Kulturminneforvaltning

Kulturhistorisk museum (KHM) har ansvaret for å gjennomføre arkeologiske utgravninger av kulturminner eldre enn reformasjonen (år 1537) på landsbygda i de ti fylkene på Sør- og Østlandet.

Leirkar med håndtak og dekor under utgravning fra en grav fra jernalder. Foto: Tom Heibreen/Kulturhistorisk museum.

Roller, ansvar og myndighet

Kulturhistorisk museum samarbeider med og gir faglige råd til Riksantikvaren, Sametinget, fylkeskommuner og kommuner. Vi vurderer søknader om tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner basert på vitenskapelig kildeverdi og utarbeider en plan for utgravningen. Dersom Riksantikvaren gir tillatelse til inngrep i kulturminnet, er det KHM som utfører utgravningen. Formålet er å sikre det vitenskapelige kildematerialet før det går tapt. Utbygger betaler undersøkelsen, men mindre private tiltak kan bekostes av Staten.

Ansvar og myndighet etter kulturminneloven er regulert i egen forskrift. Fylkeskommunen har ansvaret for kulturminnevernet i første instans. Alle henvendelser om faste og løse kulturminner rettes til fylkeskommunen som sender dem videre til rette myndighet.

Forskning og faglig program

Kulturhistorisk museum har utarbeidet faglige programmer for deler av utgravningsvirksomheten. Disse skal vise kunnskapsstatus, identifisere sentrale problemstillinger for å sikre utgravninger av høy kvalitet. Programmene beskriver prioriterte satsningsområder og skal være hjelpemiddel ved vurdering av tillatelse til inngrep i kulturminner.

Programmene er forankret i museets forskningsstrategiske plan, og er et viktig utgangspunkt for forskningsaktiviteten ved museet. Vi har definert fire satsningsområder:

  • Den tidligste steinalderen (pionerbosetning)
  • Gård- og jordbrukshistorie
  • Jernutvinning og fangst
  • Bergkunst

Kulturminneloven

  • De eldste bestemmelsene om kulturminner finnes i Gulatingsloven fra 1100-tallet og Magnus Lagabøtes landslov fra 1274. Dagens Lov om kulturminner av 1978, nr. 50 bygger på Lov om Fredning og Bevaring af Fortidslevninger vedtatt av Stortinget 13. juli 1905.
  • Loven sier at kulturminner eldre enn reformasjonen (år 1537) er automatisk fredet. Begrunnelsen er todelt: Kulturminner er vitenskapelige kilder og har opplevelsesverdi.
  • «Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng,» står det i loven.
Emneord: Arkeologi, Kulturminneloven Av Karl Kallhovd, Frode Iversen, Tom Heibreen
Publisert 1. nov. 2012 14:55 - Sist endret 11. juni 2018 14:31