avtrykk vi finner.

En årringsdatering av kjølen gjorde det mulig å datere skipet til perioden mellom sent 700-tall til tidlig 900-tall, som også er dateringsrammen for de øvrige norske store skipsgraver fra Øst- og Vestlandet, som Oseberg og Gokstad.

Gravgods og skatter?

Arkeologene forventer å gjøre mange interessante funn i graven. Undersøkelsene i fjor ble nemlig gjort i den delen av skipet der bevaringsforholdene er dårligst. Det er foreløpig ikke funnet levninger etter mennesker i skipet, men det må ha vært en person av stor betydning fra det øvre sosiale sjiktet som ble begravet her. Vi håper å finne spor etter noen av de omfattende ritualene som foregikk når avdøde skulle over til den andre siden, for eksempel kan det hende vi finner rester av ofrede dyr slik det er kjent fra Oseberg og Gokstad.

Gravgodset fra andre kjente skipsgraver er blant de rikeste vi kjenner fra vikingtid. Vi vet at Gjellestadskipet har vært plyndret tidligere, men vi vet ikke når det skjedde eller hva de har tatt ut av skipet. Arkeologene regner uansett med at det vil være mange ting som ligger igjen fra begravelsesritualene. Det ser ut som plyndringen har skjedd gjennom en sjakt fra vest som treffer omtrent midt på skipet, så eventuelle gjenstander eller gravgods i for- eller akterstevn er sannsynligvis urørt. Der kan det ligge mye spennende!

Hva arkeologene kan forvente å finne av gravgods, avhenger av om det er en kvinne eller en mann som er blitt begravet i skipet. I en mannsgrav vil vi trolig finne våpen, hos en kvinne trolig mer smykker. Men begge vil ha med seg husgeråd i form av bøtter, spann, kopper og kar.

Best bevart er nok eventuelle gjenstander av edle metaller som gull og sølv. Også glass og smykkesteiner vil tåle tidens tann godt, mens jern vil være mer utsatt for nedbrytning. Vi tror sjansene er små for at det finnes edle metaller igjen, siden graven har vært plyndret.

Ny vikingkunnskap

Med det nye Vikingtidsmuseet i startgropa, er det ekstra spennende med ny informasjon om skipsgraver fra vikingtida. Gjellestadskipet har trolig større verdi for forskningen på vikingtid, enn det har visuell verdi som utstillingsobjekt. Men kunnskap om dette nye funnmiljøet vil gå rett inn den helhetlige historien man vil fremstille i det nye Vikingtidsmuseet.

Vi gjør kontinuerlig smitteverntiltak i prosjektet og på utgraving, gjennom at alle har sitt personlige utstyr, og holder avstand når vi jobber.

Fakta

  • Første spadetak fredag 26. juni, offisiell start 29. juni.
  • Utgravingen vil ta omlag fem måneder.
  • Gjellestadskipet er dårlig bevart, men kan gi oss mye nye kunnskap om vikingtid, begravelsesritualer og skipskonstruksjon. 
  • Utgravingsleder er arkeolog Christian Rødsrud ved Kulturhistorisk museum.

Read in English

English version: The Gjellestad excavation

Publisert 16. juni 2020 10:40 - Sist endret 16. juni 2020 11:01