Jes Martens

• Martens, Jes (2020). Livestock and Landscape in Pre-Roman Iron Age Scandinavia, In Piotr Luckiewicz (ed.),  Landschaft und Siedlungen. Archäologische Studien zur vorrömischen Eisenzeit und älteren Kaiserzeit im Mittel- und Südost Europa.  Wydawnictwo UMCS.  ISBN 978-83-227-9356-5.  Kapittel 2.  s 46 - 67 Vis sammendrag

  During the Late Bronze Age and Early Pre-Roman Iron Age the landscape of Northwestern Europe underwent great changes. The landscape was opened up and to a large extent parceled into extensive systems of fields, the hitherto scattered settlements were nucleated into village-like structures, and large linear structures that cut through the landscape appear to mark borders between territories. This process is particularly visible in Jutland, but does it apply to the rest of Denmark and Scandinavia? This is the subject of this paper. Keywords: Pre-Roman Iron Age, House constructions, Settlement structures, Landscape organization, Land use, Husbandry, Social organizations, Regional organization, Cattle raids

• Martens, Jes (2019). From Ultima Thule to the Hellespont. Som remarks on the bone points of the Iron Age. PLURAL - Journal of the History and Geography Department, "Ion Creanga", Pedagogical State University.  ISSN 2345-1262.  7(2), s 43- 52 . doi: https://doi.org/10.37710/plural.v7i2_3 Vis sammendrag

  Taking the outset in two finds of bone points in Norway, the distribution and use of the artefact type is discussed. Points of bone and antler are frequently found at settlements and in wetlands in Northern Europe. However, the exact distribution of the artefact type is hard to determine because its modest design makes it easy to overlook. This is also the reason why it is usually looked upon as a sign of poverty and as second rate. It seems the artefact type had more than one area of use; as a tool, as an implement for fishing and hunting, and as a combat weapon. Concerning the latter, it is argued that the points of bone and antler were valued and efficient weapons that more likely served as spears rather than javelins. This is confirmed by ancient written sources.

• Martens, Jes (2018). When it comes to the point... On the wooden double pointed spikes from Borremose., In Barbara Niezabitowska-Wisniewska; Piotr Luczkiewicz; Sylwester Sadowski; Marta Stasiak-Cyran & Michael Erdrich (ed.),  Studia Barbarica profesorowi Andrzejowi Kokowskiemu w 65. rocznice urodzin.  UMCS.  ISBN 978-83-7825-043-2.  kapitel.  s 482 - 491 Vis sammendrag

  For many years double-pointed wooden sticks were unique to the Pre-Roman Iron Age (4th-2nd Cent. BC) fortified settlement in Borremose, North Jutland, but since 1998 the have turned up at three new sites, two in west Jutland and one in Scania. While they were not found in situ at the locus classicus and therefore were hard to interpret this was not the case at the two West Jutland sites. At these sites identical poinst were sunk into the ground as caltraps around fortified settlements and it is therefore logical to expect that the same was the case at Borremose. However, since none were found in situ, they could not have been applied in exactly the same way, and therefore the author suggests that they must have been sunk into the outer side of the earthern banks. Since they are now known from several sites from a wider area one would expect it was a more commonly known artefact than previously known.

• Martens, Jes (2017). Continuity or Rupture? Some remarks on the transition from the Early to the Late Pre-Roman Iron Age in Northern Central Europe, In Andrzej Michalowski; Milena Teska; Przemyslaw Niedzielski & Marek Zólkiewski (ed.),  Settlement Pottery of the Pre-Roman Iron Agein Central European Barbaricum - new research perspectives..  Biblioteka Telgte.  ISBN 978-83-61845-25-6.  kapitel.  s 31 - 39 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  While the development from the Late Bronze Age to the Late Pre-Roman Iron Age is generally undestood as unbroken and continuous in North Western Central Europe this is not the case in Northeastern Central Europe. The aim of this paper is to explore why the period is conceived so differently in the two adjacent areas.

• Martens, Jes (2017). Settlement Archaeology in Southern Scandinavia. Preconditions and Prospecting Methods.. PLURAL.  ISSN 2345-184X.  V(2), s 183- 198 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Iron Age (500 BC-1000AD) settlements have been excavated in large numbers in Denmark and Scandinavia, and not only the houses but the layout of the farms and villages are well illuminated themes. Since this is not the case everywhere in Europe, this paper focuses on the important first step in order to get to grips with this problem; the archaeological prospecting. There are a number of methods at hand and they work best in combination. While prospecting, the archaeologist has to work in a source critical manner in order not simply to reproduce already known facts.

• Martens, Jes (2017). Settlement Pottery of the Kraghede Group. Ceramika osadowa grupy Kraghede., I:  Eisenzeitliche Siedlungskeramik der Przeworsk-Kultur. Ceramika osadowa kultury przeworskiej z mlodszego okresu przedrzymskiego..  Edition Topoi.  ISBN 978-3-9818369-1-2.  kapitel.  s 153 - 198
• Martens, Jes (2016). Pløyejord som kontekst. Metallsøking, forskning og forvaltning., I: Jes Martens & Mads Ravn (red.),  Pløyejord som kontekst. Nye utfordringer for forskning, forvaltning og formidling..  Portal forlag.  ISBN 978-82-8314-073-6.  artikkel.  s 13 - 22 Vis sammendrag

  Norsk arkeologi har for lenge inntatt en avventende holdning i forhold til privat metallsøking. Man har også vært for rask til å frede funnsteder med henvisning til at in situ-bevaring er den foretrukne bevaringsform, på tross av at forskning viser at gjenstander i pløyelag utsettes for aksellerert nedbryting. De senere år er funnstrømmen imidlertid økt dramatisk og det er på tide ikke bare å ta grep men også innse at dette materiale har et stort vitenskapelig potensial som best kan utnyttes dersom man går i samarbeid med de private metallsøkere. Den norske lovgivningen tillater som i Danmark privat metallsøk, men kulturminnevernets organisering er annerledes og byr på fler utfordringer. Skal man derfor nå tilsvarende resultater som i vårt naboland krever det et tett samarbeid og en felles forståelse mellom museer og fylkeskommunale kulturminneverns-instanser. Får man det til vil samarbeidet med de private aktørene kunne bidra til en tettere oppfølgning av tilstanden på kulturminner i dyrket mark i tillegg til oppdagelse av nye lokaliteter og fordypet kunnskap om datering og karakter av eksisterende lokaliteter.

• Martens, Jes (2014). Jastorf and Jutland, In Jochen Brandt & Björn Rauchfuss (ed.),  Das Jastorf-Konzept und die vorrömische Eisenzeit im Nördlichen Mitteleuropa.  Veröffentlichung des Helmsmuseums, Archäologisches Museum Hamburg.  ISBN 978-3-931429-23-2.  Artikel.  s 245 - 266 Vis sammendrag

  Since Gustaf Schwantes in 1911 included Jutland in the territory of the Jastorf culture this has been taken as a fact within German archaeology, while Danish archaeology on the other hand never accepted it. When Schwantes later revised his opinion on Jutlands status this was not adopted by the German archaeology. In Danish archaeology this topic was never discussed at length – a fact which may be due to political reasons (the issue of Slesvig) as well as research tradition. However, several researchers agree that the local group of south Jutland is closely related to the Jastorf culture, while the Jastorf influence is gradually diminishing with the increasing distance to the river Eider. A review of the material record of the North Jutland local group leads to the conclusion that if it were included in the Jastorf culture, the effect would be that this notion was deprived of any meaning.

• Martens, Jes (2011). Diadems? In search for the date, use and origin of the rivetted neck-rings from Scandinavia. Cultural-Historical Reports.  ISSN 1892-0705.  10, s 187- 197
• Martens, Jes (2011). Pre-Roman Iron Age Settlements in Southern Scandinavia, In Michael Meyer (ed.),  Haus - Gehöft - Weiler - Dorf. Siedlungen der Vorrömischen Eisenzeit im Nördlichen Mitteleuropa.  Verlag Marie Leidorf.  ISBN 978-3-89646-518-4.  Kapitel.  s 229 - 250 Vis sammendrag

  Settlement archaeology has taken different paths and paces in different regions of Southern Scandinavia. Until recently houses of the Pre-Roman Iron Age were only known in a few regions, but during the latter two decades this picture has changed radically. The emerging picture is that of diversity, though some traits and tendencies are seen everywhere. First of all, the period appears to be one of settlement expansion. Furthermore, social inequality seems to be expressed through architecture already from the start of the period, though this is accentuated towards the end of it. The regionality of the house architecture and the structure of the settlements at large is another important facet of the material culture that may prove to be important when interprering the meaning of cultural contacts and social organization of the Pre-Roman Iron Age.

• Martens, Jes (2011). Weapons, armaments and society. The Pre-Roman Iron Age on Zealand and in Scania. Nordiske Fortidsminder Serie C.  ISSN 1600-0331.  8, s 147- 174 Vis sammendrag

  The paper presents the weapon finds from the Pre-Roman Iron Age on Zealand and in Scania and discusses typology, chronology and interpretation within an Northern European context. It is suggested that the finds represent a longue duree of East-West contacts and conflicts which are traceable in the present Danish area at least from the Pre-Roman Iron Age up to the Medieval period.

• Martens, Jes (2010). A magnate's farm at Borremose?. Siedlungs- und Küstenforshung im südlichen Nordseegebiet.  ISSN 1867-2744.  33, s 181- 195 Vis sammendrag

  In the nucleated settlements of the Pre-Roman Iron Age in Jutland it is possible to detect the outlines of a complex society with several social strata. This picture is only reflected in the burial custom during the Late Pre-Roman Iron Age, but basing on the settlements it is possible to detect that it existed already during the early half of the period. It is also possible to demonstrate that individual magnate families may hold their position over several generations, indicating an increasing stability of the system. A village may house more than one magnate family, but only one appears to occupy a leading position, the founder family. This position is based on special relations with the ancestors and the supernatural realm. Some villages like Borremose hold the role as central places for a larger region.

• Martens, Jes (2009). Middelalderens jordbruksbebyggelse i de sentrale strøk. Den tapte middelalder?, I: Jes Martens; Vibeke Vandrup Martens & Kathrine Stene (red.),  Den tapte middelalder? Middelalderens sentrale landbebyggelse.  Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo.  ISBN 978-82-8084-046-2.  Artikel.  s 7 - 22 Vis sammendrag

  Abstract: The Medieval rural settlement in the central districts of Norway. A lost case? The aim of the symposium arranged by the Museum of Cultural History at University of Oslo March 11-12 2004 was to focus on the alarmingly low number of investigations of rural medieval settlement in other than demographically marginal districts. Researchers from all levels of the Norwegian cultural heritage management were invited to give a situation report, and selected specialists from all of Scandinavia were invited to help with finding a way out of the problem. During the period 1917-2002, 36 Medieval buildings on 18 locations have been investigated more or less thoroughly in the district of the Museum of Cultural History. The majority of the investigations were carried out as parts of research programmes and not as part of the heritage management. Furthermore, they are mainly located in demographically marginal districts. It is striking that the buildings investigated within the framework of research programmes are houses founded on ground sill while the houses unearthed during heritage management investigations are or have dug in constructive elements. It is a generally held view, that in the demographic centres the medieval farms are hidden under the present day farms. If so, then it is alarming that the cultural heritage management almost never investigates on these sites. This is due to legislation and to the assumption that nothing is preserved, but research results from other areas of Scandinavia prove this wrong. Thus the problem seems to be twofold; legislation and method. Keywords: Medieval rural settlement, excavation methods, heritage management, legislation, research status in Eastern Norway.

• Martens, Jes (2009). Rom vestre, 113/6, undersøkelser 2004. Varia.  ISSN 1504-3266.  77, s 53- 57 Vis sammendrag

  Præsentation av metoder og resulater av undersøkelsen av en gravhaug på Rom vestre i Slagendalen nord for Tønsberg.

• Martens, Jes (2009). Vor den Römern, I: Stefan Burmeister & Heidrun Derks (red.),  2000 Jahre Varusschlacht. Konflikt.  Konrad Theiss Verlag.  ISBN 978-3-8062-2279-1.  Kapitel.  s 334 - 341 Vis sammendrag

  Before the Romans

• Martens, Jes (2008). A princely burial at Bøli vestre, Østfold. The (re-)introduction of weapon burial rites in Iron Age Norway, In Konstantinos Chilidis; Julie Lund & Christopher Prescott (ed.),  Facets of Archeology. Essays in Honour of Lotte Hedeager on her 60th Birthday.  Unipub forlag.  ISBN 978-82-7477-334-9.  Artikel.  s 309 - 322 Vis sammendrag

  Taking the outset from a recently recovered weapon furnished cremation burial from Central Østfold the weapon burial material of the Pre-Roman Iron Age in Norway is reviewed. Though the material is slender it documents that Southern Norway is a part of though a fringe of the Northern European Iron Age civilization.

• Martens, Jes (2008). På sporet af ældre jernalders agre i Skåne, I: Anne Carlie (red.),  Öresund - barriär eller bro? Kulturella kontakter och samhällsutveckling i Skåne och på Själland under järnåldern.  Makadam Förlag.  ISBN 978-91-7061-042-4.  kapitel.  s 189 - 207 Vis sammendrag

  Den ældre jernalders dyrkningsspor i Skåne er kun ringe belyst, og i reglen i form af indirekte kilder. Dette står i kontrast til de omkringliggende landskaber, Sjælland, Småland og Bornholm, hvor dyrkningssporene er både talrige og relativt velundersøgte. Målet med det projekt, der præsenteres i denne artikel var at råde bod på dette ved at prøve at overføre en prospekteringsmetode til Skåne, som med succes er blevet anvendt i andre lande, nemlig studiet af vertikalfotos (ortofotos). På trods af undersøgelsens begrænsede omfang lykkedes det at påvise metodens anvendelighed. Til gengæld lykkedes det ikke i det efterfølgende feltarbejde med sikkerhed at påvise agersystemer af samme form som på Sjælland og Bornholm (Celtic fields).

• Martens, Jes (2007). Fire Cult? - The Spatial Organization of a Cooking Pit Site in Scania, In Dragos Gheorghiu (ed.),  Fire as an Instrument: The Archaeology of Pyrotechnologies.  Archaeopress.  ISBN 9781407300313.  artikel.  s 79 - 84 Vis sammendrag

  Specialized cooking pit sites have attracted some attention during the last decades. They are constituted by a large number of cooking pits either organized in rows or apparently scattered unsystematically around the site. However, even in the latter case it is very seldom that they cut each other. This gives the impression that the often quite large number of pits must have been in use over a rather limited period of time. Unfortunately, the pits are very seldom furnished with anything but fire-cracked stones and charcoal, so the use of the pits is still a matter of discussion. However, research seems to favour an interpretation of the sites as places of cult connected to the use of fire. The present investigation took the outset in these and other assumptions about the cooking pit sites and tried by means of different excavation methods and scientific analyses to get a step further. A major question was: is a cooking pit site just a cooking pit site or are the cooking pits just a symptom of the action? A phosphate mapping gave an especially intriguing hint of the answer to that question.

• Martens, Jes (2007). Fortified places in lowland Northern Europe and Scandinavia during the Pre-Roman Iron Age, In Sebastian Möllers; Wolfgang Schlüter & Susanne Sievers (ed.),  Keltische Einflüsse im Mitteleuropa Während der mittleren und jüngeren vorrömischen Eisenzeit.  Römisch-Germanische Kommission des Deutschen Archäologischen Instituts.  ISBN 978-3-7749-3501-3.  artikel.  s 87 - 105 Vis sammendrag

  The paper gives a review over recent research in Scandinavia and Denmark/North Germany on fortified places. The fortified sites of Northern Europe neither form a numerous nor a homogenic group of monuments. Some are situated on hill-tops others in wetlands while others again are situated in open country. Some are strongly fortified with walls and ditches, some bear traces of superstructures while others consist of a simple earthern wall. Furthermore some have traces of permament settlement while others lack such traces. It may consequently be difficult to formulate a conclusion that embraces all types and aspects. However, fortified sites appear to have been constructed all over the surveyed area and during all the time in question, but everywhere they seem to form an exception to the rule. Therefore, the purpose of theses sites seems to have been more than just protecting an ordinary local rural community.

• Martens, Jes (2007). Kjølberg søndre - en gård med kontinuitet tilbake til eldre jernalder?. Varia.  ISSN 1504-3266.  62, s 89- 109 Vis sammendrag

  Med utgangspunkt i resultatet av en såkalt forvaltningbetinget arkæologisk undersøkelse av et tunnært bebyggelsesområde fra jernalderen diskuteres flere aspekter ved bebyggelsesarkæologien på Østlandet: hustypologi dateringsmetoder gårdens størrelse og avgrensning kontinuitet mellem forhistorisk og historisk bebyggelse udgravningsstrategi

• Martens, Jes (2006). Dyrkningsspor i landskabet?, I:  Järnålder vid Öresund, Band 2, Metod och materialstudier.  Riksantikvarieämbetet.  ISBN 91-7209-402-8.  Kapitel.  s 176 - 213 Vis sammendrag

  På trods af en lang tradition for tværvidenskabelig forskning og brug af naturvidenskabelige kilder og metoder har skånsk arkæologi endnu ikke fået rigtig greb om den ældre jernalders dyrkningsspor i det åbne fuldt opdyrkede landskab. Dermed savner man en vigtig kilde til forståelsen af tidens bebyggelse, økonomi og samfundsorganisation. I dette studie afprøves en metode, som med held er blevet anvendt andre steder i Nordeuropa ved lokalisering af oldtidsagre. Resultatet antyder, at metoden er frugtbar, og at landskabet langs Västkustbanan har været kraftigt opdyrket.

• Martens, Jes (2006). En ildbuk fra Kvärlöv, I:  Järnålder vid Öresund, Band 1, Specialstudier och syntes.  Riksantikvarieämbetet.  ISBN 91-7209-400-1.  Kapitel.  s 44 - 45 Vis sammendrag

  Præsentation af en ildbuk fra førromersk jernalder af jysk type fundet på en skånsk boplads.

• Martens, Jes (2006). En skjoldbule af træ, I:  Järnålder vid Öresund, Band 1, Specialstudier och syntes.  Riksantikvarieämbetet.  ISBN 91-7209-400-1.  Kapitel.  s 38 - 41 Vis sammendrag

  En præsentation af del sensationelle fund af en skjoldbule af Hjortspingtype på en "almindelig" boplads i Skåne, samt en diskussion af betydningen af våbenfund på bopladser.

• Martens, Jes (2006). Hvad Välabäcken gemte, I:  Järnålder vid Öresund, Band 2, Metod och materialstudier.  Riksantikvarieämbetet.  ISBN 91-7209-402-8.  Kapitel.  s 44 - 47 Vis sammendrag

  I forbindelse med undersøgelserne af et større bopladskompleks fra ældre jernalder beliggende på begge sider af Välabäcken i Vestskåne blev der også udført undersøgelser i selve bækløbet. Herved fremkom der kraniedele af en voksen mand og et barn og der fremkom talrige dyrekadavere og forarbejdede trægenstande. Det var håbet at disse fund kunne knyttes til den nærliggende bebyggelse, men det lod sig ikke gøre. Fundene fra bækken er dog interessante i sig selv: en kraniekalot fra en voksen mand, sandsynligvis omkommet ved en voldsom død, kan dateres til vikingetid, et spædbarnekranie kan dateres til slutningen af førromersk jernalder, og mest sensationel af alt; en bajonetformet træspids af Borremosetype, fundet for første gang uden for locus classicus kan dateres til vikingetid. Typens funktion diskuteres kort i lyset af et nyt fund ved Lyngsmose i Jylland.

Sjå alle arbeida i Cristin

• Martens, Jes & Ravn, Mads (red.) (2016). Pløyejord som kontekst. Nye utfordringer for forskning, forvaltning og formidling. Portal forlag.  ISBN 978-82-8314-073-6.  150 s.
• Martens, Jes & Ravn, Mads (red.) (2016). Pløyejord som kontekst. Nye utfordringer for forskning, forvaltning og formidling.. Portal forlag.  ISBN 978-82-8314-073-6.  146 s. Vis sammendrag

  Det moderne jord- og skogsbruket blir stadig mer effektivisert og mekanisert. Ikke bare griper de moderne dyrkningsmetoder stadig hardere inn i de fysiske omgivelser, men de endrer også jordens kjemiske og hydrologiske balanser. For de kulturminner som ligger i dyrket mark eller i drevet skog betyr det økt risiko for nedslitning eller utslettelse. Denne prosessen er allerede så langt at mye av de viktigste informasjoner om fortidens boplasser i dag befinner seg i pløyelaget og ikke lenger in situ i bevarte gulv- og kulturlag. Dette er en av de største utfordringene våre dagers kulturminnevern og lovgivere står over for. I denne antologien behandler 11 ledende forskere fra 4 land temaet, den styrende lovgivningen og strategiene for å sikre det vitenskapelige potensial i de løsfunn som alle er enige om utgjør et stort og umistelig kildemateriale til fortiden. Uten dette vil mange av våre boplasser i dag fremstå som anonyme og vanskelige å tolke. Et brannvarmt tema i denne sammenhengen er folkelig medvirkning. Kan de profesjonelle ta imot hjelp av fritidssamlere i arbeidet med å sikre den truede kulturarven og hvordan? I Norge er den arkeologiske verden delt på spørsmålet, og det er derfor interessant at det i denne antologien gis fire eksempler på hvordan det er løst.

• Martens, Jes; Martens, Vibeke Vandrup & Stene, Kathrine (red.) (2009). Den tapte middelalder? Middelalderens sentrale landbebyggelse. Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo.  ISBN 978-82-8084-046-2.  206 s. Vis sammendrag

  Symposieberetning om den arkæologiske kundskap om middelalderens landbebyggelse i de sentrale strøk.

Sjå alle arbeida i Cristin

• Martens, Jes (2019). 14-C datering af forhistoriske huse.
• Martens, Jes (2019). Regionality? Local Groups? Culture Groups?. Vis sammendrag

  In Danish and Southern Scandinavian Iron Age archaeology the use of archaeological "cultures" is nearly absent. This is in stark contrast to the situation in the other countries neighboring the Baltic. In stead Scandinavain archaeology uses terms as "regions" and "local groups" in order to signify geographical cultural variations. Highlighting these differences this paper examins whether this is a product of different research traditions or factual differences in the archaeological records of the different areas.

• Martens, Jes (2019). Some remarks on late derivates of brooches of Kostrzewski's type K in Scandinavia. Vis sammendrag

  Taking the outset in a recently found bronze brooch from the metal detecting site at Sem/Berg in Øvre Eiker, Buskerud in Southern Norway the presentation aims at highlighting a certain regional type of brooches presumably produced in Central Sweden and distributed to Southern Norway in the decades around the beginning of the Christian Era. It is argued that the distribution reflects marital alliences and therefore provides an understandable background for the regional conflicts of Southern Scandianvia which dominated the following period.

• Martens, Jes & Rindel, Per Ole (2019). Settlement and Landscape in Jutland during the Early Iron Age..
• Martens, Jes (2018). Metallsøking og georadar. En sentralplass fra folkevandringstid-middelalder på Sem i Øvre Eiker, Buskerud..
• Martens, Jes (2018). The 3rd Century BC - a European turning point?.
• Martens, Jes (2018). The 3rd and 3th Century BC - a Pan-European turning point?.
• Martens, Jes (2017). Landscape archaeology in Scandinavia.
• Martens, Jes (2017). Parallel Lives? On the apparent similarities in the Pre-Roman Iron Age pottery from Central Poland and Jutland..
• Martens, Jes (2017). Trade and exchange in the Pre-Roman Iron Age in Northern Central Europe. Vis sammendrag

  The network 'Regional and transregional interaction between the Baltic and the Mediterranean spheres in the first Millennium BC' was established during a workshop in Kiel in 2015. At this workshop the participants agreed on a series of workshops. The fourth workshop in the series dealt with economy, production, trade and far distance connections in the Pre-Roman Iron Age in Northern Central Europe. Four talks presented the topics and relevant aspects in parts of the region. The discussion focused on what kind of production was at hand and what kind of exchange would be relevant to consider in this context within the region and with areas outside it.

• Martens, Jes (2016). Archaeological formation processes - preconditions for super regional comparative analysis.. Vis sammendrag

  The knowledge of the formation that shaped the archaeological record is of utmost importance when trying to make cultural comparisons between different regions. Differences in research traditions, methods, economy, organization of the heritage management, prestige of archaeology and relation to the local population, and even individuals may have caused that records have become practically incomparable.

• Martens, Jes (2016). Førromersk jernalder i det nordlige Sentral-Europa. Den moldaviske forbindelse..
• Martens, Jes (2016). Pløyejord som kontekst. Forord, I: Jes Martens & Mads Ravn (red.),  Pløyejord som kontekst. Nye utfordringer for forskning, forvaltning og formidling.  Portal forlag.  ISBN 978-82-8314-073-6.  Forord.  s 5 - 7
• Martens, Jes (2016). Settlement Archaeology in Southern Scandinavia. Preconditions and Prospections Methods..
• Martens, Jes (2016, 21. september). Vikingerne tog katte med på deres rejser. [Internett].  videnskab.dk.
• Martens, Jes; Martens, Vibeke Vandrup & Tafjord, Bernt-Egil (2016, 02. mai). Fant 1000 år gammel skatt i gjørma.  Bygdeposten. Vis sammendrag

  Interview om metallsøk på Sem gård i Øvre Eiker, Buskerud

• Martens, Jes; Melheim, Anne Lene; Aannestad, Hanne Lovise & Martinsen, Julian Robert Post (2016). Metallsøking på Sem, Øvre Eiker. Norark.no.
• Martens, Jes & Tafjord, Bernt-Egil (2016, 02. mai). Her var det gull, slott og vikinger.  Drammens Tidende. Vis sammendrag

  Interview angående metallsøk på gården Sem i Øvre Eiker

• Martens, Jes (2015). Vandalerne og Vendsyssel.
• Martens, Jes (2014). Den mystiske førromerske jernalder.
• Martens, Jes (2014). "In Situ bevaring" i pløyelag?.
• Martens, Jes (2014, 18. oktober). Klart for visning av nasjonalskatten.  Trønder-Avisa.
• Martens, Jes (2014). Settlement Archaeology in Scandinavia.
• Martens, Jes (2014). The social organization of the Pre-Roman Iron Age comunities in Northern Europe.
• Martens, Jes & Maixner, Birgit (2014, 07. april). Fant skjulte skatter fra fortiden.  Moss Avis.
• Martens, Jes (2013). Die Siedlungskeramik der Kraghede-Gruppe.
• Martens, Jes (2013). Metallsøking, løsfunn og forskningspotensiale.
• Martens, Jes (2011). Hierarchies in rural settlements. What have we learned? Summary of the conference.
• Martens, Jes (2011). Ingo Lütjens, Archsum LA 65 (Melenknop), Schichtpaket A. Germania.  ISSN 0016-8874.  89, s 361- 364
• Martens, Jes (2011). Jastorf und Jutland - über die Nordgrenze der Jastorf-Kultur.
• Martens, Jes (2010). Bebyggelse og landskap. Norsk bebyggelsesarkeologi. Status og problemer.
• Martens, Jes (2010). Diadems? Some Norwegian Neck Rings and Their Possible South Eastern Relatives.
• Martens, Jes (2010). Mads Runge: Nørre Hedegård. En nordjysk byhøj fra ældre jernalder. Jysk Arkæologisk Selskabs Skrifter 66. Kuml : Årbog for Jysk Arkæologisk Selskab.  ISSN 0454-6245.  s 346- 350
• Martens, Jes & Iversen, Frode (2010). Bebyggelsesarkeologien på Østlandet.
• Martens, Jes (2009). Bebyggelsesarkeologien i Øst-Norge. Status og problemer.
• Martens, Jes (2009). Bevæbning og befæstning i Sjællands og Skånes førromerske jernalder. Vis sammendrag

  Foredraget præsenterede en oversigt over det sjællandske og skånske materiale og satte det i Nordeuropæisk perspektiv. Særlig fokus blev sat på ældre førromersk jernalder hvor man trods et spinkelt materiale allerede aner konturerne af hvad som sker i århundrederne efter Kristi fødsel.

• Martens, Jes (2009). Gran nordre, 79/2, undersøkelser 2003. Varia.  ISSN 1504-3266.  77, s 21- 22
• Martens, Jes (2009). Iron Age Settlement in Scandinavia.
• Martens, Jes (2009). Ny E18 gjennom Vestfold, Bommestad-Langåker, Forprosjekt. Varia.  ISSN 1504-3266.  77, s 22- 23
• Martens, Jes (2009). Odberg nordre, 2115/3. Varia.  ISSN 1504-3266.  77, s 20- 21
• Martens, Jes (2009). Odberg nordre, 2115/3, undersøkelser 2004. Varia.  ISSN 1504-3266.  77, s 52
• Martens, Jes (2009). Ransum 77/3,8, Grytingen 79/1, mfl., 83/1 mfl. Varia.  ISSN 1504-3266.  77, s 19- 20
• Martens, Jes (2009). Rom vestre, 113/3, undersøkelser 2003. Varia.  ISSN 1504-3266.  77, s 21- 21
• Martens, Jes (2009, 11. april). Tapt historie på landsbygda.  Aftenposten.
• Martens, Jes (2009). Tjølling prestegård, 1038/1. Varia.  ISSN 1504-3266.  77, s 20- 20
• Martens, Jes (2008). Erfaringer med jordbundskjemiske undersøgelser i arkæologiens tjeneste.
• Martens, Jes (2008). Klebersteinsbruddet i Kvikne. Et unikt industriminne fra førromersk jernalder. Vis sammendrag

  Klebersteinsbruddet i Kvikne er ikke bare leverandør av høykvalitetskleber til rekonstruksjonen av middelalderkatedralen i Trondheim men også et unikt industriminne fra førromersk jernalder - en periode vi vet lite om i Norge.

• Martens, Jes & Kwiatek, Karol (2008). Interactive photographic panoramas. A low cost method for dissemination of archaeological investigations.
• Martens, Jes; Kwiatek, Karol; Woolner, Martin & Standing, Simon (2008). Interactive Panoramas and 3D Modelling Based on Panoramas.
• Martens, Jes (2007). Aasmundrød, 145/1. Varia.  ISSN 1504-3266.  62, s 24- 24
• Martens, Jes (2007, 25. april). Arkeologer med radarblikk.  Sandefjords Blad.
• Martens, Jes (2007). Austein, 4005/1. Varia.  ISSN 1504-3266.  62, s 25- 25
• Martens, Jes (2007). Borremose - Zentralplatz oder Herrenhof?.
• Martens, Jes (2007). Bøe søndre, 98/47. Varia.  ISSN 1504-3266.  62, s 62- 62
• Martens, Jes (2007). Ekeberg vestre, 5/1. Varia.  ISSN 1504-3266.  62, s 61- 62
• Martens, Jes (2007). Gran nordre, 79/2. Varia.  ISSN 1504-3266.  62, s 64
• Martens, Jes (2007). Huseby, 1032/21. Varia.  ISSN 1504-3266.  62, s 25- 25
• Martens, Jes (2007). Kaupang nordre, 1029/5 m.fl. Varia.  ISSN 1504-3266.  62, s 24- 25
• Martens, Jes (2007). Kaupang søndre, 1012/23 m.fl. Varia.  ISSN 1504-3266.  62, s 63- 63
• Martens, Jes (2007). Kjølberg søndre, 609/3. Varia.  ISSN 1504-3266.  62, s 13- 13
• Martens, Jes (2007). Kullerød, 34/2, 7. Varia.  ISSN 1504-3266.  62, s 24- 24
• Martens, Jes (2007). Lamøen, 1030/1. Varia.  ISSN 1504-3266.  62, s 63- 63
• Martens, Jes (2007). Lunde, 1031/1. Varia.  ISSN 1504-3266.  62, s 63- 63
• Martens, Jes (2007). Løve mellom, 1045/3. Varia.  ISSN 1504-3266.  62, s 64
• Martens, Jes (2007). Raastad nordre, 4/1. Varia.  ISSN 1504-3266.  62, s 26- 26
• Martens, Jes (2007). Rom vestre, 113/6, undersøkelser 2001. Varia.  ISSN 1504-3266.  62, s 24- 24
• Martens, Jes (2007). Solli, 4046/5. Varia.  ISSN 1504-3266.  62, s 62- 62
• Martens, Jes (2007). Undrum nordre mfl. Varia.  ISSN 1504-3266.  62, s 61- 61
• Martens, Jes (2007). Våle prestegård, 84/115. Varia.  ISSN 1504-3266.  62, s 25- 26
• Martens, Jes (2007). Østby nordre, 1037/36. Varia.  ISSN 1504-3266.  62, s 62- 63
• Martens, Jes; Gustafson, Lillian & Lislerud, Anette (2007). Nannestad prestegård, 27/1. Varia.  ISSN 1504-3266.  62, s 51- 53
• Martens, Jes & Marstein, Niels (2007, 25. april). Arkeologer uten spate og skje.  Østlandsposten. Vis sammendrag

  Demonstrasjon av bruk av georadar (GPR) og magnetometer ved arkeologisk prospeksjon

• Martens, Jes & Marstein, Niels (2007, 24. april). Arkeologiske funn uten graving. [TV].  NRK Østafjells. Vis sammendrag

  Presentasjon av markradar og kartering med magnetometer i arkeologiens tjeneste.

Sjå alle arbeida i Cristin